En raskere avviklet kø betyr færre forsinkelser. Det springende punktet er om de som venter i køen, oppfører seg rasjonelt, og om det er mulig å styre køen. (Foto: Colourbox)

Mindre ventetid i kø hvis de siste kommer til først

Den tradisjonelle måten å avvikle en kø på er ikke effektiv. For når folk blir betjent i den rekkefølgen de kommer, stiller de seg opp i køen raskere. Det gjør ventetiden lenger.

Du vet at det blir kø, så du er raskt på plass. For jo fortere du stiller deg i køen, jo fortere kommer du inn.

Men prinsippet om «førstemann til mølla» er den verste måten å avvikle en kø på, mener forskerne Lars Peter Østerdal og Trine Tornøe Platz fra Institutt for virksomhetsledelse og økonomi ved Syddansk Universitet.

De to mener at den beste måten å få unna en kø på, er å la de sist ankomne bli betjent først. 

Tradisjonelle køer forlenger ventetiden

Forskerne undersøkte situasjoner der en virksomhet tilbyr en tjeneste som åpner på et bestemt tidspunkt. Dette kan være billettsalg på nettet, telefonkø hos legen eller en fysisk kø, som i trafikken. 

I alle disse situasjonene får du en flaskehals, som gjør at ikke alle kan betjenes samtidig. De som skal bruke tjenesten må bestemme seg for når de skal komme og vurdere hvor lenge de vil stå i kø.

– Den tradisjonelle kømåten, først inn og først ut, oppfattes som en normal og rettferdig køavvikling, sier Østerdal.

Men resultatet av den tradisjonelle køen er at flest mulige mennesker står i kø i lengst mulig tid. Måten køen blir avviklet på får nemlig folk til å reagere uhensiktsmessig.

– Det motiverer folk til å stille seg i køen veldig tidlig. Og det gjør at folk må stå lenge i kø, sier Østerdal. Han mener at dette er den verst mulig måten å avvikle køer på og kaller det først inn, først ut-forbannelsen.

Sist inn, først ut, der de som kommer sist, blir betjent først, er den beste metoden for å avvikle køer, mener de to forskerne. 

Det er fordi folk tilpasser ankomsttidspunktet til måten køen blir avviklet på. Om de siste blir prioritert, vil folk endre forventningene til når det lønner seg å komme.

Provoserende

– Dette er et provoserende resultat, sier Mogens Fosgerau, som er professor i transport ved DTU (Danmarks Tekniske Universitet). Han peker på at dette er en teoretisk modell, der det ikke holder med at det er kø. Det må være en køsituasjon der noen kan styre hvordan køen blir avviklet og at folk har formeninger om hvor lang køen vil være på bestemte tidspunkt.

– Vi antar at folk handler strategisk, at folk tilpasser deres ankomsttidspunkter etter det køprinsippet som gjelder. Poenget er hva som skjer når folk tilpasser seg til måten køen avvikles på, forklarer Lars Peter Østerdal.

– Hvis alle kom til sist, vil det lønne seg å komme tidligere. Derfor kan ikke alle komme sist. Under førstemann til mølla-prinsippet er det typisk stor pågang med en gang, og så blir det ofte helt stille. Men med sist inn, først ut-prinsippet vil folk komme hele tiden. 

Mindre ventetid

Verken Østerdal eller Fosgerau tror den nye metoden bli særlig utbredt i butikken eller trafikken, men den kan være en mulighet for telefon- og nettkøer.

Fosgerau kan se at noen fysiske køer vil kunne avvikles hurtigere når de siste betjenes først. For eksempel de store køene med fly som venter på å få ta av på amerikanske flyplasser. En hurtigere avviklet kø vil bety færre forsinkelser. 

Det springende punktet er om de som står i kø, vil oppføre seg rasjonelt og om det er mulig å styre køen. Det vil la seg gjøre på en flyplass. 

– Flyselskapene har mye erfaring og regner mye på dette, så de kunne håndtere en slik metode, avslutter Mogens Fosgerau.

Referanse:

Platz TT og Østerdal LP: The curse of the first-in-first-out queue discipline. Discussion Papers on Business and Economics, SDU, No. 10/2012. Revised June 2015

––––––––––––––––––––––––––––

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS