– Registreringene viser at arealet med gammel skog er økende, forteller seniorforsker Jogeir Stokland ved NIBIO på Ås. Dette gjelder særlig i fjellskogen, der det ikke drives så mye skogbruk.
NIBIO har nylig publisert rapporten Tilstand og utvikling i skog 2002–2017 om miljøtilstanden i skog, og da primært skog som forvaltes for skogbruk.
Rapporten tar først og fremst for seg perioden 2002–2017 og ser på utviklingen i produktiv skog under barskoggrensen, utenom Finnmark.
Økningen er spesielt høy i fjellskogen
Den nye rapporten viser en rekke utviklingstrekk som er viktige for skogens biologiske mangfold, samt omfanget av miljøhensyn som tas under hogst.
– Både stående volum, antall grove trær, samt volumet av død ved og arealandelen gammel skog har økt betydelig gjennom tidsperioden, forteller Stokland.
– Økningen i andel gammel skog er spesielt høy i fjellskogen og på lave boniteter, mens det på høy bonitet er mindre gammel skog og en mere stabil andel sett over det aktuelle tidsrommet.
Bonitet er et uttrykk for skogens produksjonsevne eller hvor gunstig vekstbetingelsene er. Skog på høy bonitet vil kunne produsere mer trevirke enn skog på lav bonitet.
Liggende død ved er det mest vanlige livsmiljøet i skog. Grove, liggende stammer kan være levested for mange sjeldne organismer.(Foto: John Yngvar Larsson / NIBIO)
Andelen lauvtredominert skog og skog med edellauvtrær viser også en forholdsvis stabil tendens over tid. Det samme gjelder for skog der en har trær av ulike aldre og størrelser.
Andelen biologisk viktige områder i produktiv skog, i henhold til definisjonen i miljøstandarden Levende skog, viser også en økning – fra 17 til 20 prosent.
– Ja, her er det spesielt økningen av skogvernet de seneste årene og økningen av andelen gammel skog som slår inn, forklarer Stokland.
Ulike hogstformer
Andre miljøhensyn som omtales i rapporten, er gjensetting av såkalte livsløpstrær ved hogst, samt bevaring av kantsoner mot myr og vassdrag. Livsløpstrær er enkelttrær som blir stående igjen på hogstfeltet.
Hvilken hogstform som brukes dokumenteres også – det vil si om det er brukt åpne hogstformer som flatehogst og frøtrestillingshogst, eller lukkede hogstformer. Ved lukket hogst bevares preget av skog etter hogst i større grad enn ved åpne hogster.
– For lukkede hogster viser datamaterialet en avtakende trend de senere årene, forteller Stokland.
Hvert år blir skogens tilstand registrert. Den norske Landsskogtakseringen er verdens eldste landsdekkende skogtaksering. Her er Erik Sørensen i aksjon.(Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO)
Dokumenterer miljøtilstander og utviklingstrekk
Rapporten er først og fremst skrevet for å dokumentere ulike miljøtilstander og miljøhensyn ved hogst, men den belyser også utviklingstrekk som er relevante for klimapolitikk og ressursutnytting.
– Ja, det er en tendens at en økende andel av det produktive skogarealet, hovedsakelig med lav og til dels middels bonitet, forvaltes uten aktiv skogskjøtsel, mens skog på middels og høy bonitet i stor grad forvaltes med aktivt skogbruk, avslutter Stokland.
Annonse
Landsskogtakseringen utarbeider oversikter og statistikk over arealer og skogressurser i hele Norge. Registreringene utføres på 22 800 faste prøveflater som er systematisk fordelt over hele landet.(Illustrasjon: NIBIO / Nyhetsgrafikk.no)
I denne rapporten er gammel skog dokumentert etter tre ulike kriterier:
1. Andel skog med alder 160 år eller eldre.
2. Biologisk gammel skog, som defineres ut fra treslag og bonitet.
3. Andel eldre produksjonsskog og hogstmoden skog (hogstklasse 4 og 5).
Tilstand og utvikling i skog
Rapporten Tilstand og utvikling i skog belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper, hovedsakelig for perioden 2002-2017, basert på data fra Landsskogtakseringen, og viser hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog (videreført i 2011 gjennom Norsk PEFC Skogstandard).
PEFC Skogstandard PEFC Norge er en sertifiseringsordning som skal dokumentere hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøstandarden Levende skog.
