Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap.
forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering.
Så stor kan Norges høyeste kjente maurtue ha vært på slutten av 1800-tallet, viser maurforsker Torstein Kvamme:
Maurspråket
[gallery:1]
Feromoner
Maurene fanger opp luktsignalene fra feromonstoffene med følehornene på hodet. Siden de har to følehorn, kan de merke hvilken retning feromonene kommer fra, omtrent som vi med to ører kan høre hvor en lyd kommer fra.
Feromonene produseres flere steder på kroppen til maurene: Giftkjertlene, endetarmen og området rundt, nederst på beina og i en kjertel under buken på hunnene som kalles Doufours kjertel.
Feromoner er også viktige under svermingen. Hunnene lokker hannene til seg med kjønnsferomoner. Når en dronning slutter å legge egg, blir hun drept, eller må forlate kolonien.
Da produserer hun ikke lenger det spesielle feromonet som kjennetegner henne. Dette gir et signal til arbeidsmaurene om at det er på tide å ale fram en ny dronning.
Også mennesker lager feromoner. Ett av dem er androstenon. Det produseres blant annet i testiklene og eggstokkene. Androstenon kan påvirke oss slik at en partner virker mer tiltrekkende.
Lydklipp
Hør maurforsker Torstein Kvamme fortelle om hvordan maur snakker sammen - med lukt, bevegelser og berøring!
