I en ny undersøkelse er det påvist at oter fra Sverige og Norge har høye verdier av miljøgifter, særlig en kjemisk forbindelse kjent som PFOS. Nivåene går ikke ned, på tross av forbud.

Laboratorieforsøk med rotter og mus har vist at PFOS og lignende miljøgifter kan være skadelige for dyr.

Forsker Urs Berger ved Stockholms universitet er en av forskerne bak studien. Han sier at nivåene av PFOS som er målt i oter er noe av det høyeste målt i slike studier. Fra tidligere er så høye verdier bare kjent fra isbjørn.

Han mener at funnene gir grunn til uro, og sammenligner med resultater av laboratorieforsøk.

- Det vi finner er den samme konsentrasjon som brukes i laboratorieforsøk og som der gir akutte skader, sier Berger til forskning.no.

Akutte effekter

Slike forsøk, gjort på mus og rotter, viser leverskader, vekttap, svekket reproduksjon og økt dødelighet som noen av effektene av PFOS.

Berger sier at det er vanskelig å overføre erfaringer fra laboratorieforsøk til effekten på ville dyr i naturen.

Effektene vil variere mellom ulike arter og det finnes ingen studier som sier hvordan denne og lignende miljøgifter slår ut på oteren.

• Les også: Miljøet påvirker voksende hjerners gener

Det er uansett grunn til å være bekymret. Ikke minst kan påvirkning over lang tid være mer alvorlige enn de effektene som kan måles over en kort periode.

Faset ut

PFOS har blant annet vært brukt i flekkfjernere, tekstiler, brannslukkingsskum og i industrien. Stoffet er vanskelig nedbrytbart og blir derfor værende i naturen svært lenge.

De skadelige effektene har vært kjent i en årrekke.

Den største produsenten, amerikanske 3M, vedtok i 2000 å stoppe framstillingen av PFOS. EU har vedtatt et tilnærmet forbud mot import av produkter som inneholder stoffet. Norge har vedtatt forbud mot PFOS i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler.

Likevel viser den nye studien at forekomsten av miljøgiften hos oter i Skandinavia ikke har gått ned i takt med at den kjemiske industrien har trappet ned produksjonen.

• Les også: Ørsmå skritt mot autismens hemmeligheter

Forskerne har brukt nedfrosne vevsprøver fra 1972 til 2011 i studien, og det er ikke målt noen nedgang i denne perioden. Tvert i mot går utviklingen i feil retning.

I tillegg til PFOS er også andre beslektede miljøgifter undersøkt.

Øker fortsatt

- Verdiene av de fleste fluorerte miljøgifter er økende helt til i dag, på tross av at noen av stoffene er faset ut allerede i 2002, sier Berger.

Dette tyder på at PFOS og andre beslektede stoffer finnes i rikt monn ute i naturen og dessuten at dyra ikke blir kvitt dem når de først får dem i seg.

Mange andre miljøgifter lagres ofte i fett. PFOS og andre beslektede miljøgifter bindes ikke til fett, men til protein, og finnes derfor særlig i blod og i leveren.

De er dermed biologisk aktive på en annen måte enn om de ligger lagret i fettvev.

Ukjente tilsig

Hvor kommer tilførselen av miljøgiftene fra? Det kan ikke forskerne svare på, men det er mulig at vi fortsatt ser ettervirkninger av produkter som er kjøpt, brukt og kastet før forbudene trådde i kraft.

Det kan være at det kommer stadige tilsig av miljøgiftene fra for eksempel avfallsplasser og vannrenseanlegg. Eller med havstrømmene. Oter spiser mye fisk i havet og i innsjøer og får stoffene i seg gjennom næringskjeden.

Berger sier at det i dag foregår produksjon av PFOS i Kina, men at det samlede volumet i verden er mindre enn før.

Sverige og Norge

Oter fra både Sverige og Norge inngikk i studien. De fleste prøvene var hentet fra Sverige. De norske prøvene var hentet fra oter fra Hordaland.

Disse viste lavere verdier av PFOS og andre miljøgifter enn de svenske. Forskerne kan imidlertid ikke konkludere med at situasjonen er bedre i Norge enn i Sverige, da utvalget av norske prøver er for lite.

• Les også: Lettere på tungmetallfronten

Studien kan heller ikke si noe om utviklingen i Norge over tid.

Oter har tidligere vært i fokus for negativ påvirkning fra andre typer miljøgifter, som DDT og PCB. Oterbestanden er mange steder i Norge i god form, men dyret er likevel karakterisert som sårbar på den norske rødlista.

Viktige miljødata

Biolog Jiska van Dijk ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er medforfatter på studien, som er publisert i tidsskriftet Environmental Science & Technology.

Hun sier at studien viser at det er viktig at biologer gis ressurser til å samle inn miljødata slik at man kan følge utviklingen over flere år.

Det bygges nå opp en miljøprøvebank i regi av det nye Miljødirektoratet i Oslo som kan gjøre det enklere for framtidas forskere å spore miljøgifter.

Referanse:
Anna Roos, Urs Berger, Ulf Järnberg, Jiska van Dijk og Anders Bignert: ”Increasing Concentrations of Perfluoroalkyl Acids in Scandinavian Otters (Lutra lutra) between 1972 and 2011: A New Threat to the Otter Population?”, Environmental Science & Technology, 13. September 2013.