Det er akkurat når musikken etterlater et «hull» der du forventer et trommeslag at kroppen setter i gang med å danse. (Foto: Rawpixel, Microstock)
Derfor gir Pharrells musikk deg lyst til å danse
Vi vil danse til trommerytmer som gir plass til dansetrinnene, viser dansk forskning.
De fleste har nok merket lyden av en pulserende stortromme ved diskotekets dansegulv. Hvis det er noe som kan få oss mennesker til å bevege kroppene våre på en mer eller mindre rytmisk måte, så er det en god, stabil beat. Men hva er egentlig den optimale dansebeaten?
En ny studie viser at beaten bør inneholde såkalt synkopering, hvor noen av elementene en gang i mellom rykker ut av de forventede rammene.
– Vi foretrekker en beat som lever opp til forventningene våre, men samtidig ikke blir altfor forutsigbart. Det gjelder for eksempel funk, hiphop og techno, mens frijazz kan bli for komplekst til at man kan finne rytmen, sier Maria Witek, postdoktor ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab og forskningsgruppen Music In The Brain ved Aarhus Universitet.
Rom til dansetrinn
Det er akkurat når musikken etterlater et hull der du forventer et trommeslag at kroppen setter i gang.
– En av teoriene er at vi får lyst til å fylle ut de hullene som synkoperingen skaper. Og det gir lyst til å bevege oss spontant, sier Witek.
Eksempler på musikk med slik rytme er Pharrell Williams' hit Happy og James Browns Sex Machine.
Samtidig viser undersøkelsen at det er viktig at en trommerytme til en viss grad lever opp til forventningene våre. Ellers vet man ikke hvilken beat man skal danse til.
– Hvis man ikke har en grunnrytme med et forutsigbart mønster, mangler som er en felles referanseramme å danse til. Derfor vil vi gjerne ha musikk som ikke bryter fullstendig med våre rytmiske forventninger, sier Witek.
Akkurat passe
Fakta:
Dans og musikk har kanskje bundet forfedrene våre tettere sammen som gruppe, og det ga dem en overlevelsesfordel.
– Musikk og dans har en prososial effekt. Det skaper samhold i en gruppe. Det kan ha vært en fordel for forfedrene våre, som har levd i grupper gjennom mange tusen år. De måtte arbeide sammen for å skaffe mat og holde fiender på avstand, sier Maria Witek.
Forskergruppen fra Aarhus Universitet fikk 60 frivillige fra hele verden til å lytte til en rekke trommebeater.
Deltakerne skulle vurdere, på en skala fra en til fem, hvor godt de likte den og om de fikk lyst til å danse. Samtidig spurte forskerne hvor godt de generelt likte å danse.
Resultatet var at den optimale dansebeaten har en middels kompleksitet – mellom en helt enkel rytme og rytme med uforutsigbare skifter.
Mange flere faktorer
Selv om rytmen er viktig, er det mange andre ting som må stemme før musikk slår an, mener Maria Witek.
– Musikk er selvfølgelig mange andre ting enn rytme. Stilen i lyden, vokalens klang og de assosiasjonene man får, er også avgjørende. Dessuten viser forskning at vi får mest lyst til å danse når vi har hørt musikken før, sier Witek.
Undersøkelsen leverer altså ikke en oppskrift på den gode dansehiten. Men forskerne skal nå studere hvordan forskjellige kulturelle grupper reagerer på forskjellige typer rytmer.
Ønsker du å delta i forskernes neste forskningsprosjekt, kan du klikke her.
Referanse:
Maria A. G. Witek m.fl.:Syncopation, Body-Movement and Pleasure in Groove Music,Plos One, 2014, Doi:10.1371/journal.pone.0094446
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
