Etter 18 måneder med tautrekking har det internasjonale forskningssamarbeidet ITER endelig avgjort å plassere verdens dyreste vitenskapelige eksperiment i Frankrike.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
ITER står for International Thermonuclear Experimental Reactor. Fusjonsreaktoren skal bygge på en annen type teknologi enn de atomreaktorene vi kjenner i dag, som er fisjonsreaktorer.
Håpet er billig og miljøvennlig energi, men prosjektet er kontroversielt. ITER er et samarbeid mellom EU, Russland, Kina, USA, Sør-Korea og Japan.
Lang planlegging
ITER har vært under planlegging i 18 år, og bare byggingen av reaktoren er budsjettert til 5,5 milliarder amerikanske dollar. Å drive reaktoren i en periode på 20 år vil koste omtrent det samme.
Russland, USA, Europa og Japan ble enige om å bygge ITER på begynnelsen av 1980-tallet. Det har altså tatt tiår å få alle parter med på at prosjektet er gjennomførbart.
Reaktorens design var klart i 2001, men i desember 2003 viste det seg at Korea og USA ville ha reaktoren i Rokkasho nord i Japan, mens Russland og Kina støttet EUs forslag om å plassere den i Cadarache i Frankrike.
Levere elektrisitet i 2050?
De siste 18 månedene har diskusjonen handlet om hvor testreaktoren skal ligge. Krangelen må ses i lys av uoverenstemmelsene mellom Washington og Paris i forbindelse med krigen i Irak. EU truet med å trekke seg fra prosjektet og fortsette på egen hånd.
Nå ser det imidlertid ut til at ITER er tilbake på riktig spor. Avtalen må likevel godkjennes av hvert enkelt medlemsland, en prosess som kan ta flere måneder. Dersom alt går smertefritt, er det mulig at byggingen av fusjonsreaktoren kan komme i gang seinere i år.
Forskerne tror de kan klare å fyre opp reaktoren for første gang i 2016. De håper å ha en fungerende fusjonsreaktor som kan levere elektrisitet rundt 2050.
Tryggere energi
Ideen er at fusjon er en bedre måte å skaffe energi på. Fusjonsreaktorer er ikke sårbare for nedsmelting av reaktorkjernen, og reaktorens drivstoff skal ikke kunne brukes til å lage atomvåpen.
Avfallsstoffene fra en fusjonsreaktor vil være radioaktive i rundt 100 år, i motsetning til avfallsstoffene fra en fisjonsreaktor som er radioaktive i flere hundre tusen år.
Det er imidlertid ikke gjort i en håndvending å gjenskape forholdene i hjertet av sola her nede på Jorda. På tross av mer enn 50 års forskning har man ikke vært i stand til å lage en fusjonsreaktor her på jorda som produserer mer energi enn man putter inn i den.
Prinsippet er forholdsvis enkelt, men de tekniske utfordringene er voldsomt store.
Ekstrem temperatur
Planen for ITER er å varme gassplasma opp til 200 millioner grader celsius, og holde den hengende i lufta med kraftige magnetfelt. Det ønskede resultatet er en smultringformet masse som produserer 400-700 megawatt varme i løpet av de få minuttene den holder seg stabil.
Annonse
En slik mengde energi vil være mer enn nok til å forsyne en hel by.
Dersom alt går etter planen, skal ITER produsere mellom fem og ti ganger så mye energi som man putter inn i reaktoren.
Første skritt er å vise at prinsippet i det hele tatt fungerer. Deretter er planen å bygge en prototyp fusjonsreaktor kalt DEMO. Den skal konvertere varmen som produseres i fusjonsprosessen om til elektrisitet.
Som plaster på såret for at reaktoren ikke havner i Japan, er landet lovet 20 prosent av byggekontraktene i forbindelse med prosjektet, i tillegg til 20 prosent av de 1 000 faste forsknings- og administrasjonsstillingene ved selve reaktorområdet i sør i Provance i Frankrike.
Europa må betale halvparten av prisen for byggingen av reaktoren.
- Kjernekraftidioti
Greenpeace kaller prosjektet “en dyr og tankeløs kjernekraftidioti” i en pressemelding.
- Forkjemperne for fusjonsprosjektet sier at den første kommersielle fusjonsenergien vil bli tilgjengelig mellom 50 og 80 år fra nå. Men mest sannsynlig er prosjektet en blindvei, fordi de tekniske barrierene er enorme, skriver Greenpeace.
Miljøorganisasjonen mener prosjektet stjeler midler fra mer realistiske forsøk på å finne alternative energikilder - for eksempel fra vindkraft. Greenpeace argumenterer også med at ITER vil stjele fokus fra nødvendigheten av å kutte CO2-utslipp umiddelbart.
- Det internasjonale samfunnet vil nå kunne ta en vitenskapelig og teknologisk utfordring uten sidestykke, som åpner store muligheter for å gi menneskeheten en energi som ikke skader miljøet og som praktisk talt er uuttømmelig, sier Frankrikes president Jacques Chirac.