Innavl i Darwins familie

Charles Darwin var en av de første til å demonstrere negative effekter ved innavl, men fikk selv erfare virkningene av flere generasjoner med søskenbarnekteskap.

Publisert
"Darwin brukte store deler av sitt liv på å bekymre seg over sin families helse, og han var fullt klar over at innavl ikke var bra. (Illustrasjon: iStockphoto)"
"Darwin brukte store deler av sitt liv på å bekymre seg over sin families helse, og han var fullt klar over at innavl ikke var bra. (Illustrasjon: iStockphoto)"

Inngifte i Norge:

Ekteskap mellom personer som er tremenninger eller nærmere beslektet er utbredt i store deler av verden, spesielt i Midt-Østen, Nord-Afrika og Sør-Asia. 

Norge er det eneste land i verden som registrerer slektskap mellom foreldrene hos alle barn som fødes.

I Norge er inngifte mest utbredt blant personer av pakistansk opprinnelse.

Hos førstegenerasjonsinnvandrere fra Pakistan er 43,9 prosent av alle barn født av foreldre som er søskenbarn, og den totale inngifte-andelen er på 54,4 prosent.

Inngifte er også forholdsvis vanlig blant personer med opprinnelse i Tyrkia, Irak, Iran, Sri Lanka, Marokko og Somalia.

Hos de med norsk opprinnelse er 0,1 prosent av foreldreparene søskenbarn og 0,4 prosent tremenninger.

Kilde: fhi.no

En ny studie av Darwin- og Wedgwood-familiene antyder at barna til Charles og søskenbarnet Emma led av flere plager forårsaket av innavl. Paret mistet 3 av sine 10 barn før fylte 10 år.

Studien er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet BioScience.

Bekymret Darwin

Charles Darwin var svært opptatt av sin egen helse, og i helsejournalen han førte kan man lese at han led av hjertebank, kvalme og oppkast, dårlig fordøyelse, luft i magen, svimmelhet, eksem og nummenhet i fingrene, skriver The New York Times.

Etter at han gjorde en studie av innavl hos planter begynte han å bekymre seg for om barna hans hadde dårlig helse nettopp på grunn av at de hadde foreldre som var fetter og kusine, skriver forskerne i studien.

De har satt sammen et slektstre av Darwin- og Wedgwood-dynastiet som strekker seg over fire generasjoner, noe som skal være nok for å regne ut innavlkoeffisienten.

De 25 foreldreparene i dynastiet fikk til sammen 176 barn. Av disse overlevde 155 stykker, mens 21 døde før fylte 10 år.

I konklusjonen av studien skriver forskerne at Charles Darwin bekymret seg med rette, og at hans barns helse sannsynligvis var dårligere på grunn av flere generasjoner med innavl.

"Charles Darwin og sønnen William. (Foto: Wikimedia Common)"
"Charles Darwin og sønnen William. (Foto: Wikimedia Common)"

Likevel var det ikke bare elendighet og sykdom i Darwin-klanen, og det hører med til historien at tre av Charles’ og Emmas sønner ble medlemmer av det prestisjetunge forskningsakademiet The Royal Society og senere slått til riddere.

- Økt sykdomsfare

Gunnar Houge, seksjonsoverlege og spesialist i medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus, sier at sjansene for at sykdomsgener fra to foreldre møtes i et barn øker dersom det er mange tilfeller av innavl i en familie.

- Man sier grovt at hvis søskenbarn uten kjente sykdommer får barn, så dobles sjansen for recessive sykdommer, sier han til forskning.no.

Recessive, eller vikende gener blir kamuflert av dominante gener, og eventuelle feil i disse genene kommer bare til uttrykk i et avkom dersom det arves fra begge foreldrene.

- Vanligvis regner vi med at alle bærer på en feil i rundt 50 gener, og faren oppstår når man får barn med en som har feil i akkurat de samme genene.

Den vanligste recessive sykdommen er cystisk fibrose.

Houge legger vekt på at det er lett å blande statistikk med enkelttilfeller, og at doblingen av faren for sykdommer ved søskenbarnekteskap gjelder for befolkningen som helhet, men på grunn av kompliserte sammenhenger er ikke dette gyldig innenfor den enkelte familie.

- Aldri vanlig i Norge

Jon Pedersen, forskningssjef ved Fafo og sosialantropolog, sier at inngifte, så vidt man vet, aldri har vært vanlig i Norge.

- Det har delvis å gjøre med slektskapssystemet. Den tradisjonelle norske kulturen fra vikingtiden og fremover har hatt et slektskapssystem som er basert på enkeltpersonen, og den gamle nordiske ætten var en gruppe som var spesifikk for hver søskengruppe.

- I en avstamningsgruppe, som man finner blant annet i Midtøsten og Pakistan, er man medlem av en gruppe i kraft at man avstammer fra noen. Det lager en unik gruppe med flere medlemmer, sier han til forskning.no.

Til tross for at vi ikke har noen tradisjon for inngifte her i landet, har medlemmer av kongefamilien vår flere ganger giftet seg innad i familien.

Kong Haakon og dronning Maud var søskenbarn, og det var også Kong Olav og Kronprinsesse Märtha.

Pedersen tror det har å gjøre med et ønske om eksklusivitet.

- Samtidig er det veldig mye enklere å ordne politiske forhold uten altfor mange arvtagere.

Tabu i Norge, vanlig i verden

Etter at Folkehelseinstituttet i 2007 publiserte en forskningsrapport om inngifte i Norge raste debatten om hvorvidt vi skulle forby søskenbarn å gifte seg med hverandre.

Dette til tross for at rapporten konkluderer med at inngifte har liten betydning for norsk folkehelse, og at de fleste barn av søskenbarn er friske.

Pedersen tror vi reagerer så sterkt på dette fordi det er noe alle bryr seg om.

- Ordning av nære relasjoner som ekteskap og barneoppdragelse er noe av det vi bryr oss mest om her i verden, og derfor liker vi nok ikke andres måter å gjøre det på, avslutter han.

Referanser: 

Tim M. Berra et. al., Was the Darwin/Wedgwood Dynasty Adversely Affected by Consanguinity?, BioScience, mai 2010.

Pål Surén et. al, Inngifte i Norge: Omfang og medisinske konsekvenser, rapport fra Folkehelseinstituttet, 2007:2.