Siloksaner gjør huden myk og håret skinnende. Samtidig er de en trussel mot miljøet. Etter 2020 vil det ikke være lov å bruke mer enn 0,1 prosent av det i hud- og hårpleieprodukter. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Om to år blir sjampoen din miljøvennlig
Nytt forbud mot bruk av miljøgiftene siloksaner i hud- og hårpleieprodukter er nå på plass. Men forbudet trer ikke i kraft før om to år.
Hva er siloksaner?
Siloksaner er en stor gruppe kjemiske forbindelser som forekommer i en rekke ulike produkter. De fleste miljømessige undersøkelser fokuserer på D4, D5 og D6 på grunn av store funn i miljøet.
Forskning viser at noen siloksaner kan ha miljøskadelige egenskaper ved at de brytes langsomt ned og at de oppkonsentreres i levende organismer. Man er mest bekymret for utslipp av siloksaner via avløpsvann, ettersom siloksanene da kan tas opp i vannlevende organismer som fisk.
Det slippes ut mest siloksaner til luft, og de kan fraktes langt av sted med luftstrømmer, men de antas å bli værende i lufta til de brytes ned og forsvinner.
I blodprøver fra asiatiske arbeidere som jobber i silikonproduksjonsanlegg har forskere funnet forhøyede nivåer av siloksaner, men konsentrasjonen av siloksaner i blodprøver fra nordmenn er veldig lave. Det er ikke vist noen sammenheng med bruk av hudpleieprodukter.
AMAP og nye forurensende stoffer i Arktis
Siden etableringen i 1991 har det arktiske overvåkings- og vurderingsprogrammet (AMAP) dokumentert omfanget og virkningene av forurensning i Arktis, og overvåket utviklingen for å bidra med informasjonsgrunnlag for politiske beslutninger.
Titusenvis av kjemikalier er for tiden på markedet, og nye stoffer dukker opp hvert eneste år. Selv om det ligger langt fra industriområder og landbruksregioner, fungerer Arktis som et «sluk» for globale forurensninger. Atmosfæren, havene og elvene transporterer forurensningene fra lavere breddegrader og avsetter dem i arktiske økosystemer.
Å oppdage et nytt kjemikalie i Arktis, uten noen lokale kilder, er spesielt viktig, da det gir bevis på at stoffet er i stand til å spre seg globalt.
– En rasjonell avgjørelse, sier forsker Nicholas Warner ved Norsk institutt for luftforskning.
Han refererer til at EU har bestemt at fra 1. februar 2020 gjelder et europeisk forbud mot å bruke mer enn 0,1 prosent av siloksanene D4 og D5 i hud- og hårpleieprodukter.
Warner mener det er et vedtak som vil bidra til å redusere utslippene av siloksaner fra avløpsvann til elver og hav. Der finnes det nemlig høye konsentrasjoner av miljøgiften.
Warners kollega, forsker Ingjerd Krogseth, mener det fortsatt er mye vi ikke vet om siloksaner. Hun er likevel tilfreds med vedtaket.
– Det store spørsmålet er nå hva industrien vil erstatte disse siloksanene med, og på hvilke måter eventuelle nye stoffer vil påvirke miljøet, sier hun.
Bekymringsverdige kjemikalier i Arktis
Denne nyheten sammenfaller med lanseringen av en ny rapport om kjemisk forurensning i Arktis. Her har Warner bidratt med en oppsummering av det vi vet så langt om forekomsten av siloksaner i arktiske regioner.
– En av de største utfordringene med siloksaner er at de brukes i så stort omfang, forklarer Warner.
– De brukes i ulike industrisammenhenger, som silikonproduksjon, drivstofftilsetninger, byggematerialer, overflatebehandlingsmidler og vaskemidler. Men selv om mye av bruken foregår i silikonproduksjoner, er det hovedsakelig bruken av siloksaner i kosmetikk og personlige pleieprodukter som kremer, sjampo og deodoranter som fører til de største utslippene til miljøet.
Når vi skyller av oss slike produkter, havner store mengder siloksaner først i avløpsvannet og derfra videre til elver, vann og hav. Nøyaktig hvor mye avhenger av hva slags renseprosesser som foregår i renseanlegget vannet går gjennom, og hvor stor befolkning anlegget behandler vann fra.
Finnes også i luften
Forskerne er mest bekymret for de vannlevende organismene som lever i vann som blir forurenset av siloksanholdig avløpsvann. Men mesteparten av siloksanene ute i miljøet svever faktisk rundt i atmosfæren.
Siloksaner er så flyktige at det meste av det som finnes i personlige pleieprodukter vi smører på kroppene våre, fordamper og brytes ned i atmosfæren.
Nå har forskere også funnet ut at siloksaner kan transporteres over lange avstander i lufta. Forhøyede atmosfæriske konsentrasjoner av både D4, D5 og D6 er målt i luft ved Zeppelinobservatoriet på Svalbard. Overvåkningsdata viser også at de årlige konsentrasjonstrendene har vært stabile de siste årene.
– At siloksaner er i stand til å transporteres gjennom atmosfæren fra kildeområder som ligger lenger sør, er et viktig kriterium for å vurdere risikoen disse kjemikaliene utgjør for fjerntliggende områder, forklarer Warner.
Store utslipp fra avløpsvann
Det er likevel lite sannsynlig at miljøgiftene vil havne i jorda eller i vannet, selv under arktiske forhold, nettopp på grunn av flyktigheten.
Forskerne mener at siloksaner i arktiske regioner hovedsakelig kommer fra lokale kilder, slik som menneskelige bosetninger. Og fordi rensingen av kloakk og avløpsvann er såpass begrenset i disse områdene, blir de lokale siloksanutslippene omfattende i forhold til antallet mennesker som bor der.
Faktisk er avløpsvann den viktigste kilden til siloksaner i arktiske elver og hav.
– Å redusere bruken av D4 og D5 til mindre enn 0,1 prosent i personlige pleieprodukter er en start, avslutter Warner.
– Men fortsatt kontinuerlig overvåking vil være avgjørende for å følge med på endringene i miljøkonsentrasjoner av siloksaner, og for å kunne påvirke fremtidig begrensning av siloksaner og eventuelle erstatningsstoffer.
Referanse:
Nicholas Warner m.fl: AMAP Assessment 2016: Chemicals of Emerging Arctic Concern. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), AMAP, 2017. ISBN – 978-82-7971-104-9
