Det er den amerikanske og franske grunnloven som blåser inn i Rikssalen på Eidsvoll, mener kunsthistorikeren Eivind Torkjelsson. Det første utkastet av maleriet til Oscar Wergeland så ikke slik ut. Der er gardinene trukket for og vinduene lukket.

1814: Et samfunn blir til

Multimedia:

I 1814 ble Grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Denne loven beskrev hvordan det norske samfunnet skulle fungere. Grunnloven ble skrevet og vedtatt av menn. Maurtua har også sine uskrevne lover, men er et kvinnesamfunn.

4.3 2015 05:00

Så stor kan Norges høyeste kjente maurtue ha vært rundt 1814, viser maurforsker Torstein Kvamme.

Maursamfunnet - et kvinnesamfunn

Alle arbeidsmaur er hunner. Hannene har bare en oppgave: Å befrukte dronningmaurene.

Noen maurtuer har én dronning, andre har flere. En tue kan også klare seg uten dronning. Noen arbeidsmaur kan overta jobben, pare seg og legge egg.

Dronninger kan leve over 20 år. Vanlige arbeidsmaur lever kanskje ett år. Hannene dør rett etter parringen eller få uker seinere.

Arbeidsmaurene har sin egen karriérestige. De begynner med å ta vare på larvene og dronningen.

Etter å ha alet fram den første generasjonen arbeidsmaur, blir nemlig dronningen beskyttet så mye som mulig. Hun fôres av arbeidsmaur, og forlater aldri tuen.

Neste trinn på karriérestigen er indretjeneste i tua. Av og til må arbeidsmaurene flytte larver og pupper, fordi de er avhengig av jevn temperatur. De graver også nye ganger, og holder dem ved like.

De eldste arbeidsmaurene drar ut av tua på jakt etter byggematerialer og mat.

Forfremmelsen kan skje ganske brått. Trolig startes den av blant annet av endringer i kosthold, og når andre maur sender ut feromoner. Dette er spesielle signalstoffer som maurene sender ut i lufta.

Kanskje er det feil å bruke ordet forfremmelse. Noen maurforskere mener at de eldste maurene sendes ut på farefulle oppdrag fordi de likevel snart skal dø.

Hør maurforsker Torstein Kvamme fortelle om hvordan maursamfunnet er organisert:

 

Forrige kapittel: 1765 - Hardt arbeid i små kår

Neste kapittel: 1890 – Revolusjon i kommunikasjon

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om maur og mennesker

I denne artikkelserien veves to historier sammen – historien om Norges høyeste kjente maurtue og historien om Norge etter 1814.

Hva skiller oss, og hva forener oss?

Del 1:
1814 – En maurodyssé

Del 2:
1765: Hardt arbeid i små kår

Del 3:
1814: Et samfunn blir til

Del 4:
1890: Revolusjon i kommunikasjon

Del 5:
1910: Mauren – en sosialist?

Del 6:
1940: Krig

Del 7:
2000: Nettsamfunn og supersamfunn
 

Samarbeid om maur

Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap. 

forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering.