Siste årbok

Fridtjof Nansens Institutt er klar med den 11. utgaven av boka "Yearbook of International Co-operation on Environment and Development". Det ser også ut til å bli den siste.

Publisert

Fridtjof Nansens Institutt har de siste 11 årene gitt ut en årbok som tar for seg status for det internasjonale samarbeidet om miljø og utvikling; “Yearbook of International Co-operation on Environment and Development”.

Årboken er delt i to. Den første delen er en analysedel som gir vurderinger av internasjonale avtaler og organisasjoner på miljø- og utviklingsområdet. Den andre delen er en faktadel som gir oversikt over internasjonale miljøavtaler, samt organisasjoner (mellomstatlige og frivillige) som er involvert i denne typen samarbeid.

Manglet finansiering

Den 11. boken blir den siste i rekken på grunn av manglende finansiering fra norske myndigheter.

- Denne typen bøker er kostbare å produsere og har lave salgsinntekter. Vi har helt siden etableringen av boken mottatt støtte fra norske myndigheter, og en kinesisk oversettelse har vært delfinansiert av kinesiske myndigheter. Uten en slik basisfinansiering har vi ikke råd til å gi ut boken, sier Øystein B. Thommessen som er redaktør og prosjektleder for årboka på Fridtjof Nansens Institutt.

- Boken har høstet internasjonal anerkjennelse. Vi ser på muligheten for å fortsette med faktadelen på Internett, men dette er ennå ikke på plass, sier han.

De tre siste årbøkene har fått et tilskudd fra Utenriksdepartementet på 1,7 millioner kroner årlig over bistandsbudsjettet. Det er denne støtten som nå forsvinner.

- Vår vurdering av årboken er at vi ikke lenger kan gi støtte til den i dens nåværende form, hvor også deler av opplysningene i boken legges ut på Internett, sier informasjonssjef for utviklingsministeren, Espen Gullikstad.

Fridtjof Nansens Institutt har ved flere anledninger presentert innholdet i boken på Stortinget. I forbindelse med Stortingets pågående arbeid med stortingsmeldinger om globalisering og internasjonalt samarbeid om miljø og utvikling, arrangerte Energi- og miljøkomiteen og instituttet et seminar om status og utsikter for dette samarbeidet på basis av bidrag i siste utgave av boken. Komiteene for utenriks og finans var også invitert.

- Sett i forhold til hvor mye ressurser som overføres fra Norge til internasjonale institusjoner på dette området, tror vi norske beslutningstakere har hatt nytte av årbokens vurderinger av hvordan ressursene har blitt brukt, sier Thommessen.

Oppstarten

Det var i forbindelse med Brundtland-kommisjonen og arbeidet mot den første store miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i Brasil, at nåværende statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet Helge Ole Bergesen og forskningsjournalist Georg Parmann klekket ut ideen om årboken.

- Vi så at det manglet et oversiktsverk med analyser av internasjonale miljø- og utviklingsavtaler, og hentet inn nødvendig finansiering og fikk den første boken ut til Rio-konferansen i 1992, sier Bergesen.

- Boken ble godt mottatt og fylte et behov, noe som den også har gjort siden, legger han til.

Han vil ikke kommentere at årboken nå går inn på grunn av manglende finansiering.

Thommessen sier bokens hovedprinsipper har ligget fast fra den gang den ble unnfanget, selv om det er blitt gjort en del justeringer etter hvert.

Analyseartikler

"Klimaavtalen har vært vurdert i årboken flere ganger."
"Klimaavtalen har vært vurdert i årboken flere ganger."

Den første delen av årboken består av en serie med analyser av internasjonale miljøavtaler og organisasjoner.

- Dette er et område som fortoner seg som lite tilgjengelig for de fleste. Vi har bedt uavhengige eksperter om å vurdere hvor godt de ulike avtalene og organisasjonene faktisk fungerer og hvilke hindringer som må fjernes for å få dem til å fungere mer effektivt. Artiklene er fagfellevurdert og er skrevet i en form som ikke forutsetter forhåndskunnskaper, sier Thommessen.

Enkelte viktige avtaler har vært fulgt opp og evaluert flere ganger.

- Klimaavtalen er et eksempel på en avtale vi har sett på med noen års mellomrom, sier Thommessen.

I årets utgave er det seks analyseartikler, og de tar for seg blant annet resultatene fra Johannesburg-konferansen i 2002, Helsinki-konvensjonen om bevaring av Østersjøen, og EUs miljøpolitikk.

Oversiktsdelen

Oversiktsdelen i boken dekker de mest sentrale internasjonale avtalene og organisasjonene på miljø- og utviklingsområdet i dag.

Når man slår opp på en avtale står det blant annet hva som er formålet med avtalen, hvilke land som har ratifisert den, når den trådte i kraft, hvor og hvem sekretariatet for avtalen er, finansieringen, reglene, rapportering og hvilke beslutningsorgan avtalen har.

Denne delen inneholder også en liste over internasjonale frivillige organisasjoner (NGOer) og mellomstatlige organisasjoner (IGOer), med opplysninger om hvem de er, hva de jobber for, og hvilke ressurser de har.

Institusjons- og bibliotekbok

Hver utgave av Yearbook of International Co-operation on Environment and Development har hatt et opplag på mellom 3 000 og 4 000 eksemplarer på engelsk og 6 000 på kinesisk.

- Boken er i første rekke en institusjons- og biblioteksbok. En hovedhensikt har blant annet vært å øke kompetansen blant ulike beslutningstakere på dette feltet, spesielt i u-land. Mange sekretariater for avtaler har dessuten hatt stor nytte av å se hva de andre sekretariatene gjør, sier Thommessen.

I tillegg blir årboka brukt som pensum og i forskning på en rekke universiteter og akademiske institusjoner internasjonalt.

Les mer…

Internettsidene til årboken