Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Forskere har tidligere trodd at veggedyr oppstod for 50 millioner år siden. Nå viser det seg at det trolig er 100 millioner år siden. (Illustrasjonsfoto: 7th Son Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Veggedyr levde samtidig med dinosaurene
– Vi ble overrasket over å finne ut at dyregruppen er dobbelt så gammel som vi hittil har trodd, sier forsker.
Selv om mennesker og veggedyr lever tett sammen, har vi hittil visst lite om hvordan slektstreet deres ser ut.
Men det er det slutt på.
I et forskningsprosjekt som har spent seg over 15 år har forskere fra hele verden samlet inn veggedyr for å forstå de små parasittene.
100 millioner år gamle
Tidligere har forskere trodd at veggedyrene oppstod samtidig med flaggermus, og at de derfor er omtrent 50 millioner år gamle.
– Men nå har analysene våre vist oss at veggedyrene er dobbelt så gamle, og har fantes i hele 100 millioner år, sier Steffen Roth fra Universitetsmuseet i Bergen.
Roth har ledet forskningsprosjektet, og studien ble nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.
Forskerne ble overrasket over å finne ut at veggedyrene altså levde samtidig med dinosaurene.
– Det betyr at de må ha hatt verter som i dag er ukjente for oss. Det kan dreie deg om formoren til flaggermus eller kanskje et tidlig pattedyr, sier Roth.
Er stor gruppe internasjonale forskere har bidratt, og Roth har selv klatret i huler på Borneo, i Texas og i Mexico for å samle inn veggedyr.
– Det finnes over 100 arter, og vi har vært i Europa, Sør-Amerika, Nord-Amerika, Sørøst-Asia og Afrika for å samle inn individer. Fordi de fleste veggedyr bruker flaggermus og fugler som verter, måtte forskerne saumfare hulevegger for å finne de nattaktive dyrene, forteller han.
Regner genetisk avstand om til tid
Forskerne har gjort genetiske analyser av veggedyrene de har samlet inn for å fastslå hvor gammel gruppen er. I tillegg til nyinnsamlede individer har de også analysert fossiler av søstergrupper til veggdyrene.
– Da kan vi regne den genetiske avstanden mellom artene om til tid og estimere når slektstreet til veggedyrene har forgreinet seg. Slik kan vi finne ut hvor gammel arten er, sier professor Endre Willassen ved Universitetsmuseet i Bergen, som også har deltatt i studien.
Han har analysert DNA fra mer enn tretti veggedyrarter for å forstå slektskapsforholdene mellom artene og deres forhold til mennesker.
Flere kan få smak på mennesker
Det er hovedsakelig to arter av veggedyrene som bruker mennesker som vertsdyr.
– Tidligere har man trodd at den ene typen levde på Homo sapiens mens den andre først levde med Homo erectus, og byttet til Homo sapiens da Homo erectus døde ut, forteller Roth.
I så fall ville veggedyrene hatt samme historie som kroppslus. Men studien viser at teorien ikke stemmer, da veggedyrene delte seg lenge før menneskene befolket jorden. De to viktigste artene som suger blod fra mennesker, det vanlige veggedyret og det tropiske veggedyret, er altså mye eldre enn menneskearten.
Men at menneskene vil fortsette å leve tett med veggedyrene, det er forskerne sikre på.
– Noen veggedyr er spesialister, og lever bare på en art, mens andre er generalister. Analysene våre viser at veggedyr har utvidet antall type vertsdyr flere ganger i historien, forteller Roth.
Det er derfor ikke usannsynlig at flere av de mer enn 100 artene kan få smak på menneskeblod i fremtiden.
– Men da snakker vi flere generasjoner frem i tid, sier han trøstende.
Referanse:
Roth, S. m.fl: Bedbugs Evolved before Their Bat Hosts and Did Not Co-speciate with Ancient Humans. Current Biology (2019). (sammendrag)
