Klimarapportene har hatt liten politisk innflytelse
Foreløpig har ikke IPCC-rapportene blitt omsatt i politikk i særlig stor grad, ifølge CICEROs forskningsleder. Men nå vil det bli en endring på det, tror hun.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Asuncion Lera St. Clair er forskningsdirektør ved CICERO. Hun er også hovedforfatter på kapittel 1, i FNs klimapanels delrapport 2. Her på pressekonferansen ved Miljødirektoratet mandag. (Foto: CICERO)
Fakta om IPCCs andre delrapport:
FNs klimapanels (IPCC) femte hovedrapport analyserer og sammenstiller de nyeste forskningsresultatene om klimaendringer. Delrapport 2 om konsekvensene av klimaendringene ble lansert mandag.
Rapporten bygger på klimapanelets tidligere beregninger om en global temperaturøkning på 0,3-4,8 grader i løpet av dette århundret, på toppen av den tidligere økningen på 0,7 grader siden den industrielle revolusjon.
Havnivået ventes å stige med 26-82 centimeter fram til 2100.
En global oppvarming på 2 grader siden førindustriell tid, som er målet FNs medlemsstater har forpliktet seg til å arbeide mot og som skal være grunnlaget for en klimaavtale som skal være på plass i 2015, kan føre til en nedgang i global verdiskapning på 0,2-2,0 prosent.
Klimaendringene kan føre til politisk uro, massive folkeforflytninger og kamp om naturressursene.
Endringer i nedbørsmønstrene vil trolig øke risikoen for flom og tørke og ha store konsekvenser for landbruket.
Malaria og sykdommer som smitter via vann, kan utgjøre en økende helsetrussel. Det samme vil hetebølger.
Sårbare dyre- og plantearter kan bli utryddet. Økosystemer knyttet til korallrev og arktisk dyre- og planteliv anses som spesielt sårbart.
(Kilder: IPCC, AFP)
- Vi vet at budskapet fra IPCC-rapportene hittil ikke har blitt oversatt til konkret politikk. Men dette tror jeg at vil endre seg nå som forskningen vi presentere er blitt mye skarpere.
Det sier Asuncion Lera St. Clair, som er forskningsdirektør ved CICERO. Hun er også hovedforfatter på kapittel 1, i delrapport 2, om virkninger, tilpasning og sårbarhet, som ble lagt fram mandag.
Rapportene er nå såpass konkrete og sikre at de lettere kan bli verktøy for politikere, mener hun.
- Rapporten som er kommet nå, og den som kommer innen et par uker, er tydelige på hvilke muligheter vi har for handling. I tillegg står det i rapporten om tiltak som allerede er i bruk for å skape motstandsdyktige samfunn.
Rapporten som kom mandag har tatt for seg hvilke tilpasninger som kan gjøres til klimaendringene på områder som fattigdom og matprodusjon. I neste uke kommer rapporten om de konkrete tiltakene som kan gjøres for å kutte klimagassutslipp.
Et av hovedbudskapene i dagens framlagte rapport er at det ikke er for sent å bremse klimaendringene. Samtidig slår forskerne i rapporten fast at det må kraftige utslippskutt til.
Da Klima- og miljøminister Trine Sundtoft oppsummerte tiltak som regjeringen vil sette i gang, nevnte hun ikke den norske oljeindustrien. Det er bekymringsverdig, mener St. Clair. (Foto: Berit Roald, NTB scanpix)
På Miljødirektoratets pressekonferanse tidligere mandag morgen, fikk klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft overlevert IPCC-rapporten fra St.Clair og fem andre norske forskere som har bidratt til den.
I oppsummeringen av tiltak som regjeringen vil sette i gang, nevnte hun ikke den norske oljeindustrien. Det er bekymringsverdig, mener CICERO-forskeren.
- Det blir litt som å ikke snakke om elefanten i rommet. Man kan ikke diskutere mulighetene for utslippskutt i Norge, uten å snakke om hvordan vi skal komme oss vekk fra en oljeøkonomi og bli et lavkarbon-samfunn.
Vi trenger en offentlig debatt i Norge om hvordan vi skal bli et slikt samfunn, mener St.Clair. Men hun understreker at det ikke betyr at vi her i landet må belage oss på å forsake alle gode.
- Det ville være helt absurd å si at vi måtte stenge hele oljeindustrien med en gang, og innstille oss på å bli fattige. Det skal vi ikke. Faktum er at Norge som oljeøkonomi kan bruke maskineriet som er bak til å lage et lavkarbonsamfunn på våre egne premisser.
- Vi trenger ikke engang si at vi skal gjøre det av solidaritet til landene i verden som blir hardest rammet av klimaendringene. Vi må gjøre det for Norge.
- Det ville være veldig synd å ikke ha en plan hvis de om 20 år blir forbudt å utvinne fossilt brensel fra jorda. Det er for dumt å ikke henge med på den utviklingen, og tillate at andre land vinner i konkurransen om å lage gode, bærekraftige løsninger.
På spørsmål om hun tror det er realistisk at Norge i årene framover beveger seg bort fra å være oljedrevet, svarer hun at vi er nødt.
Til nå har tiltakene som finnes bare vært gjort her og der, og ikke helhetlig.
- I Norge er det mange gode argumenter for å komme oss ut av oljeøkonomien og gå over til et lavkarbonsamfunn. Vi har et høyt utdanningsnivå, vi har stor teknologisk kapasitet, og vi er et sterkt demokrati med mennesker som kan sette i gang en offentlig debatt om hvordan vi skal få det til.
- Her er det viktigste at den norske befolkningen vet hva som skjer, og krever en offentlig debatt om hvordan vi kan forme en bærekraftig framtid. Det er nordmenn som velger politikerne som styrer, og det er fint for politikere å vite at folket står bak dem i arbeidet med å få ned utslipp.
