Da løperne kom opp på oppløpssiden i Diamond League-arrangementet, så hoppet demonstrantene ut rett foran mållinjen. Der holdt de opp bannere hvor  det sto «Förbjud torvbrytning».

Flere av løperne sprang rett inn i bannerne. Warholm lyktes å passere på utsiden.

Men den norske verdensstjernen var svært kritisk til det han opplevde.

– Det er lov å protestere for hvilken som helst sak, det er demokrati og alt sånt, men … det der er absolutt ikke måten å gjøre det på, sa Warholm til NRK.

– De folkene kan dra en viss plass, la han til.

les også

Hvordan går det med skogen når det er så tørt?

«Melodifestivalen» og «Let's dance»

I Sverige har man i det siste opplevd lignende aksjoner under delfinaler i «Melodifestivalen» og i «Let's dance». Miljøaktivister har også blokkert veier og stanset fly.

I offentligheten later det til at demonstranter som dette vel så ofte blir møtt med sinne som med forståelse. Har det da noen hensikt å protestere på denne måten?

Dette forsøker en gruppe forskere ved Uppsala universitet i Sverige nå å finne ut av.

Lettere å mobilisere mot noe – enn for noe

Å studere effekten av protester som dette er veldig vanskelig, understreker forskere. 

Det er nesten umulig å bevise at miljøaktivisme fører til at folk forandrer mening eller at det er aktivismen som endrer politiske beslutninger.

Forskerne i prosjektet The power of protest våger likevel å trekke noen konklusjoner om sammenhengene mellom miljøprotester og miljøpolitikk i Sverige i årene 1980–2020.

Forskerne har begrenset studien sin til å se på energispørsmål.

De har funnet ut at det som ser ut til å ha størst effekt, er mobilisering mot fornybar energi som nye vindkraftverk eller vannkraftverk.

Her ser forskerne i Sverige en sammenheng mellom protester og politiske vedtak, selv om de ikke kan fastslå som sikkert at det ene forårsaker det andre.

Når demonstranter heller aksjonerer til fordel for alternativ energi, så finner forskerne ingen effekt av aksjonene på politiske beslutninger.

Vanskelig å få til endring

Det ser altså ut til å være vanskeligere for aktivister å presse gjennom endringer de ønsker enn å stoppe endringer de ikke ønsker.

Protestforskning viser imidlertid generelt at protester kan bidra til å opprettholde status quo. Den kan forhindre en utvikling som aktivistene er imot.

– Det er eksempler, som borgerrettighetsbevegelsen og kvinners stemmerett, som viser at det er mulig å få positive ting gjennom. Men det tar mye lengre tid, sier Katrin Uba i en pressemelding fra Uppsala universitet. Hun er førsteamanuensis i statsvitenskap og leder for forskningsprosjektet.

Annen forskning på aktivisme har vist at protester kan bidra til å sette et tema på dagsordenen. 

Men det kan også ligge andre ting bak aktivismen. For eksempel kan mer radikale aksjoner bidra til å styrke det indre fellesskapet i gruppen som aksjonerer.

Folk blir både negative og positive

Forskning fra Storbritannia viser at konfronterende protester som den våtmarksaktivistene sto for da Warholm løp i Stockholm søndag, kan føre til redusert støtte til en bevegelse.

Men den kan samtidig føre til mer oppmerksomhet rundt temaet.

Bevegelsen Restore Wetlands har selv bestilt en meningsmåling i Sverige om hva folk syntes om bevegelsen, om sivil ulydighet og spørsmålet om restaurering av våtmarker.

De fleste var negative til bevegelsen og sivil ulydighet, viste undersøkelsen. 

Men 75 prosent var positive til å gjenopprette våtmarker.

Dyrevernere er en annen gruppe som har benyttet seg av radikale tiltak. Her tyder forskningen på at den radikale grenen av bevegelsen ikke får med seg flere. Men de mer ekstreme aksjonene deres kan samtidig gjøre at flere mennesker støtter mer moderate dyrevernere.

Andre studier har vist at radikale grupper som tyr til vold i form av blant annet vindusknusing, skaper økte negative holdninger både mot seg selv og andre som mener det samme.

Har miljøbevegelsen blitt radikalisert?

Flere spør seg nå om miljøbevegelsen i Sverige er blitt mer radikalisert.

Forskeren Håkan Thörn ved Uppsala universitet mener det snarere handler om at radikaliseringen går i relativt regelmessige bølger – med en bølge omtrent hvert tiende år.

Rekorden for flest arresterte under en aksjon i Sverige, holdes fortsatt av en gruppe treklemmere som protesterte mot byggingen av den nye motorveien utenfor Uddevalla i Bohuslän på 1980-tallet. 

Da ble over 400 aktivister arrestert samtidig.

Kilde:

forskning.se: «Därför blir protesterna allt hårdare», 13. juni 2023

les også

Hvordan framstiller mediene demonstrasjoner?

les også

Kan vulkaner gi oss mineraler vi trenger til det grønne skiftet?