Annonse
Isbjørn har spesielt høye novåer av stoffet PFAS. Nivåene er like høye som hos folk som bor i nærheten av et av verdens største fluorinsdustrianlegg i Kina. (Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt)

Isbjørn har fortsatt mye miljøgifter i seg

Isbjørn er en av de mest forurensede artene på jorda. Og jo mer tilgang de har til mat fra havet, jo mer miljøgifter har de i kroppen.

Publisert

Isbjørn i Arktis har like mye miljøgifter i kroppen som mennesker som bor i nærheten av verden største PFAS-fabrikker i Kina. Det viser en studie fra Norsk Polarinstitutt.

Miljøgiftene det er snakk om, er perfluorerte miljøgifter (PFAS) og pefluorooktasulfonate (PFOS). De finnes i tekstiler, rengjøringsmidler, maling, lakk, teflon, brannslukkingsmidler og offshorekjemikalier.

Studien omfatter 192 isbjørner og 113 fjellrever som er fanget i Svalbard-området i perioden 1997-2014.

Forskerne har sett hvordan spisevaner og mattilgang påvirker nivåer av miljøgifter i dyra. Det viser seg at jo mer tilgang dyrene hadde til mat fra havet, jo mer miljøgifter hadde de i kroppen.

Fjellrev som spiser reinsdyrkadaver har mindre miljøgifter i seg enn de som spiser mat fra havet. (Foto: Bjørn Frantzen / Norsk Polarinstitutt)

Henger også sammen med sjøis

– Mengden av miljøgifter henger også sammen med sjøis. Jo mer tilgang på sjøis, jo høyere nivåer av PFAS har dyrene, sier forsker Heli Routti fra Norsk Polarinstitutt.

– Vi fant derimot lavere nivåer av PFAS hos fjellrever som hadde stor tilgang til reinsdyrkadaver. Det vil si at de spiser dyr som holder til på land.

Forsker Heli Routti ved Norsk Polarinstitutt ute i felten og tar prøver av isbjørn. (Foto: Norsk Polarinstitutt)

Kompleks utslippshistorie

Stoffene det er snakk om har en kompleks utslippshistorie. Fram til 2001 ble stoffer som PFOS produsert i store mengder i den vestlige verden, av produsenten 3M. 3M utfaset imidlertid produksjonen frivillig. PFOS-produksjonen ble så startet opp i Kina, men i lavere mengder.

– I 2009 ble slike stoffer listet i Stockholmskonvensjonen, og det er derfor restriksjoner på produksjonen, sier Routti, som er forsker innen økotoksikologi.

PFAS har også skiftet fra å bli produsert i Vesten til å bli produsert i Kina, og andre stoffer som ikke er regulert, produseres nå mer og mer.

Men hvordan kommer disse stoffene seg helt til Arktis?

– Det Europeiske Arktis er utsatt for miljøgifter fordi disse områdene i stor grad er utsatt for hav- og luftstrømmer. Dermed blir miljøgifter fra industriområder og jordbruk lengre sør på kloden, brakt hit. Slike stoffer brytes ikke ned og blir borte, men ender til slutt opp i Arktis, sier Routti.

Kongen på PFOS-haugen

Årsaken til at isbjørnen igjen får så mye miljøgifter i seg, er at de troner øverst i næringskjeden i Arktis. Jo høyere opp i næringskjeden et individ er i et økosystem, jo høyere blir konsentrasjonen av et stoff. Konsekvensene er at det kan bli giftige konsentrasjoner av miljøgifter i rovdyr som er på toppen av næringskjeden.

Isbjørn er en av de mest forurensede artene på jorda.

Etter at produsenten 3M stoppet produksjonen av PFOS i 2002, har nivåene i isbjørn og fjellrev gått ned med ni til 14 prosent per år. Men siden 2009 har PFOS-nivåene vært stabile. Det er trolig fordi miljøgiftene kontinuerlig blir transportert med havstrømmene.

Studien viser også at isbjørnen spiser mindre marint enn den gjorde ved tusenårsskiftet. Men disse endringene i diett har ikke så mye å si for nivået av PFAS.

Referanse:

Heli Routti m.fl: Emission changes dwarf the influence of feeding habits on temporal trends of per- and polyfluoroalkyl substances in two Arctic top predators. Environmental Science & Technology 51, 11996-12006. 10.1021/acs.est.7b03585. Sammendrag.

Fakta om PFAS og PFOS

  • Perflouralkylerte stoffer (PFAS) er samlebetegnelsen på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder perflourstrukturer.
  • Innenfor denne gruppen finnes de svovelholdige forbindelsene med karbonkjedelengde på åtte, de såkalte perfluoroktylsulfonat (PFOS) forbindelsene, som kanskje er den gruppen det har vært mest fokus på.
  • PFOS-forbindelser har vært benyttet i ulike industri- og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. Verdensproduksjonen i dag er cirka 9000 tonn per år. Forbindelsene brukes for eksempel i rengjøringsmidler, maling, lakk, voks, poleringsmidler til gulv, impregneringsmidler for tekstiler og sko, brannslukkingsmidler, offshorekjemikalier, biocider og fotokjemikalier.
  • PFOS er funnet i dyr og mennesker over store deler av verden, inkludert marine pattedyr i arktiske områder (Spitsbergen). Studier viser at PFOS-forbindelser brytes svært vanskelig ned i naturen, og kan bioakkumuleres i mennesker og dyr.
  • Studier har vist at PFOS er giftig for vannlevende organismer.
  • Enkelte PFAS og PFOS-relaterte forbindelser er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste og den reviderte Obs-listen.
Powered by Labrador CMS