Ikke alle vil savne Kyoto-avtalen slik den ser ut i dag, dersom den utløper. Det kan ta lang tid før vi får en omfattende, global avtale, tror CICERO-forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Kyoto-avtalen
Protokoll til FNs Klimakonvensjon.
Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997, men den trådte ikke i kraft før i 2005.
Avtalen innebærer blant annet at 37 i-lands utslipp skal kuttes med 5,2 prosent i forhold til 1990-nivå.
Kyoto-avtalen er ratifisert av 127 land, noe som betyr at landene som samlet sto for 55 prosent av verdens utslipp i 1990 er med.
Men store utslippsnasjoner som USA, Kina, India og Australia har ikke ratifisert avtalen.
Medlemmene som har forpliktelser til Kyoto-avtalen fram til 2013 er EU-landene, Norge, Russland, Japan og Australia, Canada, Sveits og New Zealand.
Avtalen løper ut i 2012.
(kilder: snl.no/Guri Bang, CICERO)
- Jeg mener at vi egentlig ikke mister så mye med Kyoto-avtalen, sier Mads Greaker, forskningsleder for energiøkonomi ved Statistisk sentralbyrå.
Han får støtte av forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Guri Bang.
- Kyoto-avtalen har utviklet seg til en miniavtale. Den dekker bare en liten andel av verdens utslipp.
- Etter at mange av dagens medlemmer har sagt at de ikke vil være med i en ny forpliktelsesperiode, vil det dessuten bare være EU og noen få andre land til som kan bli forpliktet til å redusere utslipp i Kyoto-avtalens andre periode, sier hun.
- EU og Norge har bestemt seg for å kutte utslipp uansett om det finnes en avtale eller ikke, sier Greaker.
- Uheldig med skarpt skille
I Kyoto-protokollen er det bestemt at de såkalte de såkalte annex 1-landene (i-land) skal gå foran på ubestemt tid og kutte utslipp, og at annex 2-landene (u-land) kan vente til de har nådd et høyere utviklingsnivå.
Mads Greaker (Foto: Statistisk sentralbyrå)
Bang, som blant annet forsker på konflikt og samarbeid i de internasjonale klimaforhandlingene, sier det var uheldig å sette et så skarpt skille mellom industrialisert land og utviklingsland da man forhandlet frem avtalen.
- Annex 1-landene må forplikte seg, mens annex 2-landene slipper uansett hvor store utslipp de har – det er blant faktorene som gjør avtalen lite effektiv, og som utgjør en stor barriere i forhandlingene, sier hun.
- Mange vil mene at det er rettferdig?
- Ja, men det har vist seg at fordi store utslippsland som Kina ikke vil ta på seg noen forpliktelser, har USA vegret seg for å være med i en klimaavtale.
- Uten at begge disse store landene blir med vil en klimaavtale være lite effektiv.
- Men selv om Kyoto-avtalen blir borte, er det jo ikke sikkert at vi mister dette skarpe skillet mellom annex 1-land og annex 2-land, sier hun.
Kunstig kvotenivå for Russland
Russland er blant landene som er forpliktet til en utslippsgrense. Men landet har likevel ingen reell begresning, ifølge Greaker.
- De hadde svært høye utslipp under kommunisttiden, som siden har sunket, men det var ingen i 1997 som kunne forutse at det fortsatt i 2012 ville ligge så lavt.
Guri Bang (Foto: CICERO)
- De slipper nå ut mindre CO2 enn de har lov i kvoten sin – det spiller egentlig ingen rolle om landet er med eller ikke, sier han.
Annonse
Dersom et land skulle slippe ut mer enn det har lov til i avtalen, finnes det ingen reelle sanksjoner å ta i bruk mot dem.
Naturvernforbundet er er blant aktørene som mener det er viktig å redde Kyoto-avtalen.
“I Durban må de europeiske landene gå foran og påta seg en ny periode med forpliktelser i Kyoto-avtalen etter at dagens forpliktelser går ut i 2012, slik utviklingslandene krever.”, skriver forbundet på sine nettsider.
Viktig for u-land
Det er tre måter landene som har forpliktet seg til Kyoto-avtalen kan kutte regulere utslipp på:
• De kan iverksette tiltak som balanserer ut en viss mengde utslipp.
• En bedrift som har sluppet ut lite CO2 (også over landegrenser), kan selge resten av kvoten de har fått til andre bedrifter som ikke har redusert utslipp.
• Land kan kompensere for utslippene sine ved å overføre penger og teknologi med formål å finansiere prosjekter som begrenser klimautslipp og bidrar til teknologiutvikling i andre land.
Den sistnevnte ordningen gjør at Kyoto-avtalen er svært viktig for mange u-land, som naturlig nok ikke ønsker at avtalen skal falle i fisk.
- Men ordningene kan videreføres uten Kyoto, fordi institusjoner for den er allerede etablert. For eksempel kan EU og Norge bare bestemme seg for at de vil opprettholde ordningen, sier Greaker.
Positive endringer med Kyoto?
Selv om ordningen med å overføre teknologi og penger til u-land som skal betale for kutt i C02-utslipp, og bidra til bærekraftig utvikling kan bestå selv om Kyoto-avtalen faller, har Guri Bang vanskelig for å se at avtalen har ført noe godt med seg.
Annonse
- Den har faktisk ikke ført til noen nedgang i verdens klimagassutslipp, så sånn sett har den ikke hjulpet på hovedproblemet.
- På den positive siden har vi fått prøvd ut kvotehandelsystemet – det hadde ikke vært gjort før Kyoto-avtalen trådte i kraft, sier Bang.
- Kan ta lang tid
Bang ser for seg at vi vil oppleve en periode på ganske mange år framover der ingen har så gode svar på hvordan man skal komme i mål med en global klimaavtale.
Mange peker på Cancun-avtalen som et hovedalternativ til Kyoto. Den avtalen er på forhandlingsbordet i Durban.
- Klimaforhandlingene vil nok ta mer tid enn vi først trodde, og kanskje kommer ikke en omfattende avtale før i 2020.
- Men det er mye som kan skje fram mot den tid – avtaler innenfor ulike sektorer kan føre til kutt i utslippene i denne mellomperioden.
- Vi må ikke glemme å fokusere på det som kan bli positive løsninger, sier hun.
