Steinar Lem fra Framtiden i våre hender synes vi er for mange folk her i landet, og en av Gordon Browns fremste rådgivere foreslår å halvere den britiske befolkningen innen 2050. Norsk forsker mener befolkningsveksten allerede er i ferd med å stabilisere seg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"FN spår at verdens befolkning kommer til å øke fra dagens 7.8 milliarder til 9 milliarder innen 2050. Den kraftigste økningen vil vi få i utviklingsland. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
Hva er fremtidsforskning?
Professor Jørgen Randers sier det ikke er lett å finne en god norsk oversettelse av ordet fremtidsforskning.
- I 1985, da jeg fikk mitt professorat, som egentlig var i fremtidsforskning, valgte vi ordet økonomiske konsekvensanalyser.
- I fremtidsforskning prøver man å tenke gjennom hva konsekvensene er av de tingene du allerede har vedtatt eller det du allerede vet kommer til å skje.
Han forteller at typisk fremtidsforskning er slikt som leder til prognosene om at befolkningene i EU kommer til å gå nedover.
- Disse forskerne ser på hva det er som styrer dødsrater og fødselsrater, tenker på politikken fremover i tid, og setter sammen et fremtidsbilde basert på de logiske konsekvensene.
- Men fremtidsforskning har også mer kreative sider, som i brainstorming, hvor man egentlig bare prøver å drømme opp hendelser som vil ha konsekvenser for ens fremtidige strategi.
- Hvis mange gjør dette uavhengig av hverandre og likevel kommer op med lignende svar, antar man med rette at det er en tyngre trend.
- I scenarioanalyse, som vi underviser i på BI, tar man et utsnitt av virkeligheten og prøver å finne hva som er viktige veiskiller i fremtiden, for eksempel om Norge blir med i EU eller ikke. Så prøver man å lage konsistente fremtidsbilder for hvert av alternativene.
- Formålet er å finne fram til politikk som er robust, det vil si virker bra i alle tilfelle, avslutter Randers.
Litt om verdens befolkning:
I dag er vi 6.8 milliarder mennesker på jorden, og innen 2050 vil vi være over 9 milliarder.
Befolkningen i utviklingsland vil i denne perioden øke fra 5.6 milliarder til 7.9 milliarder.
FN beregner at befolkningen i den vestlige verden vil bli omtrent den samme som i dag, men ville ha gått ned hadde det ikke vært for innvandring.
I utviklingsland er nesten 30 prosent av befolkningen barn under 15 år (1.7 milliarder), og nesten 20 prosent av mellom 15 og 24 år gamle (1.1 milliarder).
I de minst utviklede landene er andelen barn under 15 år nesten 40 prosent.
I den vestlige verden har vi rundt 17 prosent barn under 15 år og 13 prosent mellom 15 og 24 år. Disse tallene er ventet å stå forholdsvis stille i årene fremover.
I den vestlige verden øker antall mennesker som er over 60 år gamle med nesten 2 prosent i året. Det betyr at vi får en 50 prosents økning, fra 264 millioner til 416 millioner, i løpet av de neste førti årene.
I utviklingsland vil antall mennesker over 60 år øke fra dagens 475 millioner til 1.6 milliard i 2050.
Ble introdusert i 1979 som et virkemiddel mot sosiale og miljømessige problemer man mente var forårsaket av befolkningsvekst.
Kampanjens slagord vare ”senere, lengre, færre” og det ble opprettet et byråkratisk system for familieplanlegging med gratis aborter, steriliseringer, prevensjonsmidler og befolkningspolitiske mål.
Anklager om tvangsabort og tvangssterilisering er vanlig, men disse metodene er ulovlige.
I 2008 sa den kinesiske regjeringen at ettbarnspolitikken skulle opp til vurdering, men det ble senere bestemt at politikken skulle fortsette i minst ti år til.
Kina anslår at denne politikken har hatt som resultat at landet har tre eller fire hundre millioner færre innbyggere enn hva det ville ha hatt uten ettbarnspolitikken.
Kinas befolkning vokser fortsatt, trass i fødselstall lavere enn reproduksjonsraten på 2,1. Men det skyldes alderspyramidens utforming og at det med bedre helse og velstand pågår en generell økning av livslengden.
Befolkningskutt har blitt et hett tema etter statsminister Gordon Browns rådgiver Jonathon Porritt sa at en befolkning på 30 millioner er bedre for Storbritannia enn dagens nærmere 60 millioner.
Ideen er at man med et lavere folketall kan brødfø sin egen befolkning på en bærekraftig måte, og man kan gjennomføre store kutt i klimautslipp.
Kontroversen fortsatte her i landet da Steinar Lem støttet Porritts forslag, og sa at det å redusere barnetrygden kan være et godt virkemiddel for å få ned den norske befolkningen.
Mer effektive metoder
Fremtidsforsker ved Institutt for offentlige styringsformer på BI, Jørgen Randers, sier en mer effektiv metode vil være å senke innvandringen og legge ned barnehagene.
- Men samfunnet har heldigvis ikke valgt å satse på slike virkemidler, i stedet har man valgt å utdanne alle kvinner og menn, og det vet vi har samme dempende virkning på befolkningsveksten, sier Randers til forskning.no.
Randers var med på å skrive boken The Limits to Growth, som het Hvor Går Grensen på norsk, og kom ut i 1972. Boken kom ut i 9 millioner eksemplarer på 26 forskjellige språk, og dreide seg om hva som kom til å skje i verden i de 130 årene fra 1970 til 2100.
- Analysen spådde at politikken i dette århundret kom til å være dominert av ressurs og miljø-spørsmål. Det var det selvfølgelig ingen som trodde på den gangen, for alle trodde at man veldig raskt skulle klare å løse ressurs- og miljøproblemene.
- Det aller dummeste argumentet
Randers mener argumentene som sier vi må ha en befolkningsøkning for å unngå mangel på arbeidskraft, ikke holder vann i en rettferdig verden.
- Vi er ikke i nærheten av å mangle hjerner, og det aller dummeste argumentet er at vi mangler arbeidskraft.
Han sier at for at flere mennesker skal gi mer arbeidskraft for oss andre, må man forutsette en skjev fordeling, nemlig at noen mennesker gir resultatet av sitt arbeid til andre.
- Om man fremskaffer enda et menneske, får man ikke bare et sett hender, men også en munn.
- Stabiliserer seg likevel
Randers sier han tror vi ville vært lykkeligere om vi hadde hatt en mindre befolkning i Norge, men han er ikke villig til å gjøre hva som helst for å nå dette målet.
Dessuten er store deler av verdens befolkningsvekst i ferd med å stabilisere seg, sier han. Befolkningen i EU kommer til å stabilisere seg i 2030 og gå nedover deretter, og Kina kommer til å gjøre det samme, takket være Mao og velstandsutviklingen.
Russland går allerede nedover jevnt og trutt, med rundt en million mennesker i året, og har gjort det siden Sovjetunionens kollaps.
Annonse
(Foto: Colourbox)
Det eneste store rike landet som vokser er USA, som har hatt en befolkningsøkning på 50 prosent i løpet av de siste førti årene.
Lille Norge er også et unntak, og vi vokser friskere nå enn på tredve år, noe som i følge Randers først og fremst skyldes innvandring, som i USA.
- Barn ingen økonomisk fordel
Han sier spørsmålet om når befolkningen i Norge kommer til å stabilisere seg, avhenger av hvor lenge vi opprettholder innvandringen og hvor gode kår vi klarer å gi barneforeldre.
- Etter hvert vil nok også det åndelige grepet om befolkningen, hvor man gir folk en følelse av at det er en plikt å ha barn, gradvis gå over.
- For byfolk gir ikke barn den samme økonomiske fordel som det gjorde på landsbygda, så jeg tipper at hvis vi hadde stoppet innvandringen i dag, så ville Norge fulgt EU etter en stund, det vil si med en synkende befolkning etter 2030, forteller Randers.
- Politisk selvmord
Fagansvarlig for faget Scenarios, Foresight and Strategy-programmet på BI, Per Espen Stoknes, sier at grep som barnehagestenging eller kutt i barnetrygden er umulige å gjennomføre.
- Jeg tror ikke det er politisk gjennomførbart i Norge, på grunn av vår virkelighetsoppfatning. Det blir som å foreslå å gange bensinprisen med ti – det er politisk selvmord.
Stoknes kommer fra en filosofisk bakgrunn, og forteller at man der opererer med de to perspektivene antroposentrisk og økosentrisk verdenssyn.
Antroposentrisk betyr menneskesentrert, og en antroposofisk virkelighetsforståelse betyr at mennesket er i sentrum av verden. Da følger det at jo flere mennesker, jo bedre, og jo flere mennesker, desto mer kreativitet, kunnskap og løsninger vil vi få.
Annonse
Et økosentrisk verdenssyn begynner med jorda. Menneskene er bare én av mange arter, og vi står ikke i noen særstilling. Fra et økosentrisk ståsted er flere mennesker altså et problem.
- Hver dag dør det 26 000 barn av sult og dette er et ekstremt smertefullt moralsk dilemma for de foreldre som må bestemme hvilket av barna deres som skal få mat i dag. Men hvis man anlegger et kynisk perspektiv kan man si heldigvis for at det er 26 000 barn som dør hver dag.
- Problemet med perspektivet er selvsagt at det ikke er disse barna som belaster kloden mest, sier Stoknes.
- Fordel med færre mennesker
Han sier grunnen til at spørsmålet om befolkning er så betent, er at vi i vår kultur har en gjennomført antroposentrisk virkelighetsforståelse, og at det er ganske få som har et økosentrisk syn, slik for eksempel Arne Næss senior hadde.
- Det er ofte provoserende å bli konfrontert med en virkelighetsoppfatning som truer egne grunnleggende antagelser. Man føler seg da lett personlig angrepet.
Stoknes heller i en mer økosentrisk retning, og mener det er en absolutt fordel hvis vi hadde vært færre mennesker. Både her i landet og på global basis.
- Fra naturens ståsted er distrikstbosetningen Norge har, med store transportbehov, og den høye levestandarden vi har, til skade for økosystemene. Det er nå knapt noen urørte arealer igjen.
"Stoknes mener økt urbanisering fører til at vi etter hvert vil få færre barn. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
- Viktig kulturelt skifte
Han tror behovet for forplanting ligger veldig dypt i mennesket, men at dette er i ferd med å sakte men sikkert endre seg etter hvert som vi blir mer urbanisert og høyere utdannet.
- Jeg tror det er mulig å ha mange typer barn her i verden. Å ha ansvaret for en ungdomskubb, eller det å starte en bedrift, skrive en bok, eller å hjelpe de mest utstøtte kan også psykologisk sett ses på som å ha barn.
Annonse
- Barn innebærer symbolsk å skape noe verdifullt som vi kan etterlate oss, men det trenger ikke nødvendigvis å være barn med to bein. Jeg tror denne utvidede oppfatning av barn kan være et viktig kulturelt skifte fremover, avslutter Stoknes.
- Naturen kneler, mennesket er sterkt
Randers legger til at de negative konnotasjonene vi har til befolkningskontroll sannsynligvis er en overlevning fra tidligere tiders etikk og religion.
Han sier at menneskeheten ble utviklet i en periode der mennesket var svakt og lite og fåtallig, mens naturen var stor og sterk og voldsom.
- De åndelige overstrukturene som vi satte rundt oss selv var laget for å bevare mennesket mot naturen. Dette er jo helt anakronistisk på det nåværende tidspunkt, hvor naturen kneler og menneskeheten er stor og sterk.
