Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
I fjor sommer ble det samlet inn hårprøver fra et 1.200 kvadratkilometer stort område i Karasjok.(Foto: Jan Helmer Olsen / NIBIO viltkamera)
Økende antall brunbjørn påvist i Karasjok
De siste fire årene har forskere drevet systematisk overvåking av brunbjørn i Karasjok kommune. Ved hjelp av hårfeller ble det i sommer påvist 16 ulike bjørner.
Sommeren 2022 ble det samlet inn hårprøver fra et 1.200 kvadratkilometer stort område i Karasjok kommune. Dette utgjør litt mindre enn en fjerdedel av kommunens totale areal.
Undersøkelsesområdet består av to områder som ligger i nærheten av hverandre. Det ene ligger sentralt i Karasjok, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka. Det andre feltet ligger på nordsiden av Karasjohka og strekker seg nedover Tanadalen til Váljohka.
– Prøvene ble samlet inn ved hjelp av hårfeller, forteller laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
Området ble delt inn i ruter på 5 x 5 kilometer. Innenfor hver rute ble det plassert en hårfelle. Fellene sto ute i to måneder fra juni til august, men etter en måned ble fellene flyttet til et annet sted i samme rute.
I 2022 ble det utplassert 16 hårfeller sentralt i Karasjok kommune. Det er samme antall som året før. I studieområdet Váljohka ble utplassert 32 hårfeller mot 27 feller året før.
Slik virker hårfellene
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom fire eller flere trær, omtrent 40 centimeter over bakken, slik at man avgrenser et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 meter.
Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over piggtråden for å undersøke den fantastiske «parfymen» som plasseres i midten.
Midt i det inngjerdete området blir det laget til en liten haug av torv, mose, kvister, greiner og røtter. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med oksygenert blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.
Flere års erfaring i Karasjok
– Det ble gjort undersøkelser med hårfeller i Karasjok kommune allerede i 2009, forteller forsker Paul Eric Aspholm. De siste fire årene har vi fått muligheten til å gjøre mer systematiske undersøkelser av utviklingen i bjørnebestanden.
– Når vi setter ut hårfeller en enkelt gang eller med flere års mellomrom, ser vi hovedsakelig hvilke bjørner som er i området og hvilke feller de besøker. Når det settes ut hårfeller flere år på rad, får vi mye mer informasjon om rom og tid, altså om hvor de ulike individene oppholder seg – og når.
Slektskap og relasjoner blir mer tydelig. Ikke minst, får forskerne bedre kunnskap om ungekullene som blir født i området.
Bjørnunger har ofte veldig høy dødelighet, så mange unger vil kunne forsvinne etter noen få år. Går det mange år mellom hver undersøkelse, risikerer forskerne at disse ikke blir registrert.
Slik virker en hårfelle for innsamling av DNA fra brunbjørn.(Illustrasjon: Leif Ollia)
Engasjerer lokale personer
Målet med prosjektet er å samle inn viktig kunnskap om bjørnenes antall, kjønnsfordeling, vandringer og slektskap. Behovet for kunnskap er stort.
– Lokalbefolkningen støtter opp om prosjektet og er svært interessert i resultatene. Med denne metoden kan vi utfylle innsamlingen av ekskrementprøver og finne ut mer eksakt hvor mange bjørner som finnes i området.
Ikke minst kan forskerne følge hvordan bjørnene beveger seg i forhold til hverandre og til mennesker.
– Vi får også god oversikt over hvilke bjørner som vandrer ut og hvilke nye som kommer inn.
Aspholm forteller at de engasjerer personer med lokalkunnskap til å gjennomføre arbeidet. Disse kunnskapene kommer til nytte når de vurderer hvor hårfellene skal settes ut.
– Å engasjere lokale folk er med på å bringe forskning og folk nærmere hverandre slik at man får bedre dialog og felles utvikling.
Kart over undersøkelsesområdene i Karasjok kommune.(Kart: NIBIO)
Resultater fra Karasjok
Annonse
I løpet av to måneder, fra juni til august 2022, ble det samlet inn hår og ekskrementer fra 48 hårfeller.
– Det er alltid noen prøver som ikke tester positivt for bjørn, men etter å ha fjernet disse, satt vi igjen med totalt 100 prøver med DNA fra til sammen 16 ulike bjørner. Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra åtte hannbjørner og åtte hunnbjørner, forteller Fløystad.
Fem av bjørnene, to hanner og tre hunner, var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for fire av de fem nye bjørnene.
I det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, ble prosjektet utført på samme måte som i årene 2019–2021. Totalt ble det påvist 12 bjørner i dette området i 2022, dobbelt så mange som året før. Bjørnetettheten ble beregnet til 0,30 individer per 10 kvadratkilometer.
I Váljohka ble det påvist seks bjørner i 2022, som er 0,075 individer per 10 kvadratkilometer. Dette antallet er det samme som året før.
Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel av prosjektet (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august).
Hårfellemetoden med DNA-analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Bjørner i hårfelle i Karasjok Kommune.(Foto: Jan Helmer Olsen / NIBIO viltkamera)
