Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Russlands president Vladimir Putin."
Kyotoprotokollen fastsetter mål for reduksjon av utslipp av drivhusgasser.
Det er ikke klart når nasjonalforsamlingen, eller Dumaen, vil ta opp saken. Ifølge Aftenposten melder en russisk radiostasjon at det kan skje innen årets utgang.
Departementer med tilknytning til miljø skal ha fått tre måneder til å gjennomgå praktiske forhold omkring Russlands forpliktelser under Kyotoprotokollen.
Kan bli debatt
Den russiske statsministeren Mikhail Fradkov har uttalt at det trolig vil bli en heftig debatt om avtalen.
Siden president Vladimir Putins parti Det forente Russland har to tredjedels flertall i Dumaen, tyder det imidlertid på at avtalen vil bli ratifisert uten problemer dersom Putin virkelig ønsker det.
- Vi forstår at dette er en politisk avgjørelse, en avgjørelse som er blitt nødvendig på grunn av visse omstendigheter. Dette er ikke en type avgjørelse vi er glade for å ta, sier presidentens økonomiske rådgiver Andrei Illarinov, ifølge nyhetsbyrået Interfax.
Står og faller med Russlands avgjørelse
Det er usikkert hvorfor Russland har ventet så lenge med å ratifisere Kyotoavtalen.
For at avtalen som ble underskrevet i 1997 skal tre i kraft, må den ratifiseres av minst 55 land som står for minst 55 prosent av industrilandenes utslipp av klimagasser.
USA og Australia har sagt at de ikke vil ratifisere. Dermed står og faller avtalen med russernes avgjørelse. Dersom russerne undertegner, kan avtalen tre i kraft i løpet av 90 dager.
Vil kunne selge kvoter?
I perioden 2008-2012 er målet å redusere utslippene av klimagasser til det samme nivået som i 1990. Det betyr at mens andre land må kutte i sine utslipp, er Russlands utslipp i dag 32 prosent lavere enn for 13 år siden.
Årsaken er at store deler av Sovjet-industrien har kollapset. Mange mener at russerne dermed vil kunne tjene på avtalen fordi de vil kunne selge utslippskvoter til andre land.
Illarinov sier imidlertid at Russland ikke vil kunne doble sitt bruttonasjonalprodukt i løpet av en tiårsperiode dersom landet ratifiserer Kyotoavtalen.
- Økonomien vil lide uten tilleggsbetingelser
- Scenariet for å doble BNP forutsetter en årlig økning på 7,2 prosent over ti år. Med den vekstraten kan økningene i utslipp av karbondioksid bli betraktelige, sa Illarinov ifølge Interfax.
- Jeg antar at avgjørelsen er tatt i bytte mot en annen enighet, sannsynligvis med EU-land. Forhåpentligvis er konsesjonens pris tilstrekkelig. Den russiske økonomien vil lide uten tilleggsbetingelser for ratifiseringen, sier Anna Kashirova, vitenskapelig leder for tenketanken Russia and the Kyoto protocol.
Annonse
Politisk hestehandel?
BBC skriver at den avgjørende faktoren ikke synes å være de økonomiske kostnadene, men de politiske fordelene for Russland.
Mer presist har det vært snakk om at EU vil gi sterkere støtte til Russlands ønske om å bli med i Verdens handelsorganisasjon (WTO), som en respons på ratifiseringen av Kyotoavtalen.
- Stor seier
- Dette er en stor seier for de som tror på forpliktende internasjonalt samarbeid, sier direktør Pål Prestrud ved CICERO senter for klimaforskning.
- Selv om Russland ratifiserer Kyotoprotokollen, vil ikke dette ha stor påvirkning på klimaet på kort sikt, men den politiske betydningen av en slik avgjørelse er enorm, sier Prestrud.
Øker presset på Norge
- Det er historisk at industriland for første gang har bundet seg til konkrete forpliktelser om begrensning og reduksjon i klimagassutslipp, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide (Kr.f).
Han mener Russlands godkjenning også øker presset på at Norge gjennomfører sine forpliktelser.
Ifølge TV 2 Nettavisen peker Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken på at Norge i dag slipper ut mellom åtte og ni prosent mer klimagasser enn i 1990, mens utslippene ifølge Kyotoavtalen bare skulle økt med én prosent.
