Tareskogen utslettes

Norske forskningsmiljøer krisemobiliseres for å finne årsaken til at sukkertaren nesten er utslettet fra Skagerrakkysten. Situasjonen er mye verre enn man har trodd. - Det haster, sier miljøvernministeren.

se videoklipp

Her kan du se videoklipp av tareskogen før og nå.

Se filmen i QuickTime-format.

Se filmen i Windows Media Player-format.

Kilde: NIVA

En ny undersøkelse viser at sukkertaren nesten har forsvunnet helt fra Skagerrakkysten. Taredøden er mye mer omfattende enn man har trodd tidligere. Årsaken ser ut til å være grumsete vann.

Fra svenskegrensa til Lindesnes er store arealer med sukkertareskog erstattet av nedslammede algetepper. NIVA har undersøkt til sammen 108 stasjoner under vann hvor det tidligere var sukkertare.

Borte ved 90 prosent av stasjonene

- Resultatene viser at sukkertareskogen ikke ble funnet ved 90 prosent av de undersøkte stasjonene. Fortsatt finnes enkelte sukkertareplanter noen få steder, men tareskogen er forsvunnet. Omfanget av sukkertaredøden er mest alvorlig i Telemark og de to Agder-Fylkene, sier assisterende SFT-direktør Trond Syversen.

Undersøkelsen er gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn (SFT).

 
 

 

 
 

- Det haster

Miljøvernminister Knut Arild Hareide avsetter nå to millioner kroner til styrket overvåkning og innhenting av kunnskap om tareskogdøden.

- Det haster med å få kartlagt og analysert omfanget av tareskogdøden og få dokumentert hvilke effekter dette har på det biologiske mangfoldet langs kysten. Jeg gir derfor alle relevante instanser beskjed om å analysere situasjonen og lage en tiltaksplan, sier Hareide.

Den store, skogdannende sukkertaren er en meget vanlig tareart langs hele norskekysten. Endringer i tareskogen vil få konsekvenser for hele kystmiljøet. Fisk og skalldyr som har oppvekst- og leveområder i tareskog vil bli sterkt berørt, og dette vil også få betydning for høstbare arter.

Tett, nedslammet algeteppe

SFT har tidligere varslet om den urovekkende situasjonen langs norskekysten. Gjennom den siste undersøkelsen er det dokumentert at sukkertaredøden er svært omfattende.

Massedøden er ikke synlig på overflaten. I fjøra er det friske og fine tangsamfunn. Fra rundt to meters dyp og nedover er det nå et tett, nedslammet algeteppe av tråd- og buskformede alger og japansk drivtang. Japansk drivtang er en ny art som kom til norskekysten på slutten av 1980-tallet.



Forskerne kan ikke si sikkert hvorfor sukkertaren har blitt borte, men sier at nedslamming er den mest sannsynlige årsaken. Sukkertaren finnes nemlig fremdeles på stasjoner hvor slammet lettere skylles bort av bølger.

- Betydelig innsats nødvendig

De viktigste kildene til partikler i sjøvann er avrenning fra land, langtransporterte tilførsler og algeoppblomstringer. Fra tidligere kjenner vi til at store deler av stortareskogen er borte fra Trøndelag og nordover. Dette skyldes nedbeiting av kråkeboller.

- Det er nødvendig med en betydelig innsats fra mange forskere for å finne årsakene til at tareskogen er i ferd med å forsvinne, heter det i en pressemelding fra SFT.

Vil sette saken på internasjonal dagsorden

Tilsynet har allerede holdt et arbeidsmøte med spesielt inviterte forskere.

- Her fikk vi mange nyttige råd om hvordan vi skal få svar på spørsmål om årsakene til at sukkertaren forsvinner. På nyåret vil vi oppsummere resultater fra møtene på et bredere seminar og sette i gang undersøkelser og analyser, sier Syversen.

- Vi vil også vurdere om kystovervåkningen bør endres for å kunne følge utviklingen bedre, sier miljøvernministeren.

- Først når vi har fått den nødvendige kunnskapen og full oversikt over situasjonen, kan vi avklare om det er nødvendig å styrke arbeidet med å redusere partikkeltilførselen fra arealer i Sør-Norge. Det vil også være nødvendig å sette denne saken på dagsorden internasjonalt, i første rekke gjennom nordsjøsamarbeidet, sier Hareide.

Lenker:

SFT-rapport: Omfang av sukkertaredød på Skagerrakkysten: Toktrapport fra undersøkelser august 2004 (PDF-fil på 681 kB)
Miljøverndepartementet: Strakstiltak mot tareskogdød og nedslamming av havbunnen
SFT: Grumsete vann truer Sørlangskysten
SFT: Grumsete vann i Skagerrak gir mindre liv
SFT: Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge (Kystovervåkingsprogrammet): Årsrapport for 2003 (PDF-fil på 2583 kB)
SFT: Kystovervåkningsprogrammet

Powered by Labrador CMS