De kongelige som styrte Norge, hadde lite med hverdagen i trysiltraktene å gjøre. Annerledes var det for maurdronningen, som snart skulle våkne til liv under restene av en brannherjet skog.

Ut av egget

Maureggene er omtrent en halv millimeter i diameter, og veier et halvt tusendels gram. De har en klebrig overflate, slik at de kan klumpe seg sammen. Det gjør det lettere å flytte dem samlet, hvis fare truer.

Larvene klekkes etter 14 til 24 døgn. De ser ut som små marker. De feller skinnet rundt tre ganger mens de vokser fra én til fire millimeters lengde.

De første larvene blir fôret med en slags næringsrik spyttlignende væske som dronningen skiller ut. Hun legger også noen spesielle egg som det er meningen at larvene skal spise. Seinere generasjoner av larver får den spyttlignende væsken av andre arbeidere, eller de suger ut væske fra insekter og andre mindre dyr som arbeiderne henter inn til tua.

Noen larver får hår. Hårstråene henger seg fast til hverandre, slik at larvene raskt kan flyttes samlet.

Etter 24 til 27 døgn blir larvene pupper. De ser ut som voksbleke maur med beina og antennene foldet sammen mot kroppen. Etter 13 til 28 døgn til krabber de voksne maurene ut av puppene. Da har det gått 8 til 12 uker siden eggene ble lagt.

Først er mauren helt blek og myk, men etter noen få timer blir den mørkere og får hard hud. Maurene har ikke skjelett inne i kroppen. Huden er skjelettet. Det kalles et eksoskjelett.

Forrige kapittel: Starten

Neste kapittel: 1814 - Et samfunn blir til