Sikkerhetskopierer truede dyrearter

Det britiske prosjektet Frozen Ark er som en moderne og mer prosaisk versjon av Noahs ark: Arvemateriale fra truede dyr i laboratoriefrysere.
28.7 2004 05:00

Prosjektet skal samle inn, bevare og lagre livets kode - DNA og vevsprøver - fra utrydningstruede dyrearter.

Ifølge Natural History Museum, som er med på prosjektet, er dette den første DNA-banken i verden som tilegnes verdens truede dyr.

“Jordens sjette masseutryddelse”

Mange forskere mener dyrearter er i ferd med å forsvinne fra planeten i et meget høyt tempo. Enkelte refererer til denne nedgangen i biodiversitet som Jordas sjette masseutryddelse.


“Den polynesiske tresneglen - partulasneglen - er ombord i den frosne arken. (Foto: Natural History Museum London)”

- Innen de neste 30 årene, regner vi med at 1 130 (24 prosent) av pattedyrartene og 1 183 (12 prosent) av fugleartene vil forsvinne. Sammen med dem forsvinner det genetiske materialet og sjansen til fremtidig vitenskapelig forskning, skriver Natural History Museum i London, i en pressemelding.

En mengde mindre dyr, som insekter, reptiler og edderkopper, balanserer også på kanten av utryddelsens stup.

- I dag er 10 000 dyrearter truet, og vi er utrolig usikre på hvor viktig disse dyrenes rolle er i livets nettverk, sier en av prosjektets ildsjeler, Sir Crispin Tickell, ved Oxford University, til BBC.

Tilpasninger over millioner av år

En art som utslettes, etterlater seg et tomrom i økosystemet, og et bind i livets leksikon blir borte.


“Sabelantiloper. (Foto: Natural History Museum London)”

- Når det siste individet av en art dør, mister vi alle tilpasningene som har samlet seg opp over millioner av år med evolusjon. Det vil være utrolig skjødesløst av oss å tillate at disse tilpasningene går tapt, sier Georgina Mace, ved Natural History Museum, til BBC.

Sikkerhetskopiene av de truede dyreartene skal lagres i en frossen database, som i fremtiden vil kunne benyttes til å bygge kunnskap. Et mer science-fictionaktig scenario er muligheten for å gjenskape utryddede dyrearter.

Mest truede først

Frozen Ark vil bestå av flere laboratoriefrysere rundt om i verden, hvor det biologiske materialet vil bli lagret ved minus 80 grader celsius. Arvestoff fra de mest truede dyreartene skal samles inn først.


“Gul sjøhest, eller Hippocampus kuda. (Foto: Natural History Museum London)”

Den gule sjøhesten, en arabisk sabelantilope, socorroduen og den polynesiske tresneglen var blant artene som fikk sitt DNA frosset ned under mandagens lansering av prosjektet.

Forskerne tar utgangspunkt i rødlisten over truede dyrearter fra IUCN World Conservation Union. Du kan lese mer om de første dyrene som skal inn i databasen ved å følge denne lenken.

- Ubeskrivelig verdi

- Fremgangen innen molekylærbiologi har vært så rask at vi ikke kan forutsi hva slags ekstraordinære ting som kan bli mulige i løpet av de neste tiårene. For fremtidige biologer og naturvernere, og for dyrene de ønsker å beskytte, vil dette globale nettverket ha ubeskrivelig verdi, sier professor Phil Rainbow ved Natural History Museum.

I tillegg til DNA håper folkene bak prosjektet at også sædceller skal lagres. Fra celler er det mulig å lage kloner.

- DNA har blitt bevart 100 000 år i naturen. Under ideelle lagringsforhold kan vi kanskje ta vare på prøvene enda lenger enn det, sier Bryan C. Clarke ved Nottingham University til BBC.

Backup-plan

Frozen Ark støttes også av Zoological Society of London og Institute of genetics ved University of Nottingham. Sikkerhetskopier av sikkerhetskopiene skal lokaliseres ved andre institusjoner, i tilfelle skade eller tap.

- Frozen Ark er ikke et naturverntiltak, men en backup-plan i tilfelle alle de beste naturverntiltakene feiler, sier Clarke.

Lenker:

Natural History Museum: Frozen Ark - The world’s first DNA bank to preserve endangered animals
University of Nottingham: Frozen Ark to preserve DNA of world’s most endangered species
BBC: Frozen Ark to save animal DNA
GuardianUnlimited: Frozen ark to save rare species
Independent.co.uk: Frozen in time: British scientists to store DNA of endangered species for posterity

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse