Multimedia: 1765: Hardt arbeid i små kår
Ikke bare maurene brukte skogen mot slutten av 1700-tallet. Livet i Trysiltraktene var hardt, både for mennesker og maur.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De kongelige som styrte Norge, hadde lite med hverdagen i trysiltraktene å gjøre. Annerledes var det for maurdronningen, som snart skulle våkne til liv under restene av en brannherjet skog.
Ut av egget
Maureggene er omtrent en halv millimeter i diameter, og veier et halvt tusendels gram. De har en klebrig overflate, slik at de kan klumpe seg sammen. Det gjør det lettere å flytte dem samlet, hvis fare truer.
Larvene klekkes etter 14 til 24 døgn. De ser ut som små marker. De feller skinnet rundt tre ganger mens de vokser fra én til fire millimeters lengde.
De første larvene blir fôret med en slags næringsrik spyttlignende væske som dronningen skiller ut. Hun legger også noen spesielle egg som det er meningen at larvene skal spise. Seinere generasjoner av larver får den spyttlignende væsken av andre arbeidere, eller de suger ut væske fra insekter og andre mindre dyr som arbeiderne henter inn til tua.
Noen larver får hår. Hårstråene henger seg fast til hverandre, slik at larvene raskt kan flyttes samlet.
Etter 24 til 27 døgn blir larvene pupper. De ser ut som voksbleke maur med beina og antennene foldet sammen mot kroppen. Etter 13 til 28 døgn til krabber de voksne maurene ut av puppene. Da har det gått 8 til 12 uker siden eggene ble lagt.
Først er mauren helt blek og myk, men etter noen få timer blir den mørkere og får hard hud. Maurene har ikke skjelett inne i kroppen. Huden er skjelettet. Det kalles et eksoskjelett.
Samarbeid om maur
Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap.
forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering.
