Christiania Telefonselskab, sentral A, 1896.

1890: Revolusjon i kommunikasjon

Multimedia:

På slutten av 1800-tallet kom de første telefonene til Norge. Nå kunne mennesker snakke sammen over store avstander. Maur snakker på andre måter.

5.3 2015 05:00

Så stor kan Norges høyeste kjente maurtue ha vært på slutten av 1800-tallet, viser maurforsker Torstein Kvamme:

 

Maurspråket

Feromoner

Maurene fanger opp luktsignalene fra feromonstoffene med følehornene på hodet. Siden de har to følehorn, kan de merke hvilken retning feromonene kommer fra, omtrent som vi med to ører kan høre hvor en lyd kommer fra.

Feromonene produseres flere steder på kroppen til maurene: Giftkjertlene, endetarmen og området rundt, nederst på beina og i en kjertel under buken på hunnene som kalles Doufours kjertel.

Feromoner er også viktige under svermingen. Hunnene lokker hannene til seg med kjønnsferomoner. Når en dronning slutter å legge egg, blir hun drept, eller må forlate kolonien.

Da produserer hun ikke lenger det spesielle feromonet som kjennetegner henne.  Dette gir et signal til arbeidsmaurene om at det er på tide å ale fram en ny dronning.

Også mennesker lager feromoner. Ett av dem er androstenon. Det produseres blant annet i testiklene og eggstokkene. Androstenon kan påvirke oss slik at en partner virker mer tiltrekkende.

Lydklipp

Hør maurforsker Torstein Kvamme fortelle om hvordan maur snakker sammen - med lukt, bevegelser og berøring!

Forrige kapittel: 1814 - Et samfunn blir til

Neste kapittel: Mauren - en sosialist?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om maur og mennesker

I denne artikkelserien veves to historier sammen – historien om Norges høyeste kjente maurtue og historien om Norge etter 1814.

Hva skiller oss, og hva forener oss?

Del 1:
1814 – En maurodyssé

Del 2:
1765: Hardt arbeid i små kår

Del 3:
1814: Et samfunn blir til

Del 4:
1890: Revolusjon i kommunikasjon

Del 5:
1910: Mauren – en sosialist?

Del 6:
1940: Krig

Del 7:
2000: Nettsamfunn og supersamfunn
 

Samarbeid om maur

Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap. 

forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering.