Boka Realising REDD+ ble lansert under klimatoppmøtet i København. Professor Arild Angelsen ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås er hovedredaktør for boka.

– Mye av debatten om skog og klima har vært om internasjonale avtaler, og hvordan rike land skal betale utviklingsland for redusert avskoging. Det finnes også mange gode lokale prosjekter, sier Angelsen.

– Det nasjonale nivået er “the missing link” i debatten. Hva skal regnskogland gjøre for å realisere klima-potensialet som ligger i bedre skogvern?

Det er spørsmålet Angelsen stiller i boka.

– Deler av debatten om skog og klima har vært basert på naive forestillinger om at en enkelt kan etablere systemer for betaling av miljøtjenester, det vil si å betale skogeiere for å la være å hugge skogen, sier han.

Noen land som Brasil og Mexico kan lage slike systemer, men for de fleste landene ligger et slikt system langt fram i tid.

– Derfor er spørsmålet hva disse landene skal gjøre de nærmeste 5-10 årene, sier Angelsen.

I dag står avskoging for nesten en femtedel av de globale klimagassutslippene, og mange studier peker på at redusert avskoging er et billig klimatiltak.

Likevel er det få studier som sier noe om hvordan dette skal gjøres.

Resultatbasert støtte

Om lag 40 utviklingsland har startet prosesser for å utforme nasjonale REDD-strategier.

– Vi ønsker å bidra til denne prosessen ved å trekke fram hvilke erfaringer man har hatt med ulike tiltak, selv om mange har vært lite vellykkede.

Angelsen mener det er en rekke forslag fra boka som vil kunne spille en viktig rolle.

Et nøkkelprinsipp i REDD er resultatbasert støtte. Ideelt burde dette knyttes til endringer i utslipp, men det krever et godt system for måling av karbon i skog.

Men; en kan tenke seg varianter av det, for eksempel å knytte støtte til gjennomføring av tiltak lokalt.

Tre firedeler av avskogingen skyldes konvertering av skog til landbruk, og landbrukspolitikken her er svært viktig.

Staten spiller en viktig rolle, for eksempel med sin støtte til oljepalmeprosjekter i Indonesia og soya og kvegdrift i Brasil. I prinsippet er det ikke vanskelig å reversere denne.

Småbønders hogst av skog har man mindre direkte kontroll over, men Angelsen mener støtte til intensivering av jordbruk i skogfattige områder er en veg å gå.

Målrettet innsats

– Intensivering av jordbruk i områder med mye skog kunne i prinsippet gjøre det mulig å produsere samme mengde mat på mindre jordbruksarealer.

– Men i praksis øker lønnsomheten, og det tiltrekker seg flere bønder og gir mulighet for økt eksport.

– Intensivering må derfor målrettes mot områder eller produkter som ikke øker lønnsomheten ved nyrydding, sier Angelsen.

Verneområder

20,8 prosent av verdens regnskoger er i dag vernet, og tradisjonelt skogvern som nasjonalparker og reservater for urfolk vil være et viktig virkemiddel.

Mange har stilt spørsmålstegn ved effektiviteten av verneområder. Man har påpekt at det skjer mye avskogningen innenfor dem, og at de ofte ligger i avsidesliggende områder med lite press på seg (“naturlig vern”).

– Dette er riktig, men det finnes flere gode studier fra de siste fem årene som viser at skogvern har en positiv effekt, også når en kontrollerer for naturlig vern, sier Angelsen.

Opprettelsen av verneområder må imidlertid trekke inn lokalbefolkningen. Dersom lokale brukere av skogen utestenges eller ikke kompenseres, risikerer man lokal sabotasje og liten klimaeffekt av tiltakene.

Selv om lokal forvaltning ikke er noen garanti for skogvern, er det vanskelig å tenke seg løsninger som ikke inkluderer dem.

Korrupsjon

Mange forskere og miljø- og bistandsorganisasjoner er bekymret for hvordan store pengeoverføringer vil kunne bidra til økt korrupsjon og misbruk.

– Her må vi klare å ha flere tanker i hodet samtidig. VI må forsterke et langsiktig arbeid for å avklare rettigheter til land og karbon i skog, og bedre styresett.

– Samtidig er det mange tiltak som ikke krever at landrettigheter er avklart, for eksempel tiltak for å redusere etterspørselen etter nytt jordbruksland eller brennved.

– Man kan også bruke REDD for å sikre kontroll og styresett, for eksempel vil opprettelsen av miljøfond kunne gi bedre kontroll over pengebruken enn å kanalisere gjennom statsapparatet.

- Norge er regnskog-stormakt

Publiseringen av boka er støttet av blant annet det norske Klima og Skog initiativet.

– Ikke noe land har bidratt mer enn Norge til å få fortgang internasjonalt i skog-klima satsingen. Norge er en regnskog-stormakt.

– Men; debatten må flyttes fra København til Jakarta og Brasilia og videre ned til lokalt nivå, og denne boka håper å bidra til det. Først om 3-4 år vil vi kunne si om satsingen har gitt resultater.

– I mellomtiden er jeg betinget optimist: mange gode krefter er involvert, og REDD har mobilisert ressurser internasjonalt som en ikke har sett tidligere, avslutter Angelsen.