Kyotoprotokollen bryter sammen

FNs gigantiske klimakonferanse i Milano overskygges fullstendig av at Russland på nytt signaliserer at landet ikke vil ratifisere Kyotoprotokollen i sin nåværende form.

Publisert

Avtalen trer bare i kraft dersom den blir ratifisert av et knippe industriland som samlet stod for minst 55 prosent av alle industrilandenes utslipp av CO2 i 1990.

Amerikanerne, som pumper ut mer CO2 enn noe annet land i verden, hoppet av lasset allerede i 2001. Derfor står og faller avtalen med hva russerne finner på. Russland er nemlig CO2-synder nummer tre, etter USA og EU.

- Begrenser økonomisk vekst

På tirsdag kom det en ny melding fra Moskva om at Russland ikke er interessert i å ratifisere avtalen, fordi den er en trussel for landets økonomiske vekst.

- Kyotoprotokollen legger begrensninger på den økonomiske veksten i Russland. Selvfølgelig kan ikke protokollen ratifiseres i sin nåværende form, sa Andrei Illarinov, som er president Vladimir Putins økonomiske rådgiver, etter et møte mellom Putin og europeiske forretningsmenn.

Det er ikke første gangen russiske talsmenn, inkludert Putin selv, sier dette. På en stor internasjonal klimakonferanse i Moskva i oktober, uttalte den russiske presidenten at han fortsatt venter på en vurdering av hvilken virkning avtalen vil ha på russlands sterkt energiavhengige økonomi.

- Våre eksperter er bekymret for at ratifiseringen av avtalen vil føre til problemer som vil begrense den økonomiske veksten. Vi kan ikke akseptere en slik posisjon, sa Putin i november.

Gigantisk konferanse

Samtidig med tirsdagens utspill fra Illarinov, myldrer 4 000 (!) FN-delegater rundt i korridorer og møterom i Milano, under United Nations Climate Change Convention (COP9). Her er Kyotoprotokollen hovedfokus.

Konferansen er et forum for de siste rapportene om klimagassutslipp, politikk og teknologi, og for å diskutere implementeringen av Kyotoprotokollen fra 1997.

Mens delegatene krangler om hvorvidt skogplanting skal kunne trekkes fra i klimagassregnskapet, rakner hele avtalen foran nesa på dem. Dersom russerne også hopper av, må avtalen eventuelt forhandles frem på nytt.

Bare stemmefiske?

Resten av verden er i ferd med å skjønne tegninga, men miljøvernere klamrer seg fortsatt til håpet. Både Greenpeace og Verdens naturfond (WWF) sendte i går ut pressemeldinger som forsøkte å redusere utspillet fra Illarinov til intet annet enn stemmefiske fra landets politikere og ledere.

Valget til Dumaen er over denne uken, og presidentvalget er over i april. Da forventer miljøvernorganisasjonene at Russland ratifiserer.

- Dette har Illarinov sagt tidligere også, så vi skal nok ikke begrave avtalen riktig ennå. Sterke krefter i russisk politikk er imot, men til sjuende og sist er det president Putin som avgjør dette. Det kan godt ta et år før han bestemmer seg. Han er ute etter å få andre goder tilbake for sitt samtykke, som å sikre avtaler om kjøp av klimakvoter eller medlemskap i Verdens handelsorganisasjon, sa Arild Moe, direktør ved Fridtjof Nansens institutt, til Dagsavisen i går.

Kjøp og salg av kvoter

Enkelte trekker påstandene fra Illarinov og Putin i tvil, og hevder at Russland vil tjene på å ratifisere avtalen. Argumentet er at reduksjonsmålene ble satt i 1990, da Sovjetunionens industri fortsatt pumpet ut store mengder forurensning.

Nå er situasjonen en annen, og Russland og de tidligere østblokklandene har ikke lenger råd til verken industrien eller energien som drev dem tidligere, hevder kritikerne.

Isteden kan Moskva selge utslippskvoter til industriland som er i ferd med å overskride sine egne mål. Problemet er bare at utslippene av drivhusgasser i Russland har økt med rundt 13 prosent i året de siste årene.

Ifølge dagens mål om vekst kan landets utslipp av CO2 være seks prosent høyere i 2008 enn de var i 1990. Dermed vil det ikke bli så mange utslippskvoter å selge til andre land.

EU når ikke målet

Uansett om avtalen skulle tre i kraft, er det usannsynlig at målene kommer til å bli nådd for de fleste landene som er med på den. Det overordnede målet er å kutte industrilandenes utslipp med fem prosent fra nivået i 1990, innen 2012. Ifølge de siste analysene, vil imidlertid utslippene fra verdens industrialiserte nasjoner øke med 17 prosent innen 2010, sammenlignet med 1990.

EU, som har vært den fremste forkjemperen for Kyotoprotokollen, er ikke en gang i nærheten av å nå sitt offisielle mål om å kutte utslippene med åtte prosent sammenlignet med 1990. På klimakonferansen i Milano ble det annonsert at bare to av de 15 medlemslandene i EU, nemlig Storbritannia og Sverige, kommer til å nå sine mål.

Resten av landene ser ut til å bomme grovt. Danmark overskrider for eksempel i dag med 38 prosent, Spania med 33 prosent, og Irland med 27 prosent. Ifølge EUs miljøkommissær Margot Wallstrom, vil EU bare klare å kutte 0,5 prosent av utslippsnivået i 1990, dersom det ikke skjer viktige politiske endringer innen 12-18 måneder.

Ikke Norge heller

Norge ser heller ikke ut til å klare å nå sine mål uten å kjøpe store mengder utslippskvoter fra andre land. Norske CO2-utslipp gikk riktignok ned med 2,5 prosent fra 2001 til 2002.

- Tallene gir ikke grunnlag for å si om dette er et mer varig skifte i utslippstrend, mener Statistisk sentralbyrå (SSB).

Utslipp av drivhusgasser fra Norge har imidlertid økt med fem prosent siden 1990, ifølge SSB. Norges mål under Kyotoprotokollen er å bare øke våre utslipp med én prosent fra 1990 til 2012.

Det synes som den ene spikeren etter den andre bankes i kista for Kyotoprotokollen, og det til og med før vi har nevnt et ord om den opphetede vitenskapelige diskusjonen som pågår omkring avtalens faglige grunnlag, og virkningskraft sammenlignet med kostnader.

Lenker: CICERO: Kyotokalkulator
BBC: Russia pulls away from Kyoto
National Post: Putin puts last spike in Kyoto
The Guardian: EU Nowhere near meating Kyoto targets
CNN: Russia: Kyoto pact harms economy
Nature: United Nations climate meeting begins in Milan
The Russia Journal: Kyoto treaty discriminates against Russia
Dagsavisen: Det spøker for Kyoto
Statistisk sentralbyrå: Lavere utslipp av klimagasser i Norge
Statistisk sentralbyrå: Klima og luftforurensning
CICERO: Klimamål i det blå?
PointCarbon: Norway struggling to reach Kyoto target
president.kremlin.ru: Meeting with the press on the results of the visit to the Republic of France