Inn en lang gang og bak en pjuskete elg stikker hodet til zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand frem blant lagerhyllene.

– Her står den, ja, forteller han og peker inn mellom en veltet gorilla og en bjørn.

Skjeløyd tiger

Når universitetsmuseet i Bergen gjenåpner er omtrent halvparten av dyrene i utstillingene nyinnkjøpte. I tillegg flytter flere av de gamle dyrene tilbake. De har blitt fjonget opp etter alle kunstens regler, med alt fra nye, mer livaktige øyne til ekstra pels.

Faglig ansvarlig for oppussingen av museet har brukt mye av den siste tiden på å fortelle om hvor flott både bygget og dyrene har blitt. Men i dag har han sagt ja til å vise frem noen av dem som gjemmes bort.

For det finnes dyr som selv ikke universitetets dyktige konservatorer kunne redde. Og nå står Lislevand foran et av dem.

– Det er ikke sikkert at den som stoppet ut denne visste så godt hvordan en levende tiger ser ut, kommenterer han tørt.

Det over hundre år gamle kattedyret står fast i et merkelig, stille skrik. Det er vanskelig å møte rovdyrblikket, for øynene speider tomt ut i to helt ulike retninger, og pelsen er mistenkelig fargesterk. Den ser nesten ...

– Ja, den er spraylakkert, bekrefter Lislevand.

Byttet bort hvaler

Da Bergen museum åpnet i 1867, var behovet stort for dyr til utstillingene, og det foregikk en hektisk innkjøpsprosess. Museet hadde en fordel i at det kunne tilby hvalskjeletter i bytte mot dyr fra andre museer. I tillegg handlet bergenserne med egne firma som spesialiserte seg i handel med utstoppede dyr.

Men det har skjedd noe med kvaliteten på utstoppede dyr de siste 150 årene. Der dagens preparanter vanligvis begynner med hele den frosne dyreskrotten og har omfattende bildemateriale til hjelp, hadde datidens preparanter dårligere arbeidsvilkår. Ved hjelp av halvgode illustrasjoner fra felten skulle de forvandle dyreskinn fra fjerne strøk til livaktige utstoppede dyr.

– Det hendte nok at de måtte tippe litt. Dessuten fantes det da som nå både gode og dårlige preparanter. Det er nok ikke alle dyrene våre som er gjort av de beste fagfolkene, forteller Lislevand.

For den stakkars tigeren tror han at problemet er en kombinasjon av dårlig utgangspunkt og gradvis forfall.

– Den ligner jo strengt tatt ikke på en tiger, sier han.

Mord på moten

Opp en trapp og inn blant flere hyller står en leopard med vilt blikk og flekker tenner. Se bildet øverst i saken.

Ifølge Lislevand er det spesielle uttrykket en vanlig feil ved gamle utstoppede rovdyr.

– De var veldig opptatt av å få vist frem tennene. Det var nok en motegreie at rovdyrene skulle ha et morderisk utseende. Men resultatet blir at disse dyrene har helt unaturlige ansiktsuttrykk som ofte blir litt komiske, sier han.

Heller ikke et piggsvin noen hyller bort har fått slippe unna. I en pussig grimase vrenger den opp leppene for å vise en spiss tanngard og litt vattaktig fyll som tyter ut fra innsiden.

– En annen tendens er det vi kaller overstopping. Det får dyrene til å se nærmest oppblåste ut. Litt av kunsten til en god preparant er å vite når man skal stoppe, forteller Lislevand.

Uelegant gaupe

– Målet er jo at dyrene skal se ut som om de er live, forteller Lislevand mens han leter frem det som skal forestille en gaupe i vinterpels.

Det en gang så elegante kattedyret ligner mest på en manisk teddybjørn, der det står på en gren og gaper.

– Det er vel ingen som ville funnet på å kalle dette dyret elegant og grasiøst. Og i tillegg til den merkelige posituren og ansiktsuttrykket ser vi at øreduskene til dyret er slitt bort over årenes løp, sier han og peker.

Mange av dyrene som aldri får flytte hjem igjen, har forfalt på grunn av dårlige forhold i utstillingene.

– De er preget av tidens tann. Skinn og fjær er bleket av lyset og mange har sprukket opp i sømmene som et resultat av hyppige vekslinger i temperatur og luftfuktighet, forteller Lislevand og viser bilde av en ny gaupe på museet. Den ser ut som om den tilhører en annen art enn sin slektning på lageret.

Heldigvis blir forholdene for de nye og de nyoppussede dyrene langt bedre. De drøyt 100 nye pattedyrene, med en overvekt av smågnagere, spissmus og flaggermus, rundt 100 nye fugler og en lang rekke nye insekter og sjødyr kan se frem til et bedre etterliv enn sine forgjengere.

– Nå skal utstillingene vise hvordan dyrene ser ut og oppfører seg på en skikkelig måte, sier Lislevand.

Se video fra museets lager for etterlatte dyr:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Veggedyr levde samtidig med dinosaurene

Forskere roper varsko om sebrafiskforsøk

Genfunn gir håp til underernærte barn