Togradersmålet ble vedtatt ved FNs klimatoppmøte COP15 i København i 2009. Den gang hadde både Barack Obama, Angela Merkel, Nicolas Sarkozy, Wen Jiabao og andre ledere troppet opp, sammen med tusenvis av klimademonstranter. (Foto: Attila Kisbenedek, AFP Photo)
Togradersmålet ble vedtatt ved FNs klimatoppmøte COP15 i København i 2009. Den gang hadde både Barack Obama, Angela Merkel, Nicolas Sarkozy, Wen Jiabao og andre ledere troppet opp, sammen med tusenvis av klimademonstranter. (Foto: Attila Kisbenedek, AFP Photo)

– Dropp togradersmålet

Den globale gjennomsnittstemperaturen er en dårlig indikator på planetens helse. Derfor bør vi innføre bedre mål enn en maksimal temperaturstigning på to grader, mener flere forskere. Andre er dypt uenige.

Publisert

Fakta

FNs klimapanel, IPCC, har nettopp fullført en ny rapport om klimaendringene.

Budskapet er det samme som i de tidligere statusrapportene, men tonen er skjerpet, og de vitenskapelige dataene er mer omfattende.

Rapporten viser blant annet at fremtiden vil bringe en stadig varmere jordklode og mer smelting av isen på Grønland og verdens isbreer.

Konsekvensen vil blant annet være stigende vannstand, flere hetebølger og mer tørke, flere voldsomme regnskyll og oversvømmelser, mangel på drikkevann og lavere produksjon av hvete, mais og ris.

Kilde: Ritzau, IPCC

På et klimatoppmøte i København i 2009 ble verdens ledere enige om at gjennomsnittstemperaturen ikke skulle stige mer enn to grader.

Nå mener flere forskere at det bør erstattes med andre mål.

– For det første kan man spørre seg om målet er oppnåelig. Vi tror ikke det. For det andre: Er den globale gjennomsnittstemperaturen den riktige måten å måle klimaendringer på? Vitenskapelig sett er svaret også et klart nei, sier den amerikanske professoren David G. Victor, som er leder av Laboratory on International Law and Regulation ved University of California, San Diego.

Sammen med klimaforsker Charles F. Kennel hadde han nylig et innlegg om dette i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

«Politisk og vitenskapelig er målet om to grader feil. Politisk sett har det gitt noen regjeringer muligheter for å late som om de gjør en alvorlig klimainnsats, selv om de i virkeligheten ikke gjør noe», skriver forskerne i innlegget.

Skjuler seg bak dårlig klimamål

Jørgen E. Olesen, professor og klimaforsker ved Aarhus Universitet, er enig i at målsettingen kan være lite hensiktsmessig.

– Det er flere forskere som i de siste årene har diskutert dette. Det er en litt for bekvem politisk målsetting. Man kan si at man gjør noe, uten at det får konsekvenser, sier Olesen, som tidligere medlem av FNs klimapanel.

Jørgen E. Olesen påpeker at det vitenskapelig sett er usikkerhet om hva som skal til for å nå målet om maksimum to grader. Det samme mener Jens Hesselbjerg Christensen, som er leder av Danmarks Klimacenter ved DMI.

– Det har vært behov for en presis målsetting. Men målet er helt upraktisk. Vi har ikke noen faglig bakgrunn for å si når vi passerer den grensen. Det kommer an på klimafølsomheten på jorden, sier han.

Klimafølsomhet er hvor mye klimaet påvirkes av økningen av mengden drivhusgasser i atmosfæren, forklarer Jens Hesselbjerg Christensen.

– I den nye rapporten fra FNs klimapanel setter man til følsomheten mellom 1,5 grader og 4,5 grader. Det er en ganske viktig usikkerhet. Det innebærer at man ikke kan si noe sikkert om hva som skal til for å holde målet, sier Christensen, som også er professor ved Niels Bohr Institutet ved Københavns Universitet.

Vanskelig å overholde togradersmål

På tross av usikkerheten argumenterer flere forskere for at det snart vil være umulig å overholde togradersmålet.

Den amerikanske professoren David G. Victor mener verdens ledere neppe kan bli enige om klimatiltak som er drastiske nok. Det bruker han som et av argumentene for at målet bør droppes.

– Det er viktig å sette opp mål som er realistiske. Hvis man for eksempel sammenligner det med FNs mål på utviklingsområdet, så er ikke målet å fjerne all fattigdom – det er å halvere den ekstreme fattigdommen. Det er et oppnåelig mål som kan gjøres om til handling av regjeringer, og det er akkurat det vi trenger for klimaet, sier Victor.

Hjelper skeptikere

FNs utviklingsmål for 2015, også kalt Millennium Development Goals, består av 21 mål og 60 detaljerte indikatorer. Victor mener det bør opprettes en tilsvarende liste for klimaet.

– Hvis vi fokuserer alt på bare ett mål, så legger vi alle eggene våre i én kurv. Det gjør det lettere for kritikere av klimaforskning å si: «Det har vært en stor stigning i CO₂-utslippet, men vi kan ikke se noen stigning i temperaturen.»

– Men betyr det at klimaendringene ikke er reelle? Nei, selvfølgelig ikke. Men ved å fokusere på bare det ene målet har vi gitt klimaskeptikerne bedre kort på hånda, sier Victor.

Klimaendringene er reelle, påpeker Victor. (Foto: Microstock)
Klimaendringene er reelle, påpeker Victor. (Foto: Microstock)

– Sett opp flere mål

David G. Victor henviser til at jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur ikke har steget merkbart siden 1998.

Temperaturene i Arktis har steget, og havene har tatt opp en stor del av energien, påpeker Victor.

– For tiden tar havene opp mesteparten av energien, og derfor ser vi ikke oppvarmingen i overflatetemperaturen. I målet om to grader kan vi heller ikke se andre indikatorer, som ekstreme værbegivenheter.

– Derfor er det behov for en bred samling av målsetninger for klimaet, sammen med indikatorer om vi når målene, sier Victor, som har forsket på klimaforhandlinger.

I tillegg til å bruke havtemperatur og ekstreme værbegivenheter mener David Victor at det er helt opplagt at man sette et fast mål for hvor mye CO₂ verden skal slippe ut.

Skeptisk

Professor Kirsten Halsnæs ved Danmark Tekniske Universitet forsker også på klimapolitikk og klimatilpassing. Hun er skeptisk til det amerikanske forslaget.

Tvert imot mener hun at det kan skape større usikkerhet, forsinke klimaforhandlingene og dermed skade klimaet.

– Jeg forstår ikke at de tror at det blir lettere å oppnå enighet om et nytt sett målsettinger. Det er svært overraskende og lyder ganske urealistisk, sier Halsnæs.

Endeløse diskusjoner

Kirsten Halsnæs påpeker at klimamålet ikke er et enkelt vitenskapelig spørsmål, og derfor vil kunne føre til «endeløse politiske og vitenskapelige diskusjoner».

– Innlegget ville hatt mye større betydning hvis de gikk inn i diskusjonen om hva det krever å overholde målene om utslippsreduksjoner i stedet for å diskutere en eller annen merkelig indeks av klimamål.

– Det virkelige problemet er at det krever drastisk handling å overholde målene, samtidig med at en så stor del av verdens befolkning lever i utviklingsland der befolkningen vokser raskt, sier Halsnæs.

Hun mener at innlegget neppe vil ha noen stor betydning.

– Jeg tror ikke de klarer å overbevise noen. De overser at det finnes mange andre grunner til at en klimaavtale er vanskelig å få til. Det er jo tunge interesser i spill, og det er fortsatt mange mektige aktører som ikke vil at noe skal skje, sier Halsnæs.

Som eksempel nevner hun den organiserte kull-, olje- og gassindustrien.

– Det kan sammenlignes med tobakksindustrien, som har kjempet for synet om at det ikke er helseskadelig å røyke, sier hun.

– Heller et mål for CO₂-utslipp

Klimaforsker Jørgen E. Olesen ved Aarhus Universitet imidlertid enig med de amerikanske forskerne om at det trengs et nytt mål.

Olesen mener man bør fokusere på en enkel målsetning – nemlig å redusere utslippet av CO₂.

En stor del av den CO₂ som finnes i atmosfæren vår nå, er sluppet av ut vestlige land. Mange utviklingsland mener at det er urettferdig at de ikke får samme mulighet for utvikling som Vesten, hvis de plutselig ikke kan slippe ut CO₂ selv.

– Det er naturligvis en diskusjon utviklingslandene straks vil ta opp. Men det er en avsporing. Vi kommer ingen veier med å se bakover. Det som er sluppet ut, er sluppet ut, og det kan vi ikke gjøre noe med nå. Men vi kan gjøre noe med fremtiden, avslutter Olesen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.