Har du en håndfull milliarder som du ikke skal bruke til noe annet, så har en gruppe forskere en idé.

Forskerne fra blant annet Finland og Kina foreslår nemlig å bruke geoengineereing (massive endringer av globale prosesser) for å stanse strømmen av is fra Antarktis og Grønland og ut i verdenshavene.

Hvis vi bremser strømmen av is, kan vi ifølge forskerne få et par århundrer ekstra på oss til å kutte CO₂-utslippene før millionbyer i kystnære områder havner under vann.

Ideen er nylig publisert som en kommentar i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

– Hvis vi ikke gjør noe, vil mellom 0,5 og 5 prosent av verdens befolkning bli oversvømt hvert år etter år 2100, skriver forskerne.

Hovedforfatter er John C. Moore, professor i klimatologi ved Beijing Normal University i Kina og University of Lapland i Finland.

Kan kjøpe oss tid

Forskerne skriver at de vil de bruke et ukjent antall milliarder på gigantiske byggeprosjekter som skal hindre at isen på Grønland og i Antarktis kollapser.

De vil blant annet bygge undervannsmurer ved Grønland, øyer utenfor isen på Antarktis og gigantiske pumpestasjoner som skal fjernet vannet under isen.

Formålet er å forhindre at verdenshavene stiger for å redde tett befolkede land som Nederland, Japan og Bangladesh.

– Geoengineering kan forsinke smeltingen fra Antarktis og Grønland. Det kan gi oss tid til å få orden på den globale oppvarmingen, skriver forskerne.

Er økonomisk mulig

Kostnadene blir naturligvis enorme, men det er en billig affære hvis alternativet er at storbyer havner under vann og millioner av mennesker blir klimaflyktninger, mener forskerne.

– Vi tror byggeprosjekter i samme størrelsesorden som Hongkongs flyplass eller De tre kløfters demning kan utsette problemet med stigning av havnivået. Vi tror at det vil være mulig fordi 90 prosent av isen fra Antarktis og halvparten av isen fra Grønland kommer ut i havet via raske, smale isbreer, skriver forskerne.

Tre forslag

Forskerne kommer med tre eksempler på ting vi kan gjøre:

• Bygge en 100 meter høy undervannsmur med skrå sider på tvers av den 5  kilometer brede fjorden på Grønland der Jakobshavnisbreen løper ut i havet. En slik mur kan hindre at varmt havvann strømme inn til isbreen. Det er dette varme vannet som gjør at undersiden av isbreen smelter, slik at resten av isbreen brekker av og faller i havet. Forskerne vil bygge muren av stein og jord, dekket av betong.
• Bygge øyer utenfor store isbreer på Antarktis. Øyene, som vil stikke opp over havets overflate, vil holde isbreene tilbake og dempe farten på kollapsen.
• Bore dype hull ned i isbreene og la store pumpestasjoner sirkulere kaldt vann i bunnen av isbreene for å hindre at de smelter.

Vi må gjøre noe med problemet nå

Forskerne anerkjenner at ideene har store kostnader både for verdensøkonomien og for miljøet.

En stor undervannsmur vil ramme økosystemet, og dermed både fiskeri og turisme.

Økosystemene i Antarktis vil også rammes av kunstige øyer.

Likevel mener forskerne slike gigantiske byggeprosjekter kan være løsningen på en av våre største globale utfordringer.

– Det er egentlig enkelt. Vi må enten beskytte byene enkeltvis, eller så vi kan i fellesskap ta tak i problemet ved kilden. Selvfølgelig må vi analysere konsekvensene, men den største risikoen er å ikke gjøre noe i det hele tatt, skriver forskerne.

Forskere er skeptiske

Mange klimaforskere er skeptiske til planene, blant andre Andreas Ahlstrøm, som er vitenskapelig sjefskonsulent ved De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS).

Ahlstrøm mener diskusjonen er et sidespor.

– Forslaget er en klassisk kinesisk tilnærming: å bygge seg ut av problemene med gigantiske byggeprosjekter. Men man kan ikke bare bygge en mur rundt hele Grønland, sier Ahlstrøm.

Ahlstrøm påpeker at forskere ikke kjenner den fulle dynamikken bak smelting av is fra Grønland og Antarktis.

Derfor vet de heller ikke hva som vil skje med 200 andre isbreer hvis vi setter en propp foran breen i Jakobshavn.

Han mener det er bedre å bruke pengene på å senke utslippene av CO₂.

– Det er besnærende med slike løsninger, men det er ikke realistisk. Det vil være en sovepute som fjerner fokus fra det vi vet vi må gjøre, sier Ahlstrøm.

Isfjell vil gjøre byggearbeid umulig

Også den nederlandske glasiologen Dirk van As er skeptisk. Han arbeider ved Cryo Connect, som forbinder forskere og journalister på klimaområdet.

Han mener at forslagene ikke er teknisk realistiske.

For det første er det praktisk talt umulig å seile rundt i Jakobshavn Fjord fordi enorme isfjell brekker av hele tiden.

Det vil gjøre det veldig vanskelig å bygge noe der.

– Dessuten må det være en ekstremt solid mur for å tåle en kollisjon fra et isfjell, sier van As.

Vil ødelegge økosystemene

Han påpeker andre problemer med å bygge øyer foran isbreene på Antarktis.

Store isfjell vil brekke av isen og flyte rett inn de skipene og maskinene som skal bygge opp en hel øy fra bunnen av.

I 1956 brakk det for eksempel av et isfjell på størrelse med Belgia.

Dessuten vil både byggeprosjektene og øyene ødelegge de sårbare økosystemene i havet rundt Antarktis.

– Jeg er normalt åpen for forslag, men før jeg ser studier som underbygger dette, vil jeg fortsatt være veldig skeptisk, sier van As.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.