Over 80 prosent av de kritiske metallene i verden kom i 2019 fra Kina, ifølge USAs geologiske undersøkelser. Kina graver ikke bare fram råvarene vi er helt avhengige av. Også en hel del raffinering av mineraler som kommer fra andre land, har Kina kontroll over, sier Moana S. Simas, forsker ved SINTEF.
Over 80 prosent av de kritiske metallene i verden kom i 2019 fra Kina, ifølge USAs geologiske undersøkelser. Kina graver ikke bare fram råvarene vi er helt avhengige av. Også en hel del raffinering av mineraler som kommer fra andre land, har Kina kontroll over, sier Moana S. Simas, forsker ved SINTEF.

Hva skjer om vi ikke får kjøpt svært viktige metaller av kineserne?

Det grønne skiftet gjør oss enda mer avhengige av metaller Kina har skaffet seg nesten monopol på.

Russlands invasjon i Ukraina er blitt en vekker.

Europas avhengighet av Putins gass kastet oss inn i en energikrise.

Nå advarer flere om vår sterke avhengighet av Kina. Og landets diktatoriske leder Xi Jinping.

Kritiske mineraler fra Kina

Kritiske mineraler

  • Mineralene kalles kritiske fordi de må til for at moderne teknologi skal fungere.
  • De kalles også kritiske fordi verdikjedene som bringer dem fram kan bli brutt.

Mye av det vi bruker i vårt moderne samfunn, er avhengig av det eksperter kaller kritiske mineraler.

Får vi ikke tak i disse kritiske mineralene, har vi et stort problem.

Havner Europa i en lignende konflikt med Kina som den vi er i med Russland i dag, kan vi få større problemer enn det vi har med dagens energikrise.

Det kan skje om for eksempel Xi Jinping beslutter å gå til krig mot Taiwan. Slik Putin gikk til krig mot sitt naboland.

– Kina har kontroll

– Kina graver ikke bare fram mye av disse råvarene. Også en hel del raffinering av mineraler som kommer fra andre land, har Kina kontroll over, sier Moana S. Simas til forskning.no. Hun er forsker hos SINTEF i Trondheim.

Simas advarer om at dette problemet kan bli enda større i årene som kommer.

Det kan skje i takt med at vi blir stadig mer avhengige av disse mineralene når vi skal gjennomføre det grønne skiftet mot et mer klimavennlig samfunn.

– Det er gode grunner til å være bekymret for dette, bekrefter Erika Ingvald ved Sveriges Geologiske Undersøkelser (SGU) til den svenske avisa Dagens Nyheter.

Hun mener at det kinesiske regimet lenge har hatt en strategi om å gjøre verden, blant annet EU, avhengig av Kina.

– Hva de vil gjøre med den makten, kan man ikke vite, sier hun.

Norge er landet i verden med høyest andel elbiler. I hvert elbilbatteri er det flere tusen små battericeller. Om noen år vil vi få mengder av slike brukte elbilbatterier. – Allerede i dag er vi i gang med å gjenbruke deler av disse batteriene. Men dette kan vi bli mye bedre på.

Moana S. Simas

Ikke bare bilbatterier

Mange har hørt om metaller som litium, kobolt og nikkel. Dette er viktige komponenter i batteriene til elbiler.

Men elbilbatterier er langt ifra det eneste produktet som krever kritiske mineraler.

Nesten alt nytt lys er nå LED-lys. Metallet gallium er helt nødvendig for å lage LED-lys. Stoffet er også en viktig komponent i halvledere og dermed avgjørende for den nye 5G-teknologien. Mer enn 95 prosent av alt gallium som brukes, blir trolig produsert i Kina. Det er mye hemmelighold rundt produksjonstallene.

Indium er viktig for å få touch-skjermen på mobilen din til å fungere.

Antimon, germanium, cerium, neodym, scandium, vismut, wolfram …

Listen over slike mer eller mindre sjeldne råstoffer fra naturen som vi har gjort oss avhengige av for å produsere moderne teknologi, er blitt lang. Det gjelder alt fra PC-er og fjernsynsapparater til vindturbiner og militært materiell.

Sirkulærøkonomi

– Det positive er at vi nå begynner å få øynene opp for denne avhengigheten av Kina, sier SINTEF-forskeren.

– Vi er i nå startfasen med å utvikle teknologi som har et lavere innhold av disse kritiske mineralene.

– Eller teknologi hvor vi kan klare oss helt uten dem.

Moana S. Simas peker på den nye sirkulærøkonomien som det kanskje aller viktigste.

Moana S. Simas forsker på forsker på sirkulærøkonomi ved SINTEF.
Moana S. Simas forsker på forsker på sirkulærøkonomi ved SINTEF.

Dette innebærer kort fortalt at vi blir mye flinkere til å bruke metaller om igjen. Slik kan vi redusere både råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk.

Og vi kan bli mindre avhengige av Kina.

– Norge er landet i verden med høyest andel elbiler. I hvert elbilbatteri er det flere tusen små battericeller. Om noen år vil vi få mengder av slike brukte elbilbatterier.

– Allerede i dag er vi i gang med å gjenbruke deler av disse batteriene. Men dette kan vi bli mye bedre på.

Design for gjenvinning

Simas peker på et helt vesentlig hinder for å få til et bedre kretsløp med råvarer:

Nye produkter designes ikke med tanke på resirkulering.

Dette gjelder alt fra de minste mobiltelefonene til store vindturbiner.

– I dag er det ofte for kostbart å gjenvinne.

– Konstruerer vi nye produkter på en annen måte, kan det bli mye enklere å hente ut råvarene og bruke dem på nytt. Konstruksjon med tanke på resirkulering må bli mye viktigere framover.

Må få med folk flest

Simas forteller at dette nå er i ferd med å bli et populært forskningsfelt.

Det kommer også mer penger til denne forskningen.

– Men en hel del gjenstår å gjøre. Vi har identifisert mange av problemene. Vi har også funnet fram til flere nye teknikker. Men det er et godt stykke igjen før vi får brakt dette fram til et kommersielt stadium.

Både blant politikere og bransjefolk er det en voksende interesse for dette, forteller SINTEF-forskeren.

Nå handler det kanskje mest om å få folk flest med på den nye sirkulærøkonomien.

– Ett viktig skritt er om elbilkjøpere innser hvor viktig det er at den nye elbilen de kjøper, kan resirkuleres.

Kilde:

Felix K. Chang: «Chinas Rare Earth Metals Consolidation and Market Power», Analyse fra Foreign Policy Research Institute, mars 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS