I Vestfold har Stiftelsen Oseberg Vikingarv bygget kopien av Klåstadskipet.

Skipet ble sjøsatt i 2018 og lyder navnet «Saga Farmann». Der det ligger langs bryggen i Tønsberg, er det lite som vitner om at skipet drives fremover av det nyeste på elmotor-fronten.

Må ha godkjenning

Stiftelsen bygget skipet med tanke på langturer. Men det er ikke (lenger) fritt frem å legge ut på tokt med et vikingskip utenfor norske farvann.

«Det har dessverre vist seg at et åpent treskip, bygd slik man gjorde i vikingtiden, ikke er realistisk å få godkjent som passasjerskip utenfor Norges territoriale farvann», skrev stiftelsen på sine nettsider i 2018. Lang historie kort: Det ble en kronglete vei til å få godkjenning.

– Og vi fant tidlig ut at for å få lov til å ferdes på Europas vannveier, må man ha egen motorkraft om bord, forteller Lars Bill til forskning.no. Han er prosjektleder for «Saga Farmann».

Den moderne vikinggjengen var klar på én ting: De ville ikke ha en gammel, stinkende dieselkvern med propell bak for å drive det nye skipet.

– Vi ville ha en miljøriktig variant med elektrisk fremdrift, sier Bill.

LES OGSÅ

Bygger sitt tredje vikingskip i Vestfold. Nå har håndverkerne fått selskap av forskere

Et resultat av mange års ingeniørerfaring

Der kom Finn Limseth og medarbeiderne hans inn i bildet. Limseth er grunnlegger og deleier av SeaDrive, som lager elektriske båtmotorer.

Limseth har mange års ingeniørerfaring bak seg. Blant annet har han jobbet med undervannsteknologi i Nordsjøen. Han har også jobbet mange år med sidepropeller og ankervinsjer for firmaet Engbo.

– Jeg har sett mye rart i Nordsjøen, sier Limseth og sikter til byggekvalitet og materialbruk i delene under vann.

Nå har han tatt erfaringer fra de to verdenene med i sin egen bedrift.

Det startet med en gammel Draco

– Jeg traff disse gutta da de testkjørte en prototyp i kanalen nedenfor oss, forteller Jan Vogt Knutsen. Han er byggeleder i Oseberg vikingarv.

Året var 2018, og prototypen var en gammel Draco-båt som hadde fått installert en ny, elektrisk motor. Knutsen lurte på hva dette var for noe og tok en prat med dem.

– «Da er dere de rette til å lage et spesialtilpasset el-driftssystem for oss», sa jeg litt spøkefullt, gjengir Knutsen.

Limseth anså det ikke som noen spøk. Han plukket opp ballen og inviterte de involverte i stiftelsen Oseberg vikingarv til et møte.

Lars Bill og hans folk gikk til møtet med høye krav.

Kan svinge helt rundt

De ville ha en løsning som ikke kunne syns, høres eller luktes. Det høres litt ut som krav tatt fra et eventyr. I tillegg måtte det hele kunne styres gjennom en joystick.

– Men Finn Limseth er en ingeniør og innovatør ut av milde måne. Han sa at «dette tror jeg faktisk vi skal få til», fortsetter Bill.

Og slik ble «Saga Farmann» et testskip å leke seg med for SeaDrive.

Systemet Knutsen og Bill snakker om, er fire elektriske motorer, såkalte poder. De styres av en joystick. Bortsett fra den er alt det tekniske skjult under dørken.

– Det er en pod som kan vri seg helt, pluss minus 120 grader. Da får du en manøvrerbarhet som er helt unik, forklarer Limseth.

– Med vårt system kan du kjøre slalåm baklengs med en tradisjonell snekke, sier Limseth.

Fire slike ble montert på vikingskipet: to foran, to bak.

Podene til SeaDrive lages i et materiale som heter aluminiumsbronse. Fordelen med det er at det er svært korrosjonsbestandig.

Manuelt i begynnelsen

Litt prøving og feiling preget de første reisene med «Saga Farmann» etter elektrifiseringen.

– Vi har fått en ny og oppgradert løsning omtrent hvert eneste år, forteller Bill.

Et fremskritt hver gang.

I begynnelsen hadde de ingen joystick-styring, så podene måtte styres manuelt. En mann for hver av de fire podene, og to mann fikk ansvaret for kommunikasjonen mellom styrerne.

Prøving og feiling

Med begrenset batterikapasitet og manuell styring snirklet de skipet opp gjennom Telemarkskanalen.

– Det var en del ting som stoppet og en del feil. Slik er det når man driver med grunnutvikling av en helt ny løsning, sier Bill.

Det var ingen fare, for SeaDrive møtte opp hvor enn problemet oppsto, forteller han. Derfor har de alltid kommet seg videre.

Etter flere oppdateringer og nye sett med poder er kanskje den endelige løsningen på plass nå, forteller Bill. Nå har de vært på flere lange reiser i Norge og Skandinavia med bare ett tilfelle der motorene har sluttet å fungere.

Skal brukes til det den er skapt for

Dermed stoler de på systemet nå og legger ut på reiser uten følgebåter. Det er avgjørende for den store reisen som det er planlagt at skal starte 29. april i 2023.

– Det er denne turen skipet egentlig er bygget for, sier Bill.

– Vi skal seile gjennom kanaler, floder og elver ned til Istanbul i Tyrkia.

Der skal «Saga Farmann» få overvintre før reisen går over Middelhavet igjen året etter.

Før den tid håper Limseth at de skal klare å få i gang regenerering gjennom podene ved hjelp av oppdatert software. Regenerering er en slags motorbremseffekt som fører elektrisitet tilbake til batteriet når skipet går for seil og regenererings-funksjonen er aktivert.

Mannskapet er klar over at det kan bli langt mellom ladestasjonene, så i tillegg til batteriene har Saga Farmann et dieselaggregat om bord. Det skal kun fylles med miljødiesel, lover Bill.

Lukeparkerende vikingskip

De har blitt møtt av mange nysgjerrige mennesker når de har vært ute på reise med «Saga Farmann», forteller Bill.

– En ting er den enorme manøvrerbarheten. Vi kan snu den rundt på en femøring og kjøre sidelengs. Vi kan snike oss inn med ti centimeters klaring og ha full kontroll, forklarer han.

– Da vi i forfjor la inn i Risør under trebåtfestivalen og lukeparkerte vikingskipet, kom nysgjerrige folk bort fra restauranten ved siden av.

Racingbåt med poder

– Mange sier at elektriske båter er fem år frem i tid, sier Limseth.

LES OGSÅ

James Webb-teleskopet har funnet noe i restene av denne stjerneeksplosjonen

Han gjør sitt for å bevise at det ikke stemmer. Riktignok passer det ikke alles behov ennå.

Han tar racingbåten til den svenske alpinisten Jon Olsson som eksempel. En femtifots karbonfiberbåt, over hundre knop og to motorer med 1.500 hestekrefter i hver.

– Den har to av våre poder som hybrid. Det er ikke bare for å kjøre litt stinkfritt og rolig når han legger til.

Slike store racingmotorer som går på diesel, krever service hver femtiende time.

– Så disse her halvtimene når han må kjøre i tre knop fra kaia til åpent vann, vil han heller kjøre elektrisk for å spare motorene.

Limseth hører ofte at det er for dårlig med ladestasjoner foreløpig. Direkte feil, mener han.

– Det er et uutnyttet potensial for enkelt å hundredoble antallet ladestasjoner ved at båtforeninger kan få inntekter ved å selge strøm. Mange har kompressorer for bobleanlegg vinterstid og dermed strømkapasitet tilgjengelig sommerstid.

Vikingene var innovatører

At gammelt møter nytt på «Saga Farmann», syns Lars Bill er fint.

– Vi er moderne mennesker, og selv om vi bygger en kultur for å ta vare på vikingtiden og håndverk, er det veldig gøy å ta innovasjon inn i dette, sier han.

Bill beskriver det som at det beste fra to sider møtes i skipet som de omtaler som verdens mest moderne vikingskip. Vikingene var også innovatører, poengterer han. Smeden var datidens store innovatør.

– Jeg syns det er litt kult at vi tar det mest innovative vi har i vår tid og kobler det på dette. Det trenger ikke å være noen konflikt mellom det nye og det gamle så lenge man har respekt for det, mener han.

Forskes på elektriske båtmotorer

Det er ikke bare gründere som Finn Limseth som har sett potensialet i elektriske båtmotorer. Det forskes også på det.

De regionale forskningsfondene skrev i 2019 om en annen type elektriske båtmotorer i en artikkel publisert på forskning.no.

Tidligere i år fikk Trondheim verdens første by-baserte prøvedrift av en selvkjørende passasjerferge med elektrisk drift.

– På lengre sikt kan teknologien videreutvikles for å skape grønn, fleksibel og kostnadseffektiv transport langs hele norskekysten, sa Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU i en artikkel fra universitetet publisert på forskning.no.

I 2018 skrev forskning.no om verdens første selvkjørende skip. Planen var at det skulle gå i Telemark og ha elektrisk drift.

Og i april i år skrev NRK om skipsdåpen.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Forskere har funnet tre ekstremt godt bevarte skipsvrak i Østersjøen