Det er mange grunner til å satse på sykkelen som transportmiddel, ikke bare hensynet til miljøet. Politikerne bør appellere til flere sider hos oss når de tar til orde for slike klimavennlige aktiviteter, mener forskere. (Foto: Kerstin Mertens, Samfoto)
Det er mange grunner til å satse på sykkelen som transportmiddel, ikke bare hensynet til miljøet. Politikerne bør appellere til flere sider hos oss når de tar til orde for slike klimavennlige aktiviteter, mener forskere. (Foto: Kerstin Mertens, Samfoto)

Slik kan politikerne få folk til å velge klimavennlig

Oppmuntre til sykling og andre aktiviteter uten å legge vekt på at det er bra for klimaet.

Kanskje politikerne bør slutte å banke budskapet inn i hodet på folk, og heller legge til rette for oppførsel som tilfeldigvis også er bra for naturen.

Det kan i hvert fall være lurt også å tenke på indirekte veier til et bedre miljø, konkluderer til to svenske forskere som har flere forslag til hvordan myndighetene kan få folk flest til å leve mer klimavennlig.

Sykling er bra for klimaet, men folk sykler like gjerne fordi det er bra for helsa eller fordi det er billigere enn å ha bil. Forstår politikerne disse grunnene når de skal oppmuntre til mer sykling, kan de håpe på et bedre klima i samme slengen, mener forskerne.

Dropper bilen, flyr heller

Vi svarer ofte at vi bryr oss om miljøet når vi blir spurt i spørreundersøkelser. De færreste av oss følger imidlertid opp ved å leve svært miljøvennlig.

For vi mennesker er ikke alltid så rasjonelle, skriver Mikael Klintman og Magnus Boström i artikkelen sin. Klima er noe som er abstrakt for mange, og politikerne må forstå at vi like gjerne handler ut fra forholdet vårt til andre mennesker som av idealistiske årsaker.

Bilkjøringen har flatet ut, ifølge forskerne. Noen vil hevde at det er fordi budskapet om en klimakrise omsider har sunket inn. Samtidig flyr vi mer, og vi spiser ikke mindre kjøtt. Derfor mener de at vi heller må lete i andre forklaringer, som at det gir mer status for unge mennesker å bruke pengene sine på lange flyreiser enn å eie en bil og at de oftere snakkes på sosiale medier i stedet for å besøke hverandre.

Grunner til kjøttfri mandag

Samfunnet må forstå folks motiver for å kunne støtte opp under grasrotinitiativer som er klimavennlige, mener de to forskerne.

Indirekte tiltak kan dermed være langt mer effektive enn målrettede holdningskampanjer. Politikerne treffer bedre når de appellerer til det som gjør oss motiverte for å velge blant annet sykling. De kan også legge til rette for slike aktiviteter, for eksempel ved å bygge byer som prioriterer syklister framfor bilister.

Tiltaket kan bli mer effektivt om det er mange grunner til å gjennomføre det, og dersom det knyttes til planlegging og politikk. Et eksempel er konseptet kjøttfri mandag, der både helse, dyrevelferd og miljø motiverer.

I tråd med denne logikken har andre forskere tidligere pekt på at det kan være lettere å få folk til å bry seg om klimaet dersom man knytter klimaendringene til ting de allerede er bekymret for, som økt innvandring eller økonomisk usikkerhet.

Kommer klimavennlig oppførsel dessuten med en fordel på kjøpet, som nye arbeidsplasser, er det mer sannsynlig at folk vil støtte dem, mener Steffen Kalbekken ved Cicero Senter for klimaforskning. Problemet er at ikke alle klimatiltak har en slik avledet effekt, forklarer Kallbekken til videnskab.dk.

– Naivt bare å satse på forbrukerne

De svenske sosiologene presenterer til sammen fire mulige strategier og understreker at de må kombineres om vi skal klare å endre kurs.

I tillegg til de to indirekte strategiene foreslår de to strategier som handler om direkte klimatiltak. Politikerne må informere forbrukerne så de har et godt grunnlag for å kunne velge miljøvennlig i hverdagen og lage reguleringer som sørger for at vi slipper ut mindre klimagasser, som rushtidsavgift.

Men du og jeg skal ikke løse klimakrisen på egen hånd. Politikerne må også ta i et tak. Strukturelle tiltak og gode rammebetingelser er viktigere enn å endre holdninger hos den enkelte, mener forskerne.

– Det er litt naivt å tro at forbrukerne skal løse alle problemer, sier Magnus Boström ved Örebro universitet i en pressemelding.

Referanse:

Mikael Klintman og Magnus Boström: Citizen-consumers, i boka Research Handbook on Climate Governance av Karin Bäckstrand og Eva Lövbrand. Edward Elgar Publishing 2015. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS