Det er den amerikanske og franske grunnloven som blåser inn i Rikssalen på Eidsvoll, mener kunsthistorikeren Eivind Torkjelsson. Det første utkastet av maleriet til Oscar Wergeland så ikke slik ut. Der er gardinene trukket for og vinduene lukket. (Bilde: Maleri av Oscar Wergeland, fotografert av Erlend Bjørtvedt (CC-BY-SA))
Multimedia: 1814: Et samfunn blir til
I 1814 ble Grunnloven vedtatt på Eidsvoll. Denne loven beskrev hvordan det norske samfunnet skulle fungere. Grunnloven ble skrevet og vedtatt av menn. Maurtua har også sine uskrevne lover, men er et kvinnesamfunn.
Artikkelserien Om maur og mennesker er et samarbeidsprosjekt mellom forskning.no og Norsk institutt for skog og landskap.
forskning.no har ansvar for innhold og utforming. Norsk institutt for skog og landskap har bidratt med faglig assistanse og finansiering.
Så stor kan Norges høyeste kjente maurtue ha vært rundt 1814, viser maurforsker Torstein Kvamme.
Maursamfunnet - et kvinnesamfunn
Alle arbeidsmaur er hunner. Hannene har bare en oppgave: Å befrukte dronningmaurene.
Noen maurtuer har én dronning, andre har flere. En tue kan også klare seg uten dronning. Noen arbeidsmaur kan overta jobben, pare seg og legge egg.
Dronninger kan leve over 20 år. Vanlige arbeidsmaur lever kanskje ett år. Hannene dør rett etter parringen eller få uker seinere.
[gallery:1]
Arbeidsmaurene har sin egen karriérestige. De begynner med å ta vare på larvene og dronningen.
Etter å ha alet fram den første generasjonen arbeidsmaur, blir nemlig dronningen beskyttet så mye som mulig. Hun fôres av arbeidsmaur, og forlater aldri tuen.
Neste trinn på karriérestigen er indretjeneste i tua. Av og til må arbeidsmaurene flytte larver og pupper, fordi de er avhengig av jevn temperatur. De graver også nye ganger, og holder dem ved like.
De eldste arbeidsmaurene drar ut av tua på jakt etter byggematerialer og mat.
Forfremmelsen kan skje ganske brått. Trolig startes den av blant annet av endringer i kosthold, og når andre maur sender ut feromoner. Dette er spesielle signalstoffer som maurene sender ut i lufta.
Kanskje er det feil å bruke ordet forfremmelse. Noen maurforskere mener at de eldste maurene sendes ut på farefulle oppdrag fordi de likevel snart skal dø.
Hør maurforsker Torstein Kvamme fortelle om hvordan maursamfunnet er organisert:
