Befolkningskutt har blitt et hett tema etter statsminister Gordon Browns rådgiver Jonathon Porritt sa at en befolkning på 30 millioner er bedre for Storbritannia enn dagens nærmere 60 millioner.

Ideen er at man med et lavere folketall kan brødfø sin egen befolkning på en bærekraftig måte, og man kan gjennomføre store kutt i klimautslipp.

Kontroversen fortsatte her i landet da Steinar Lem støttet Porritts forslag, og sa at det å redusere barnetrygden kan være et godt virkemiddel for å få ned den norske befolkningen.

Mer effektive metoder

Fremtidsforsker ved Institutt for offentlige styringsformer på BI, Jørgen Randers, sier  en mer effektiv metode vil være å senke innvandringen og legge ned barnehagene.

- Men samfunnet har heldigvis ikke valgt å satse på slike virkemidler, i stedet har man valgt å utdanne alle kvinner og menn, og det vet vi har samme dempende virkning på befolkningsveksten, sier Randers til forskning.no.

Randers var med på å skrive boken The Limits to Growth, som het Hvor Går Grensen på norsk, og kom ut i 1972. Boken kom ut i 9 millioner eksemplarer på 26 forskjellige språk, og dreide seg om hva som kom til å skje i verden i de 130 årene fra 1970 til 2100.

- Analysen spådde at politikken i dette århundret kom til å være dominert av ressurs og miljø-spørsmål. Det var det selvfølgelig ingen som trodde på den gangen, for alle trodde at man veldig raskt skulle klare å løse ressurs- og miljøproblemene.

- Det aller dummeste argumentet

Randers mener argumentene som sier vi må ha en befolkningsøkning for å unngå mangel på arbeidskraft, ikke holder vann i en rettferdig verden.

- Vi er ikke i nærheten av å mangle hjerner, og det aller dummeste argumentet er at vi mangler arbeidskraft.

Han sier at for at flere mennesker skal gi mer arbeidskraft for oss andre, må man forutsette en skjev fordeling, nemlig at noen mennesker gir resultatet av sitt arbeid til andre.

- Om man fremskaffer enda et menneske, får man ikke bare et sett hender, men også en munn.

- Stabiliserer seg likevel

Randers sier han tror vi ville vært lykkeligere om vi hadde hatt en mindre befolkning i Norge, men han er ikke villig til å gjøre hva som helst for å nå dette målet.

Dessuten er store deler av verdens befolkningsvekst i ferd med å stabilisere seg, sier han. Befolkningen i EU kommer til å stabilisere seg i 2030 og gå nedover deretter, og Kina kommer til å gjøre det samme, takket være Mao og velstandsutviklingen.

Russland går allerede nedover jevnt og trutt, med rundt en million mennesker i året, og har gjort det siden Sovjetunionens kollaps.

Det eneste store rike landet som vokser er USA, som har hatt en befolkningsøkning på 50 prosent i løpet av de siste førti årene.

Lille Norge er også et unntak, og vi vokser friskere nå enn på tredve år, noe som i følge Randers først og fremst skyldes innvandring, som i USA.

- Barn ingen økonomisk fordel

Han sier spørsmålet om når befolkningen i Norge kommer til å stabilisere seg, avhenger av hvor lenge vi opprettholder innvandringen og hvor gode kår vi klarer å gi barneforeldre.

- Etter hvert vil nok også det åndelige grepet om befolkningen, hvor man gir folk en følelse av at det er en plikt å ha barn, gradvis gå over.

- For byfolk gir ikke barn den samme økonomiske fordel som det gjorde på landsbygda, så jeg tipper at hvis vi hadde stoppet innvandringen i dag, så ville Norge fulgt EU etter en stund, det vil si med en synkende befolkning etter 2030, forteller Randers.

- Politisk selvmord

Fagansvarlig for faget Scenarios, Foresight and Strategy-programmet på BI, Per Espen Stoknes, sier at grep som barnehagestenging eller kutt i barnetrygden er umulige å gjennomføre.

- Jeg tror ikke det er politisk gjennomførbart i Norge, på grunn av vår virkelighetsoppfatning. Det blir som å foreslå å gange bensinprisen med ti – det er politisk selvmord.

Stoknes kommer fra en filosofisk bakgrunn, og forteller at man der opererer med de to perspektivene antroposentrisk og økosentrisk verdenssyn.

Antroposentrisk betyr menneskesentrert, og en antroposofisk virkelighetsforståelse betyr at mennesket er i sentrum av verden. Da følger det at jo flere mennesker, jo bedre, og jo flere mennesker, desto mer kreativitet, kunnskap og løsninger vil vi få.

Et økosentrisk verdenssyn begynner med jorda. Menneskene er bare én av mange arter, og vi står ikke i noen særstilling. Fra et økosentrisk ståsted er flere mennesker altså  et problem.

- Hver dag dør det 26 000 barn av sult og dette er et ekstremt smertefullt moralsk dilemma for de foreldre som må bestemme hvilket av barna deres som skal få mat i dag. Men hvis man anlegger et kynisk perspektiv kan man si heldigvis for at det er 26 000 barn som dør hver dag.

- Problemet med perspektivet er selvsagt at det ikke er disse barna som belaster kloden mest, sier Stoknes.

- Fordel med færre mennesker

Han sier grunnen til at spørsmålet om befolkning er så betent, er at vi i vår kultur har en gjennomført antroposentrisk virkelighetsforståelse, og at det er ganske få som har et økosentrisk syn, slik for eksempel Arne Næss senior hadde.

- Det er ofte  provoserende å bli konfrontert med en virkelighetsoppfatning som truer egne grunnleggende antagelser. Man føler seg da lett personlig angrepet.

Stoknes heller i en mer økosentrisk retning, og mener det er en absolutt fordel hvis vi hadde vært færre mennesker. Både her i landet og på global basis.

- Fra naturens ståsted er distrikstbosetningen Norge har, med store transportbehov, og den høye levestandarden vi har, til skade for økosystemene. Det er nå knapt noen urørte arealer igjen.

- Viktig kulturelt skifte

Han tror behovet for forplanting ligger veldig dypt i mennesket, men at dette er i ferd med å sakte men sikkert endre seg etter hvert som vi blir mer urbanisert og høyere utdannet.

- Jeg tror det er mulig å ha mange typer barn her i verden. Å ha ansvaret for en ungdomskubb, eller det å starte en bedrift, skrive en bok, eller å hjelpe de mest utstøtte kan også psykologisk sett ses på som å ha barn.

- Barn innebærer symbolsk å skape noe verdifullt som vi kan etterlate oss, men det trenger ikke nødvendigvis å være barn med to bein. Jeg tror denne utvidede oppfatning av barn kan være et viktig kulturelt skifte fremover, avslutter Stoknes.

- Naturen kneler, mennesket er sterkt

Randers legger til at de negative konnotasjonene vi har til befolkningskontroll sannsynligvis er en overlevning fra tidligere tiders etikk og religion.

Han sier at menneskeheten ble utviklet i en periode der mennesket var svakt og lite og fåtallig, mens naturen var stor og sterk og voldsom.

- De åndelige overstrukturene som vi satte rundt oss selv var laget for å bevare mennesket mot naturen. Dette er jo helt anakronistisk på det nåværende tidspunkt, hvor naturen kneler og menneskeheten er stor og sterk.

Les mer:

FNs populasjonsdivisjons nettsider

Nettsidene til Optimum Population Trust

Fremtidsbilder 2030, fra BI