En orangutang i oss alle

Det har gått millioner av år. Likevel er fortsatt en del av genmaterialet vårt mer likt orangutangens gener enn andre menneskeapers.

Publisert
Orangutangens genom er kartlagt. (Foto: Perry van Duijnhoven/Carel van Schaik)
Orangutangens genom er kartlagt. (Foto: Perry van Duijnhoven/Carel van Schaik)

Orangutanger og mennesker har gått hver sin vei i minst ni millioner år, dobbelt så lenge som mennesker og sjimpanser.

Likevel er en liten del av arvematerialet vårt mer likt orangutangene enn sjimpansene.

Det overraskende funnet er ett av resultatene fra en fersk kartlegging av orangutangenes gener.

Sympatisk firmenning

De trege, fruktspisende orangutangene er i mange sammenhenger mer sympatiske enn aggressive og bråkete sjimpanseflokker.

De vil antagelig skape mindre trøbbel i et finere middagsselskap.

Men det er lite håp å hente for de som heller vil være i nær slekt med en orangutang enn en sjimpanse.

At en liten del av arvematerialet vårt er mer likt orangutangene, innebærer ikke at vi som art er nærmere beslektet.

- Likhetene skyldes at ulike deler av genomet vårt har ulik historie, sier professor Mikkel Schierup ved Center for Bioinformatikk ved Aarhus Universitet til forskning.no.

Det dreier seg om mindre enn én prosent av genene våre, og dessuten gener som ikke har noen åpenbar funksjon.

Sammenlignet

Et større internasjonalt forskningssamarbeid munnet denne uka ut i den første kartleggingen av orangutangens samlede arvemateriale, eller genom.

I tilknytning til denne kartleggingen har Schierup og kollegaer i Danmark og USA sammenlignet genene til mennesker, sjimpanser, orangutanger og de mer fjerne makakeapene.

Schierup og hans gruppe har publisert sin artikkel i tidsskriftet Genome Research, mens selve genomstudien er publisert i Nature.

Skilte lag

Fortsatt må vi altså forholde oss til at de støyene sjimpansene er våre nærmeste nålevende slektninger.

De nye funnene viser samtidig spor av vår og orangutangenes felles fortid, og kan brukes til å kartlegge denne. De kan hjelpe oss å fortelle når de to greinene på stamtavlen skilte lag.

Schierup og hans kollegaer mener nå at denne splitten skjedde for mellom 9 og 13 millioner år siden.

Samtidig er de styrket i tidligere antagelser om splitten mellom sjimpanser og mennesker, satt til mellom fire og fem millioner år siden.

Dette er omstridt, og mye nærmere oss i tid enn anslagene som har kommet etter de siste nye fossile funnene fra Afrika, der noen paleontologer har ment at sju millioner år er mer korrekt.

Truet

Orangutangene er truet i sitt leveområde i Indonesia. Det finnes to orangutang-arter, en på Sumatra og en på Borneo. En studie fra 2004 anslo at det var 7000-7500 ville individer på Sumatra og 40 000-50 000 på Borneo.

Genomstudien konkluderer med at de to orangutangartene skilte lag for 400 000 år siden, noe som er nærmere i tid enn anslag som har vært gjort tidligere.

Det er håp om at økt kunnskap om orangutangenes gener kan bidra til mer effektive vernetiltak. De ville bestandene av orangutang er truet, blant annet av hogst.

Referanser:

Devin P. Locke et. al.: “Comparative and demographic analysis of orang-utan genomes,” Nature 27. januar 2011.

Asger Hobolth, Julien Y. Dutheil, John Hawks, Mikkel H. Schierup og Thomas Mailund: “Incomplete lineage sorting patterns among human, chimpanzee and orangutan suggest recent orangutan speciation and widespread selection,” Genome Research, published in advance 26. januar 2011. Se sammendrag her.