– Jeg har sagt til dem (Ukraina, red.anm.) at jeg vil ha sjeldne jordartsmetaller til en verdi av 500 milliarder dollar.

Det sa USAs president, Donald Trump, i et intervju med Fox News allerede 10. februar. Han nevnte også «olje, gass og andre ting» under bakken i Ukraina.

Trump mente, i hvert fall da, at dette skulle fungere som en tilbakebetaling for støtten USA har gitt Ukraina under krigen mot Russland.

Siden den gang har det vært forhandlinger mellom USA og Ukraina, og ifølge The Kyiv Independent har de to landene nå inngått en mineralavtale. Hva den inneholder, er fortsatt uklart.

Men hvorfor er Trump så interessert i det som er under bakken i Ukraina? Hvilke råstoffer skjuler seg der, og hva kan de brukes til?

Til forsvar, romfart og elbiler

Trump har også vist stor interesse for Grønlands naturressurser. De to landene har faktisk flere ting til felles under bakken, ifølge en dansk geolog.

– Både Ukraina og Grønland kjennetegnes av store mineralforekomster og har noen av de samme kritiske råstoffene og utfordringene knyttet til å realisere dette forretningsområdet, sier Jakob Kløve Keiding til videnskab.dk.

Han er geolog og sjefskonsulent ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS).

Kritiske råstoffer er viktige for et lands produksjon og økonomi, men har samtidig sårbare forsyningskjeder. 

Ukraina sitter på 22 av de 50 råstoffene som USA har definert som kritiske og som derfor er utpekt som strategisk viktige for landet.

– Ukraina har for eksempel veldig mye grafitt. De har seks prosent av hele verdens grafittreserver. Det samme gjelder litium, hvor de har én prosent av hele verdens reserver, sier Keiding, som har forsket på kritiske råstoffer og forsyningskjedene de inngår i.

Litium er en viktig komponent i batterier til for eksempel elkjøretøyer. Det er også grafitt, som i tillegg brukes i stålproduksjon. Det finnes i hvert fall 19 millioner tonn  litium under Ukraina.

Men det er et annet kritisk råstoff der Ukraina står enda sterkere:

– Titan, som kan brukes i både våpen- og romfartsindustrien fordi det er sterkt og veier lite, sier Keiding.

Allerede mye gruvedrift

Før krigen besøkte han Ukrainas titangruver i Zhytomyr-regionen nær Kyiv i forbindelse med en feltekskursjon. 

– Ukraina står for sju prosent av verdens titanproduksjon, i hvert fall før krigen.  Det er veldig tydelig, når man kjører rundt i området, hvor utrolig stor aktivitet det er i titangruvene.

I tillegg har Ukraina en betydelig utvinning av jern, kull, mangan og uran til kjernekraft.

Nettopp her skiller Ukraina seg fra Grønland, ifølge Keiding. Mineralutvinningen på Grønland er nokså begrenset, og det utforskes områder hvor det ikke tidligere har vært mineralproduksjon. Det kan føre til store funn, men innebærer også høy risiko, forklarer Keiding.

– Det er ekstremt dyrt å starte gruvedrift et nytt sted, og det fører med seg enorm risiko for investorene. Det er tryggere å investere i et land som Ukraina.

Det har også en annen fordel:

– I noen tilfeller vil det også være mulig å utvinne biprodukter i gruver hvor det allerede utvinnes råstoffer. Så det er også en mulig økonomisk fordel.

En vei utenom Kinas dominans?

Det Trump spesifikt har nevnt når han ønsker tilgang til Ukrainas mineraler, er sjeldne jordartsmetaller, en gruppe på 17 grunnstoffer som også anses som kritiske råstoffer. 

Det kan det være en spesiell grunn til, ifølge Keiding.

– Det er ikke en geologisk begrensning på sjeldne jordartsmetaller, for de er slett ikke så sjeldne. Men Kina er styrende både i å utvinne og bearbeide sjeldne jordartsmetaller, også når det gjelder malm utvunnet utenfor Kina.

Kina har rett og slett investert og spesialisert seg så mye i jordartsmetallene at de i dag produserer 68 prosent av de sjeldne jordartsmetallene i verden. Og de raffinerer minst 90 prosent av dem.

– Det gjelder også for eksempel grafitt, hvor Kina er eksperter og dominerende i bearbeidingen, sier Keiding.

Det betyr likevel ikke at USA når og hvis de får tilgang til sjeldne jordartsmetaller i Ukraina, uten videre kan overta Kinas dominans.

– Både USA og EU ønsker å skape en mer forgrenet forsyningskjede for de kritiske råstoffene og redusere avhengigheten av Kina på mineralområdet. Tilgangen til råstoffer under bakken er selvfølgelig viktig, men det alene løser ikke forsyningsrisikoen, med mindre man sikrer seg hele forsyningskjeden, og det er ytterst vanskelig.

Kan Ukraina bli en storleverandør?

Keiding er skeptisk til om Ukraina kan bli en storleverandør av kritiske råstoffer til USA eller andre deler av verden på både kort og mellomlang sikt.

– I enkelte gruver vil driften lett kunne fortsette eller gjenetableres. Men Ukraina er et krigsherjet land, og det kan ta lang tid å gjenopprette gruvedriften, hvis det i det hele tatt er ønske om det fra investorer, sier han.

Og selv om Ukraina har – eller har hatt – en stor produksjon, er det fortsatt mye man ikke vet om mineralene under bakken.

– Ressursanslagene er svært usikre, blant annet for de sjeldne jordartsmetallene i Ukraina.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Havbunnen på 1.500 meters dyp er åpnet for mulig gruvedrift. Hvordan ser det ut der nede?

Sjeldne jordarter fra Telemark skal brukes til å lage supermagneter

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på