Hensikten med den nye indeksen, kalt Inclusive Wealth Index (IWI), er å nyansere bildet vi har av økonomisk vekst.

IWI skal måle landenes økonomiske utvikling, men også inkludere forbruk av naturressurser og investering i menneskelig kapital.

Indeksen er utviklet av FNs International Human Dimensions Programme on Global Environmental Change (UNU-IHDP) og miljøprogrammet United Nations Environment Programme (UNEP).

Tærer på ressursene

I den aller første IWI-rapporten, som legges fram i dag, er 20 land inkludert. Blant de 20 er Norge.

Rapporten viser at land som Kina, USA, Sør-Afrika og Norge i løpet av perioden 1990-2008 har gjort betydelige innhogg i sin beholdning av fornybare og ikke-fornybare naturressurser.

Japan var det eneste landet der naturkapitalen ikke ble redusert i perioden, takket være økt areal dekket av skog.

Forbigått

Målt etter vekst i det tradisjonelle brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger ville Norge ha ligget på femteplass blant de tjue landene.

På IWI-indeksen, korrigert for forbruk av naturressurser, lå vi imidlertid på en niendeplass.

Land som Japan, Brasil og Frankrike hadde en svakere BNP-vekst enn Norge i perioden, men hadde høyere IWI-vekst.

Uttappingen av olje og gass fra under havet er bakgrunnen for Norges plassering.

Norge økte ifølge rapporten sin beholdning av tradisjonell fysisk kapital og menneskelig kapital, men ikke nok til å oppveie tapet av kapital i form av ikke fornybare naturressurser.

På dagsorden

FNs Rio +20-konferanse skal blant annet sette nye indikatorer og mål for bærekraftig uvikling på dagsorden.

- Rio +20 er en mulighet til å si at tida er ute for BNP som et mål på velstand i det 21. århundre, sier leder for FNs miljøprogram UNEP, Achim Steiner, i en pressemelding.

Han mener at BNP ikke er brukbart som et barometer på den ønskede endringen til en grønn global økonomi, og at BNP sier alt for lite om menneskelig utvikling og tilstanden til et lands naturressurser.

Enøyd mål

BNP-målet har vært kritisert for å være et enøyd mål på utvikling og det har vært gjort mange forsøk på å etablere alternative målestokker.

- Alt som kan brukes til å åpne opp diskusjonen om at utvikling er mer enn økning i BNP er positivt, sier forskningsleder Carlo Aall ved Vestlandsforskning til forskning.no.

Aall har tatt doktorgrad på miljøvernpolitikk i norske kommuner og har også forsket på alternativer til tradisjonelle økonomiske vekstmål.

Han peker på at det finnes ulike måter å supplere BNP på, blant annet ved såkalte bærekraftindikatorer på utvalgte områder og ved beregninger av land og virksomheters økologiske fotavtrykk.

Skeptisk

På tross av at han hilser alle tiltak som kan bidra til debatten om økonomisk utvikling og bærekraft velkommen, er han tvilende til om den nye FN-indeksen vil bringe verden videre.

- Jeg er i utgangspunktet skeptisk til å putte alt inn i ett tall. Da gjør man det ugjennomsiktig for en debatt om politiske og moralske veivalg, sier han til forskning.no.

Aall sier at det er en tendens i FN-systemet til å ville ha alt på én formel. Forskeren mener at det er en bedre strategi å supplere BNP med mange ulike perspektiver.

Når alt legges inn én, samlet indeks vil det være vanskelig å vite hvilke forutsetninger som er lagt til grunn.