Suksesser siden Rio

Selv om det meste peker i feil retning for miljøet, er det enkelte ting som har gått i riktig retning også. Uansett skal det være en viss oppmuntrende verdi i å huske på de gode tingene midt i elendigheten.

Publisert

- Vi ville illustrere suksesser så vel som fiaskoer, for å tilby ekte håp om at verden sakte men sikkert er i ferd med å endre retning. Suksessene signaliserer hardt arbeid fra forskere, byråkrater, forretningsfolk og verdens innbyggere for å respektere og beskytte menneskeheten og økosystemene, sier Heather Creech som leder kunnskapsavdelingen ved Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling.

I anledning det pågående verdenstoppmøtet i Johannesburg (RIO+10) har instituttet listet opp ti punkter med de de mener er suksesser etter Rio i 1992 - i tillegg til listen over ti punkter hvor det åpenbart har gått rett vest. Her er historien om det vi kan prøve å glede oss over:

  suksessene:

1. En ozonvennlig framtid: Ozonlaget kommer seg, og internasjonalt samarbeid har vært en suksess.
2. Mange små og praktiske suksesser: Selv om den internasjonale prosessen siden Rio har gått sakte, er tusenvis av seire vunnet på grassrotnivå.
3. Borgerne kommer: Eksperter, interessegrupper og vanlige mennesker har fått innpass i de politiske prosessene.
4. Bærekraftig utvikling AS: Næringslivet er i ferd med å ta inn over seg sitt store ansvar overfor mennesker, samfunn og miljø.
5. Tilgang på informasjon: Elektronisk kommunikasjon gjør informasjon mer tilgjengelig, og beslutningsprosessene har blitt mer gjennomsiktige.
6. Kunnskap er makt: Vi øker vår forståelse av naturlige systemer, og gjør fremskritt i utviklingen av bærekraftige teknologier.
7. Bildet blir tydeligere: Utviklingen av mer presise indikatorer og regnskapsførsler gir oss et bedre bilde av fremgangen mot, eller tilbakegangen fra bærekraftig utvikling.
8. Kyotoprotokollen: Selv om amerikanerne har gjort en U-sving, og en viss retrett har funnet sted i Bonn, representerer Kyotoprotokollen en milestein på veien til en stabil atmosfære.
9. Gjennomsyring av maktens korridorer: I flere land har prinsippene om en bærekraftig utvikling fått fotfeste i styringsmaskineriet.
10. Andre viktige avtaler:Miljøavtaler som Biosafety Protocol og Stockholm Convention on Persistent Organic Pollutants gir ny beskyttelse.

kilde: International institute for sustainable development

Ozonlaget snart friskere?

Ozonlaget ble tynnere gjennom hele 1990-tallet. Man oppdaget det største ozonhullet noen sinne over Antarktis våren 2000. En nedgang på ti prosent for ozonlaget er registrert over Europa og Nord-Amerika. Likevel mener Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling at historien om ozonlaget er en historie om suksess.

Det kommer til å gå mange år før KFK-gassene forsvinner fra den øvre delen av atmosfæren. De er nemlig meget kjemisk stabile. Men selv om skadene på ozonlaget fortsetter, har utslippene av de skadelige gassene gått drastisk ned. Man forventer at ozonlaget snart vil begynne å legge på seg igjen, og være like tykt som før KFK rundt år 2050. Det var Montrealprotokollen fra 1987 som gjorde susen. Men problemet er ikke over enda:

- Det er nødvendig at man forplikter seg til å fase ut produksjonen av HKFK-gassene også, som ble introdusert som mindre skadelige alternativer til KFK-gassene. Montrealprotokollen sier at dette skal skje innen 2030 i industriland, og 2040 i utviklingsland, fremhever IISD.

En annen trussel mot ozonlaget er utslipp av nitrogenoksid fra jetfly i den lavere stratosfæren. Den kommersielle flytrafikken vokser raskt, og vi trenger renere flyvemaskiner. I tillegg må man komme det svarte markedet for KFK-gasser til livs.

Små seiere

Selv om verdens forskjellige styresmakter har beveget seg med sneglefart mot forandringer i riktig retning, mener IISD at det har gått mye fortere på det lokale plan.

Mer enn 6 000 initiativ i over 100 land har blitt satt i gang under Lokal Agenda 21, og i lokale styresmakter i industriland har vært flinkere til å sette i gang bærekraftige praksiser (energieffektivisering, resirkulering, osv). Flere hundre byer har gått inn i løse koalisjoner som European Sustainable Cities and Towns Campaign (ESCTC), Cities for Climate Protection eller WHOs Health Cities Program. I tillegg har den frivillige sektoren spilt en viktig rolle - for eksempel gjennom å få i stand vern av truede habitater.

I utviklingsland har mindre organisasjoner for rettferdig handel bidratt med kontakter med rike nasjoner, og til sammen spiller de små initiativene en stor rolle, mener IISD.

NGOene får plass rundt bordene

Tåregass og opprørsstyrker var bakteppet for WTO-møtet i Seattle i 1999, som i dag blir oppfattet som en fiasko. Men samtidig kan møtet ha markert et vendepunkt for hvordan World Trade Organization (WTO) og andre internasjonale politiske fora går fram.

Siden Rio 1992 har det sivile samfunn gjort sitt inntog i de internasjonale politiske prosessene. Før ropte “NGOene” (Non-Governmental Organizations:http://www.ngo.org/index2.htm) til beslutningstagerne gjennom vinduene, nå sitter de rundt møtebordene. Resultatet er at antallet organisasjoner har vokst fra 6 000 i 1990 til mer enn 26 000 i år.

I tillegg til at styresmaktene får lytte til grasrota, er de også i ferd med å bli mer og mer avhengige av kunnskapen NGOene kan bringe til bordet. Et av resultatene er brede allianser av organisasjoner bundet sammen av felles tema.

Etter 1992 har noen land også fått mer miljøvennlige styresmakter med for eksempel miljøministere, og departementer og råd blir opprettet med miljøet som fokus - den bærekraftige tankegangen infiltrerer sakte men sikkert maktens korridorer, mener IISD.

Mot et bærekraftig næringsliv?

Noen rynket på nesen av et næringsliv som begynte å snakke om bærekraftig utvikling tidlig på 1990-tallet, og avfeide det som et markedsføringstriks. Men i følge Det internasjonale instituttet for bærekraftig utvikling har ideen om at bedrifter kan ha en sosial samvittighet - samtidig som de tjener penger - faktisk fått rotfeste.

Internasjonale programmer som Global Reporting Initiative beskriver i detalj hva slags indikatorer som skal brukes når et selskap snakker om sin sosiale og miljøvennlige oppførsel, og det finnes planer om internasjonale standarder for såkalt corporate social responsibility (CSR), oppsummerer IISD.

Kommunikasjon

Informerte innbyggere er en forutsetning for en bærekraftig utvikling. Ett av de store hindrene for deltagelse har tidligere vært mangelen på informasjon. Internett og mobiltelefonen oppfattes som viktige forbedringer i så måte, og har vært med på å øke antallet informerte mennesker politikerne må lytte til.

Som en konsekvens har de politiske prosessene blitt mer gjennomsiktige, men selv om informasjonen er tilgjengelig, betyr ikke dette at menneskene faktisk har tilgang. 90 prosent av internettbrukerne bor i industriland, og et tilsvarende tall gjelder for mobiltelefonbrukerne.

Vitenskap og teknologi sprenger grenser

Noen av de viktigste internasjonale miljøavtalene gjør stor bruk av bevismateriale som er samlet og analysert av forskere. Den store mengden forskere som ble intervjuet av Klimapanelet representerer for eksempel de beste forskerne fra eksempelvis fysikken, kjemien, geologien og biologien.

I tillegg til å definere problemene, kan forskningen og vitenskapen hjelpe til med å understøtte effektive løsninger. Energieffektive vedovner, tørkeresistente avlinger og mobil internettilgang er noen teknologiske nyvinninger som kan hjelpe. Det kan også forskningen på brenselsceller og bioteknologi. Men bioteknologi er samtidig kontroversielt, og man trenger ikke se lengre enn til kjernevåpen og biologiske våpen for å finne ut at forskning ikke i alle tilfeller er et gode i seg selv.

Miljøet inn i regnskapet?

Indikatorer for hvordan vi ligger an er viktige. Tradisjonelle målemetoder for en nasjons fremgang, som for eksempel bruttonasjonalproduktet (BNP), kan på feil måte tillegge positive verdier til aktiviteter som er uønskelige i et bærekraftig perspektiv. Samtidig ignorerer BNP økologisk og sosial framgang fordi dette ikke har en direkte økonomisk virkning, mener IISD.

Noen økonomer er opptatt av å putte alle kostnadene inn i regnskapet, for bedre å kunne reflektere den sosioøkonomiske og miljømessige virkeligheten. I tillegg finnes det nå indikatorer som ikke har bare med penger å gjøre. Man snakker isteden om ting som trivsel og bærekraftig utvikling.

Kyotoprotokollen

Tross i den siste tidens kontroverser omkring denne avtalen, oppfatter IISD også dette som et tegn på suksess. Klimaproblematikken har kommet ut på den internasjonale agendaen, og dermed også inn i folks hoder.

Kyotoprotokollen kan representerer et landemerke i klimaforandringsprosessen, selv om den bare er noen forsiktige skritt i riktig retning. Protokollen er signert av 159 land, og målene er å redusere utslippene av drivhusgasser til 5,2 prosent under nivået fra 1990. Dette skal oppnås som en gjennomsnitt for perioden 2008-2012.

Men Kyotoprotokollen fikk seg en nesestyver i mars i 2001, da USA (som er den største forurenseren) og president Bush annonserte at de ikke ville ratifisere den. Enda en skuffelse kom fire måneder senere da avtalens parter møttes i Bonn, og ble tvunget til å svekke protokollen for å holde den på skinner. Det gjenstår å se om Kyotoprotokollen blir ratifisert av minst 55 av de 159 partene. Over halvparten må være utviklingsland.