Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

– Her er det først og fremst ansiktsuttrykket som har blitt snålt, sier ornitolog og førsteamanuensis Terje Lislevand om denne utstoppede leoparden. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
– Her er det først og fremst ansiktsuttrykket som har blitt snålt, sier ornitolog og førsteamanuensis Terje Lislevand om denne utstoppede leoparden. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Møt dyrene som aldri får flytte hjem igjen

Når Universitetsmuseet i Bergen åpner 14. oktober får ikke alle utstoppede dyr være med.

Publisert

Inn en lang gang og bak en pjuskete elg stikker hodet til zoolog og førsteamanuensis Terje Lislevand frem blant lagerhyllene.

– Her står den, ja, forteller han og peker inn mellom en veltet gorilla og en bjørn.

Skjeløyd tiger

Når universitetsmuseet i Bergen gjenåpner er omtrent halvparten av dyrene i utstillingene nyinnkjøpte. I tillegg flytter flere av de gamle dyrene tilbake. De har blitt fjonget opp etter alle kunstens regler, med alt fra nye, mer livaktige øyne til ekstra pels.

Faglig ansvarlig for oppussingen av museet har brukt mye av den siste tiden på å fortelle om hvor flott både bygget og dyrene har blitt. Men i dag har han sagt ja til å vise frem noen av dem som gjemmes bort.

For det finnes dyr som selv ikke universitetets dyktige konservatorer kunne redde. Og nå står Lislevand foran et av dem.

– Det er ikke sikkert at den som stoppet ut denne visste så godt hvordan en levende tiger ser ut, kommenterer han tørt.

Det over hundre år gamle kattedyret står fast i et merkelig, stille skrik. Det er vanskelig å møte rovdyrblikket, for øynene speider tomt ut i to helt ulike retninger, og pelsen er mistenkelig fargesterk. Den ser nesten ...

– Ja, den er spraylakkert, bekrefter Lislevand.

En gang i museets historie fant noen ut at denne tigeren måtte males. Spørsmålet er om vedkommende hadde sett en ekte tiger noen gang. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
En gang i museets historie fant noen ut at denne tigeren måtte males. Spørsmålet er om vedkommende hadde sett en ekte tiger noen gang. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Byttet bort hvaler

Da Bergen museum åpnet i 1867, var behovet stort for dyr til utstillingene, og det foregikk en hektisk innkjøpsprosess. Museet hadde en fordel i at det kunne tilby hvalskjeletter i bytte mot dyr fra andre museer. I tillegg handlet bergenserne med egne firma som spesialiserte seg i handel med utstoppede dyr.

Men det har skjedd noe med kvaliteten på utstoppede dyr de siste 150 årene. Der dagens preparanter vanligvis begynner med hele den frosne dyreskrotten og har omfattende bildemateriale til hjelp, hadde datidens preparanter dårligere arbeidsvilkår. Ved hjelp av halvgode illustrasjoner fra felten skulle de forvandle dyreskinn fra fjerne strøk til livaktige utstoppede dyr.

– Det hendte nok at de måtte tippe litt. Dessuten fantes det da som nå både gode og dårlige preparanter. Det er nok ikke alle dyrene våre som er gjort av de beste fagfolkene, forteller Lislevand.

For den stakkars tigeren tror han at problemet er en kombinasjon av dårlig utgangspunkt og gradvis forfall.

– Den ligner jo strengt tatt ikke på en tiger, sier han.

Blikket er viktig for å overbevise oss om at utstoppede dyr ser levende ut. Spørsmålet er hva denne uglen formidler med sitt blikk. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
Blikket er viktig for å overbevise oss om at utstoppede dyr ser levende ut. Spørsmålet er hva denne uglen formidler med sitt blikk. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Mord på moten

Opp en trapp og inn blant flere hyller står en leopard med vilt blikk og flekker tenner. Se bildet øverst i saken.

Ifølge Lislevand er det spesielle uttrykket en vanlig feil ved gamle utstoppede rovdyr.

– De var veldig opptatt av å få vist frem tennene. Det var nok en motegreie at rovdyrene skulle ha et morderisk utseende. Men resultatet blir at disse dyrene har helt unaturlige ansiktsuttrykk som ofte blir litt komiske, sier han.

Heller ikke et piggsvin noen hyller bort har fått slippe unna. I en pussig grimase vrenger den opp leppene for å vise en spiss tanngard og litt vattaktig fyll som tyter ut fra innsiden.

I et forsøk på å vise frem piggsvinets rovdyrtenner har preparanten gitt dyret et merkelig uttrykk i ansiktet. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
I et forsøk på å vise frem piggsvinets rovdyrtenner har preparanten gitt dyret et merkelig uttrykk i ansiktet. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

– En annen tendens er det vi kaller overstopping. Det får dyrene til å se nærmest oppblåste ut. Litt av kunsten til en god preparant er å vite når man skal stoppe, forteller Lislevand.

Uelegant gaupe

– Målet er jo at dyrene skal se ut som om de er live, forteller Lislevand mens han leter frem det som skal forestille en gaupe i vinterpels.

Det en gang så elegante kattedyret ligner mest på en manisk teddybjørn, der det står på en gren og gaper.

- Gaupen er et elegant og grasiøst kattedyr. Men det er vel neppe noen som ville ha brukt de ordene om dette eksemplaret, sier Terje Lislevand om denne gaupen i vinterpels. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
- Gaupen er et elegant og grasiøst kattedyr. Men det er vel neppe noen som ville ha brukt de ordene om dette eksemplaret, sier Terje Lislevand om denne gaupen i vinterpels. (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

– Det er vel ingen som ville funnet på å kalle dette dyret elegant og grasiøst. Og i tillegg til den merkelige posituren og ansiktsuttrykket ser vi at øreduskene til dyret er slitt bort over årenes løp, sier han og peker.

Mange av dyrene som aldri får flytte hjem igjen, har forfalt på grunn av dårlige forhold i utstillingene.

– De er preget av tidens tann. Skinn og fjær er bleket av lyset og mange har sprukket opp i sømmene som et resultat av hyppige vekslinger i temperatur og luftfuktighet, forteller Lislevand og viser bilde av en ny gaupe på museet. Den ser ut som om den tilhører en annen art enn sin slektning på lageret.

Kanskje et det savnet etter bølgene den forlot for mer enn hundre år siden som har gitt denne sjøløven det sorgmodige blikket? (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)
Kanskje et det savnet etter bølgene den forlot for mer enn hundre år siden som har gitt denne sjøløven det sorgmodige blikket? (Foto: Torill Sommerfelt Ervik / UiB)

Heldigvis blir forholdene for de nye og de nyoppussede dyrene langt bedre. De drøyt 100 nye pattedyrene, med en overvekt av smågnagere, spissmus og flaggermus, rundt 100 nye fugler og en lang rekke nye insekter og sjødyr kan se frem til et bedre etterliv enn sine forgjengere.

– Nå skal utstillingene vise hvordan dyrene ser ut og oppfører seg på en skikkelig måte, sier Lislevand.

Se video fra museets lager for etterlatte dyr:

De naturhistoriske samlingene

De naturhistoriske samlingene til Universitetsmuseet i Bergen omfatter samlinger innen geologi, zoologi og botanikk.

Museumsbygningen på Muséplass 1 stod ferdig i 1865, og åpnet for publikum i 1867.

Museet ble stengt i november 2013. Da var bygget i svært dårlig forfatning og trengte en omfattende rehabilitering.

Museet gjenåpner 14. oktober 2019, med en rekke nye utstillinger.