Mammas strenge blikk på oss mens hun ba oss rydde på rommet, virket da vi var små. Mye tyder nå på at et enkelt triks kan ha samme effekt. Heng opp bilder av øyne rundt på kritiske steder i huset, som ved oppvaskmaskinen eller lekekassen, og se hva som skjer!

Ifølge studier av den såkalte watching eyes effect, vil det bli orden i kaoset.

Ny forskning viser at bilder av stirrende øyne også påvirker voksnes oppførsel. Vi kaster mindre søppel og gir mer penger til veldedige organisasjoner. Kanskje fordi stirrende øyne får oss til å føle at vi blir sett på.

Blomst og blikk

Når vi skal pante brusflasker og ølbokser, må vi ofte velge. Skal vi grådig stikke pantelappen i egen lomme eller gi bidraget til dem som trenger det mer? Forsker Mathias Ekström ved Norges Handelshøyskole ville teste om illusjonen av å bli sett på, fikk flaskepanterne til å gi mer.

Men på mange panteautomater kan du i teorien vinne flere tusen kroner hvis du satser pantelappen. Hvor genuint gavmild du er, er dermed ikke godt å si. Griskhet eller spillegalskap kan bli forvekslet i en slik studie.

For å eliminere tilbøyeligheter til å fristes av storgevinst, brukte forskeren Mathias Ekström ved NHH bare panteautomater der en slik diger pengepremie ikke var et alternativ. Forsøkspersonene kunne enten gi til veldedighet eller beholde pantelappen selv.

• Les også: Reptilhjernen vår påvirker pengebruk

Så gikk forskeren rundt i 38 Coop-butikker i Sverige og klistret to ulike bilder på panteautomatene. Det ene bildet var av blomster, og det andre av to vidåpne, stirrende øye. Ville bildene påvirke forbrukerne til å gi mer til den veldedige organisasjonen?

Flere gir bort panten

Panteautomater utstyrt med stirrende øyne kan få oss til å handle mindre egoistisk, konkluderer forskeren etter feltstudien av svenske flaskepantere.

Forsøket ble gjentatt over 12 dager. I snitt leverte 40 forbrukere tomgods hver dag i hver butikk, og 11 prosent av dem donerte beløpet til veldedighet.

Panteautomatene som var utstyrt med øyne, fikk 30 prosent mer donasjoner regnet i beløp. Riktignok gjaldt dette bare de dagene det var ganske få andre mennesker i butikken.

– Dette støtter konklusjonen om at diskrete, sosiale symboler kan få oss til å bli mer opptatt av vårt sosiale omdømme, sier Mathias Ekström til forskning.no.

Fordi panteautomatene typisk står plassert hvor det er få andre som går forbi, mener forskeren at det har liten innvirkning hva andre forbrukere faktisk ser at du gjør. 

Gir mer når andre ser det

Han mener følelsen av å bli betraktet får oss til å gi mer, trolig ved at vi ikke vil fremstå som egoistiske eller gjerrige.

Fra før vet vi at vår oppførsel kan bli påvirket av om andre er fysisk tilstede. Hvor produktive ansatte er, kommer for eksempel an på om han eller hun er alene eller har kollegaer rundt seg.

• Les også: Mange ser ned på etiske shoppere

Viljen til å gi til vedldedige formål øker også dersom andre kan se det, viser andre studier. Det tyder på at vi tar andre menneskers observasjoner med i regnestykket, særlig når ryktet vårt står på spill.

Mer merkelig er det at også bilder som får oss til å føle at noen ser på oss, ser ut til å ha samme effekt.

Flere feltstudier har nemlig også vist at bilder av øyne som liksom kikker på oss, får oss til å oppføre oss mer sosialt ansvarlige.

Øyne reduserte sykkeltyverier

Universitetet i Newcastle var lenge plaget av mange sykkeltyverier. Et eksperiment med plakater av strenge mannsøyne skremte vekk mange av sykkeltyvene, viser en studie. 

Året før eksperimentet startet ble 70 sykler stjålet totalt på hele området. Forskerne hengte opp plakater på 90 x 60 cm med bilde av de stirrende øynene til en mann på de tre mest tyveriutsatte stedene, sammen med teksten: 

Sykkeltyver, vi ser deg. 

Under teksten sto blant annet logoen til det lokale politiet. 

Forskerne hengte opp tre slike store plakater på det mest utsatte området, og en plakat på hvert av de to andre områdene. 

Antall sykkeltyverier falt dramatisk de 12 månedene forsøket pågikk, fra 39 til 15 stjålne sykler pr år. Nedgangen var på hele 62 prosent. Men plakatene hadde bare effekt i de områdene de var hengt opp.

Det var samtidig en økning av sykkeltyverier fra de andre områdene på universitetet.

Kastet mindre søppel

Lenge var det uklart om blikk virker ved at de får oss til å generelt bli mer veloppdragne, eller om de bare får oss til å tilpasse oss de rundt oss. For å finne ut av det rigget mange av de samme britiske forskere en annen feltstudie.

Forskerne ville sjekke om bilder av øyne kunne få studenter til å slutte å kaste søppel på bakken.

• Les også: Vi bruker mer penger når vi minnes barndommen

Forskerne iscenesatte fire situasjoner – med og uten søppel på bakken, og med og uten bilde av betraktende øyne klistret på veggen. De filmet studentene som gikk forbi. 

De telte også hvor mange personer som gikk forbi samtidig som studentene nærmet seg stedet.

Flere kastet søppel på bakken hvis det var søppel der fra før. Forskerne fant altså en effekt av normer. 

Stirrende øyne reduserte søppelkastingen, men bare hvis det var mange mennesker rundt.

Fører til mer sosial oppførsel

Forskerne fant ingen tegn til at søppel på bakken kombinert med bilder av øyne fikk flere til å svine til miljøet.

Bilder av øyne fører til en mer sosial oppførsel, uavhengig av lokale normer, konkluderte forskerne.

Dette funnet er godt nytt, og viser at øyebilder kan brukes for å bekjempe antisosial oppførsel, mener forskerne ved School of Psychology ved Universitetet i Newcastle. 

Dulting av forbrukere i ønsket retning

Professor Ellen K. Nyhus ved Universitetet i Agder har studert påvirkning av forbrukeres adferd. Nudging, eller dulting, vil si å påvirke forbrukeres atferd i en eller annen ønsket retning.

– Det vil si at man organiserer miljøet eller måten beslutningen presenteres på slik at vi øker sannsynligheten for
«riktig» beslutning, forklarer professor Ellen K. Nyhus.

• Les også: Ja, store porsjoner gjør at vi spiser mer

Et eksempel er at hoteller kan tilby mindre tallerkener ved buffetmåltider så gjestene spiser mindre, eller at man gjennom oppmuntring får folk til å gå trappen fremfor å ta heis eller rulletrapp.

Effekten avhengig av utforming

Studier viser at effekten av dulting ikke alltid er så stor, og det er ikke alle forsøk på dulting som har ønsket effekt – eller effekt i det hele tatt.

– Forbrukere er sensitive, og ikke alle metoder virker. Det er viktig å teste ut effekten i liten skala før man ruller ut i full skala, sier  Nyhus.

For eksempel testet forskere ved Universitetet i Agder om man kan påvirke unge voksne til å betale mobilregningen til One Call innen fristen. Fire ulike sms-meldinger ble sendt ut, og effekten var veldig forskjellig for de ulike sms-beskjedene.

Advarer mot overdreven bruk

Bruk av øyne som liksom overvåker forbipasserende, kan også ha kortvarig effekt. 

– Effekten kan bli mindre når folk blir vant til dem, som hvis flere aktører begynner å bruke dem slik at de blir vanlige, påpeker Nyhus, som også er leder av den internasjonale organisasjonen for økonomisk psykologi.

Dulting er et av flere verktøy for påvirkning som både myndigheter og næringslivet bruker.

– Men slike redskap er ingen quik-fixer som virker i alle sammenhenger, advarer hun. Noen ganger må man kanskje heller regulere, informere eller drive med opplæring. 

Kilder:

Melissa Bateson mf: Do Images of ‘Watching Eyes’ Induce Behaviour That Is More Pro-Social or More Normative? A Field Experiment on Littering. PLoS ONE 8(12): 5. desember 2013. e82055. doi:10.1371/journal.pone.0082055

Mathias Ekström: Do watching eyes affect charitable giving? Evidence from a field experiment.  Sammendrag. Experimental Economics. September 2012, Volume 15, Issue 3, pp 530-546.

Daniel Nettles mf: `Cycle Thieves, We Are Watching You’: Impact of a Simple Signage Intervention against Bicycle Theft. Plos, 12. desember 2012. DOI: 10.1371/journal.pone.0051738