Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

Multimedia: 2000: Nettsamfunn og supersamfunn

Rundt år 2000 bandt internett verden tettere og tettere sammen. Maurtuer kan også være sammenkoblet med andre store maurtuer i en supertue.

Multimedia: 1940: Krig

Det er ikke bare mennesker som kriger. Maurkrigene kan være brutale og voldsomme.

Multimedia: 1910: Mauren – en sosialist?

På begynnelsen av 1900-tallet ble arbeiderbevegelsen mektig. Noen har sammenlignet maursamfunnet med det sosialistiske idealet.

UTVALGTE STILLINGER:

Multimedia: 1890: Revolusjon i kommunikasjon

På slutten av 1800-tallet kom de første telefonene til Norge. Nå kunne mennesker snakke sammen over store avstander. Maur snakker på andre måter.

Multimedia: 1814: Et samfunn blir til

I 1814 ble Grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Denne loven beskrev hvordan det norske samfunnet skulle fungere. Grunnloven ble skrevet og vedtatt av menn. Maurtua har også sine uskrevne lover, men er et kvinnesamfunn.

Multimedia: 1765: Hardt arbeid i små kår

Ikke bare maurene brukte skogen mot slutten av 1700-tallet. Livet i Trysiltraktene var hardt, både for mennesker og maur.

Multimedia: 1814: En maurodyssé

Norges høyeste kjente maurtue kan være 250 år gammel, eller kanskje mer. Historien om tua og norgeshistorien kan veves sammen. Men noen ganger rakner veven, for maur og mennesker er både like, og svært forskjellige.

Multimedia: Slik virker digitalradioen DAB

Denne animasjonen forklarer hvordan en DAB digitalradio virker.

Blir filmen bedre med 3D?

Den tredimensjonale effekten tilfører filmopplevelsen lite, mener forskere.

Multimedia: Breforskere med sjelden kalveflaks

VIDEO: Sjeldent opptak av kalvende isbre gjort samtidig med seismisk måling, breforskernes nye verktøy.

Multimedia: Torsken og trålmonsteret

VIDEO: Hvordan gjøre oppholdet i trålen så behagelig som mulig? To forskere ved Havbruksstasjonen nord for Tromsø er på saken.

Multimedia: Kosmiske mysterier og hørselsvern som slankemiddel

I denne ukas podcast får vi høre om fantasieggende, men usikker ny viten om lysene i Hessdalen og universets første øyeblikk, og om hvordan flystøy gir økt magamål.

Multimedia: Vikinger i British Museum og mulig kreftrisiko ved brystimplantat

I ukas podcast snakker vi om en utstilling med vikingfunn fra Norge, og om det kan være en risiko for en sjelden kreftform etter brystimplantat.

Multimedia: Slik virker en brenselcelle

Animasjonen viser forenklet hvordan brenselcellen lager elektrisk energi direkte fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen, uten å gå veien om forbrenning og varme.

Multimedia: Giftjegerne

VIDEO: Er jordbærene trygge å spise? Bioforsk på Ås kan finne giftrester tilsvarende en sukkerbit i et olympisk svømmbasseng. Se hvordan!

Multimedia: Sniffer lystgass i åkeren

VIDEO: Robotbilen kartlegger mengden lystgass som bakterier i jorda slipper ut. Slik får forskerne kontroll på denne kraftige drivhusgassen.

Multimedia: Den ukjente norske oppdageren

VIDEO og PODCAST: Carl Lumholtz reiste alene ut blant Mexicos urfolk på slutten av 1800-tallet. I Norge er han glemt.

Multimedia: Hvordan få god hukommelse

Drikk grønn te, stump røyken og lev sunt er noen av rådene i ukas podcast.

Multimedia: Malaria og tospråklige smårollinger

Hvordan klarer barn å lære seg helt ulike språk? Når har malarimyggen det best? Hør svarene i ukas podcast.

Multimedia: Sunne kolonihager og kortreist mat

Kolonihager er blitt trendy, og kortreist mat er ikke alltid bedre for miljøet.

Multimedia: Stille barn og nye eldre

Stille barn blir oversett i skolen. Den nye generasjonen eldre vil leve livet.

Multimedia: Sjekk ut elbilen Tesla!

VIDEO: Bellonas Martin Hviid Nielsen holder i rattet. Forskning.nos Arnfinn Christensen holder i kamera. Begge får svingt seg.

Multimedia: Varsler elektrisk romvær

VIDEO: Satellitten Cubestar er laget av norske studenter. Den skal overvåke elektronskyer som forstyrrer navigasjon og radiomottaking.

Multimedia: Den mystiske madonnaen

Madonnaen fra middelalderen bærer på hemmeligheter som forskerne ennå ikke har klart å avsløre. Se hva hun skjuler i denne videoen!

Multimedia: Slik virker romradaren

EISCAT er et nettverk av radarer som kartlegger skyene av elektriske gasser som også gir oss nordlyset. Her forklarer vi hvordan EISCAT og framtidsanlegget EISCAT 3D virker.

Multimedia: Slik virker en solcelle

Fra lys til strøm - det høres enkelt ut, men forskere over hele verden strever med å gjøre solcellene billigere og mer effektive. Se hvordan de virker!

Varmen fra dypet

VIDEO: Jo dypere man borer, desto varmere blir det. Denne videoen viser hvordan varme fra jordens indre kan brukes til å lage strøm og husvarme.

Bakgrunn: Se grunn geoenergi

Gardermoen har det, Nydalen i Oslo har det, og mange, mange flere får det. Bakken ser ut som en sveitserost, sier en av aktørene i byggeboomen for å lagre energi i bakken. Se videoen!

Multimedia: Smil – du har et publikum!

Dramapedagog vil ha slutt på at musikere spiller for å vise sin egen perfeksjon. Se hvordan han jobber med musikere som om de var skuespillere.

Bakgrunn: Der sola går ned flere ganger

Stjernehimmelen er full av par, trekantdramaer og enda flere stjerner i tett piruett. Og planetene deres har fargerike solnedganger.

Interaktiv: Ukesquiz - Test dine kunnskaper!

Velkommen til forskning.nos ukesquiz! Hver fredag legger vi ut nye spørsmål, laget av vår egen quizmaster Harald Aastorp. Prøv også storquizen, som gir deg spørsmål fra tidligere quizer!

Interaktiv: Storquiz - Test dine kunnskaper!

Velkommen til forskning.nos storquiz! Denne quizen velger ti tilfeldige spørsmål fra en database på over 250 spørsmål. Spørsmålene er laget av vår egen quizmaster Harald Aastorp. Prøv også ukesquizen, som gir deg ti nye spørsmål hver uke.

Multimedia: Tavlen - en moderne klassiker

NETT-TV: Det enkleste er ofte det beste. Jan Martin Nordbotten, førsteamanuensis ved Matematisk institutt ved Universitetet i Bergen, har tavle og kritt som sitt favorittverktøy.

Multimedia: Multimedia om drivhuseffekten

Denne forenklede klimamodellen forklarer deg hvordan drivhuseffekten virker og lar deg påvirke klimaet på jorda.

Bakgrunn: Multimedia om isbreer

Denne forenklede modellen viser deg hva som får isbreer til å vokse eller krympe. Se bresprekker åpne seg eller breen "kalve" i sjøen. Reguler temperaturen og se hva det gjør med frysing og smelting!

Bakgrunn: Tegnefilm om oljepenger

"Det var en gang en statsminister, og han sa: La oss pøse oljepengene ut over folket!" Slik åpner tegnefilmen om firmaet Askeladden Electronics og oljepengene som ble borte. I dette moderne folkeeventyret drives handlingen framover av at den såkalte handlingsregelen er satt suverent til side. Og hva skjer da?

Bakgrunn: Multimedia om havstrømmer

Havstrømmene er viktige for klimaet, spesielt her i nord hvor vannet i Golfstrømmen varmer opp lufta. Denne multimedia-produksjonen viser deg de viktigste havstrømmene, hva som driver dem og hvordan global oppvarming kan endre dem.

Bakgrunn: Multimedia om jordas klima

Se klimaendringene i de siste 630 millioner år. Følg kontinentenes vandring over jordskorpa og livets utvikling. Les mer om istider og globale katastrofer. I denne multimedia-produksjonen er klimadata samlet i ny innpakning for å gi det store bildet.

Bakgrunn: Mentalmollusken i våre hjerner

Kan en forsker bli angrepet av sitt eget eksperiment? Kan den frodige tegnefilmen "Instituttet" si noe om hvordan en forsker arbeider og hva slags prøvelser som må overvinnes på veien mot ny innsikt, og kanskje ny kjærlighet? Snurr film og se selv!

Interaktiv: Planeten på NRK1 og forskning.no

Planeten - den store fjernsynsserien startet på NRK1 igår. Den rikholdige kunnskapsbanken med multimedia, animasjoner og lenker finner du her på forskning.no.

Bakgrunn: Thoriumreaktoren

Et sikkert kjernekraftverk nesten uten atomavfall? Multimedia-animasjonen viser en mulighet: Energiforsterkeren som først ble lansert av tidligere CERN-direktør og Nobelprisvinner Carlo Rubbia.

Bakgrunn: På jakt etter framtidstorsken

På Kraknes nord for Tromsø ligger Nasjonal avlsstasjon for torsk. Dette er et av verdens mest moderne forskningsanlegg for fiskeavl. Her svømmer framtidas torsk for oppdrett.

Bakgrunn: Slik virker et kjernekraftverk

Prøv deg som ingeniør på et kjernekraftverk! Se nøytroner knuse urankjerner! Forvandle masse til energi og gjør Einstein glad! Men vær forsiktig, ellers utløser du nedsmelting eller eksplosjon i reaktoren ...

Bakgrunn: DAB: Multimedia om digitalradio

DAB er den nye digitale radioen som gir bedre mottaking og renere lyd. Men hvordan virker den? Denne Flash-animasjonen gir deg innblikk i en en ny teknologi som vil ta over for tradisjonell FM-radio.

Bakgrunn: PC-prat

Se hva som skjer når PC´en din kontakter Internett og henter en nettside, for eksempel en artikkel fra forskning.no. Et lynkurs som viser hvordan nettet er skrudd sammen, og hvordan sensur på nettet fungerer.

Bakgrunn: Fotfolk lager metermål

Menneskefoten var tidlig et lengdemål, men føtter er forskjellige. I denne Flash-filmen får du høre og se hvordan den franske revolusjon også ble en revolusjon for lengdemål, og hvordan meteren ble alle tings mål.

Bakgrunn: Superstoffet karbon

Kan skorpa i en svidd biff bli til framtidas byggestoff for romfly og super-raske PCer? Karbon er en allsidig byggekloss, og her kan du selv dreie og dra 3D-modeller av karbon i flere former.

Bakgrunn: Slik oppstår en tsunami

Animasjonen forklarer hva som egentlig skjedde da flodbølgen ble dannet og gjorde enorme skader i Sørøst-Asia 2. juledag 2004.

Bakgrunn: Slik oppstår årstidene

Hvorfor har jorda årstider? Hva vil skje med årstidene i framtida?

KromoZoom - slik virker arvestoffet

VIDEO: Hvordan deler cellene seg? Hvordan kan gutten Arve få barn når han blir en voksen mann? Vi zoomer inn i cellene hans og finner kromosomer.

Bakgrunn: Blink og brak

Hvorfor buldrer torden, og hvor langt unna var det skumle lynet? Det er ikke bare på landeveien at 1001-1002-1003-regelen kan komme til nytte. Følg forskning.nos lynkurs i torden.

Bakgrunn: Atomo-tomi

"Atom" betyr "udelelig" på gresk. Demokrit og hans lærer Levkippos gav de minste partiklene et navn, 400 år før vår tidsregning. Først 2 300 år seinere lærte menneskene å dele de udelelige i stor skala, og med grufull virkning: Den første atombomben smalt på et testfelt i New Mexico i USA i juli 1945. Og nå vet vi at atomene ikke er minst.

Bakgrunn: Sprut og spenning

Den stakkars katta får 100 millioner volt i halestussen, men hva betyr egentlig "volt"? I "Sprut og spenning" får du søle med vann og teste ut en strømkrets for å lære forskjell på strøm, spenning og motstand.

Bakgrunn: Atomer i arbeid

Å bygge nye superstoffer med atomer, det er nanoteknologi. Alt fra skvettsikre bukser til framtidas PCer og romskip vil bruke nano-stoffer. Nanoteknologi er helt nytt, men også like gammelt som livet selv.

Bakgrunn: Hett og tett

Bittesmå kjærlighetsdramaer mellom tiltrekkende grunnstoffer? Da stemmer kjemien. Andre stoffer avskyr hverandre, og noen har nok med seg selv, nemlig de fisefine edelgassene. Det hele krympes ned til atomenes svar på prestekrage-regla: Elektron-skall ... skall ikke. Velkommen til et annerledes kjemi-laboratorium fra forskning.no.

Bakgrunn: NanoSkopet

Tenk hvis du hadde et mikroskop så kraftig at du kunne se atomene - et nanoskop! Tenk hvis du hadde små armer og kunne bygge med atomene som legoklosser! NanoSkopet er 20 prosent drøm og 80 prosent virkelighet, en reise ned i det aller minste, der forskerne bygger nye superstoffer.