Vold i media kan føre til høyere toleranse for vold og mindre sympati med voldsofre, skriver forskere. Gjelder det samme for metall med voldelige tekster?(Illustrasjonsbilde: Tiziano Cardaci, Shutterstock, NTB scanpix)
Vold i media kan føre til høyere toleranse for vold og mindre sympati med voldsofre, skriver forskere. Gjelder det samme for metall med voldelige tekster?(Illustrasjonsbilde: Tiziano Cardaci, Shutterstock, NTB scanpix)

Blir folk aggressive av å høre på death metal?

Forskere har spilt death metal med grusomme tekster for folk for å se hvordan de reagerer.

Publisert
  • I've had one desire since I was born; to see my body ripped and torn.

Slik starter teksten i sangen som ble brukt i forskningsekperimentet. Kannibal-tematikken i låta Eaten av death metal-bandet Bloodbath overlater ikke mye til fantasien.

Her kan du høre låta selv:

Men verken denne – eller grufulle tekster i andre sjangre – inspirerer til aggresjon og vold.

Det konkluderer forskerteamet fra Maquaire University Music Lab ved the Australian University i Sydney med. De brukte denne låta i en psykologisk test.

Studien, som er publisert i tidsskriftet Royal Society Journal Open Science, er del av et større forskningsprosjekt om hvordan musikk påvirker følelsene våre.

I forskningen på metall tar forskerne opp hvordan det å se og høre på voldelige medier kan forårsake en økning i aggressive følelser og tanker, samt fysisk aggressivitet.

Forskerne skriver også om bekymringer for at vold i mediene kan føre til mindre kroppslige og følelsesmessige responser til situasjoner med vold: Mindre hjelpsom oppførsel, nedsatt sympati for voldsofferet, og høyere toleranse for voldshandlinger.

Eksperimentet med death metal viste derimot at metall-fans ikke blir mindre følsomme og påvirkelige av voldelige bilder enn andre.

Hvordan sjekke menneskers følsomhet overfor vold?

Forskerne brukte et klassisk psykologisk eksperiment, som de mener kan si noe om folks underbevisste responser og reaksjoner.

De inviterte 32 metallfans og 48 folk som ikke hørte på denne typen musikk. Disse skulle høre på enten metall eller pop, samtidig som de så på ubehagelige og voldelige bilder.

Yanan Sun, hovedforskeren bak studien, forklarer til BBC News at målet med prosjektet var å måle i hvilken grad deltakernes hjerne la merke til de voldelige bildene.

For å teste påvirkningen av ulike typer musikk, brukte de også en låt som de mente representerte noe helt annet enn death metal: Happy av Pharrell Williams.

Den kan du høre her:

Alle deltakerne hørte på Happy eller Eaten gjennom høretelefoner, samtidig som de ble vist bilder – ett til hvert øye. Ett av bildene viste vold, for eksempel at noen ble angrepet på gata. Det andre bildet viste noe ufarlig – for eksempel en gruppe som gikk nedover en gate.

Sun forklarer at eksperimentet førte til en såkalt binokulær rivalitet: En situasjon der øynene konkurrerer om hvilket bilde som skal observeres. Når mennesker utsettes for et nøytralt og ett voldelig bilde, har de en tendens til å fokusere mest på det voldelige bildet.

– Hjernen vil forøke å kartlegge dette. Det er muligens en biologisk forklaring på det, ettersom det er en trussel, forklarer Bill Thompson, en annen av forskerne bak studien.

Eksperimentet viser at metallfans fikk den samme reaksjonen av vold som de andre.

­– Hvis fans av voldelig musikk ble mindre følsomme mot vold, som er det mange foreldre, religiøse grupper og sensurister er bekymret for, så ville de ikke vise den samme forstyrrede reaksjonen. Men fansen viste den samme forstyrrede reaksjonen ved å se på disse voldelige bildene, som de som ikke var fans av musikken.

Thompson mener at funnene kan berolige foreldre og religiøse grupper som var bekymret for voldelig musikk.

Musikkens funksjoner må settes i kontekst

Nina Nielsen er stipendiat ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Hun mener at funnene i studien ikke er særlig overraskende.

– Disse funnene vil ikke overraske fans, musikkvitere eller noen andre som har et seriøst forhold til denne typen musikk, sier hun til forskning.no.

Nielsen mener at det uansett er umulig å påvise hvordan musikken påvirker oss på denne måten, og at selve studien fremstår som litt flåsete.

– Studien kan muligens si noe om hjernebølger og fysisk målbar kognitiv respons, men det sier likevel lite om hvordan musikken kan fungere i de sosiale miljøene, og det er jo der vold, som det skrives om her, kan oppstå, sier hun.

– Musikk har veldig mange forskjellige sosiale funksjoner, men poenget er jo at disse funksjonene er menneskeskapte. Ut ifra assosiasjoner, erfaringer, miljø og musikkultur. Det har mindre med hvordan musikken klinger å gjøre enn man kan få inntrykk av her, sier hun.

Nielsen sier at menneskers musikkoppfattelse handler om assosiasjoner, og hvilke funksjoner musikken har i en kontekst. En kan altså ikke bare lytte til en tilfeldig metall-låt, og tenke at den skal påvirke oss på en bestemt måte.

– Det handler veldig ofte om identitetsbygging. Om å skape en tilhørighet som er utenom det konforme. Det er klart at en kan bruke musikk som identitetsbærer i miljøer der vold er vanlig, men det betyr likevel ikke at musikken maner til det, sier hun.

Vi evaluerer og tolker inntrykkene

Hun siterer første setning fra forskningsartikkelen: “It is suggested that long-term exposure to violent media may decrease sensitivity to depictions of violence”.

– Dette premisset har gjenklang av det en kaller the hypodermic needle theory eller magic bullet theory, som fikk gehør på 40-tallet, sier Nielsen.

Teorien går ut på at massemediene har en direkte, umiddelbar og kraftfull effekt på publikum. Tilhengerne av teorien mente dermed at massemediene har en kraftig og direkte påvirkning på menneskers atferd, og at de sitter med makt til å føre publikum dit de vil.

Nielsen forteller at denne teorien ble forkastet for lenge siden og nyere vitenskap viser at vi ikke er så lett påvirkelige som hypodermic needle-teorien skulle ha det til.

– Det er ikke sånn at vi er åpne sluser som bare tar imot og blir direkte påvirket av det vi får inn. Vi evaluerer, forhandler og tolker inntrykk hele tiden. Jo flere inntrykk vi har, jo flere assosiasjoner vi sitter med og jo mer mangfoldige påstander vi hører, jo mer komplekst vil bildet bli, sier hun.

Musikk på godt og vondt

– Det er nok en del folk utenfor miljøene, eller som ikke selv hører på black metal, som har en idé om at denne typen musikk fører til vold eller aggresjon. Det er en myte, og har lenge blitt omtalt som det. Det avkrefter denne studien også.

Selv om klingende musikk i seg selv ikke maner til vold, kan det likevel brukes som et fremprovoserende verktøy.

– Det er klart at det finnes miljøer og gjengkulturer, der en oppfordrer til vold gjennom musikk, sier hun.

Hun nevner musikksjangeren drill, som du kan lese mer om i denne saken fra The Guardian. Denne musikken har blitt brukt av gjenger i deler av London.

– Der ser en at musikken har en funksjon. Det går rett og slett på at gjengmedlemmer vil provosere folk fra andre gjenger. Der har det blitt begått drap hvor musikk har vært tydelig involvert. Men her er det jo heller ikke hvordan musikken låter som er skadelig, men hvordan den blir brukt, avslutter Nielsen.

Referanse:

The Royal Society Publishing: Implicit violent imagery processing among fans and non-fans of music with violent themes. Yanan Sun, Xuejing Lu, Mark Williams and William FOrde Thompson. 13. mars, 2019, doi: https://doi.org/10.1098/rsos.181580