Hva skulle egentlig folk med så mange bryner for 1.300 år siden? De to lysegrå brynene ble funnet i Eidsborg i Telemark, mens de mørkeste er fra Mostadmarka i Trøndelag.(Foto: Irene Baug)
Slike steiner er trolig noe av det første vikingene solgte til utlandet
De ble fraktet ut av landet med skip i svært store mengder. Men hvor verdifulle var egentlig disse brynene for 1.300 år siden?
På slutten av 1800-tallet ble en gammel gruve i Trøndelag tømt for vann. Noen hadde fått det for seg at den skjulte en stor forekomst av sølv.
Men det eneste de fant var masse bryner. Stein, altså. En helt hverdagslig gjenstand.
Hvorfor ville noen lage en gedigen gruve for å lete etter – og produsere – helt vanlig stein?
Irene Baug, arkeolog og forsker ved Universitetet i Bergen, forteller historien om Heingruven i Trøndelag og om den spennende hverdagsgjenstanden bryne:
Det er ikke åpenbart hva som har blitt hentet ut fra Heingruva i Trøndelag, som er fylt med vann.(Foto: Irene Baug)
Helt hverdagslig
– Bryner er blant de vanligste gjenstandene som blir funnet fra vikingtiden. Det var så mange av dem, sier Baug.
Grunnen er at brynene var helt nødvendige redskaper.
– Bonden trengte bryner, og man brukte dem innenfor husholdet. De ble også brukt i håndverksaktiviteter i byene. Bryner var noe alle brukte.
– De som stod bak og hadde råderett over steinbrudd og produktene derfra har tjent store verdier, sier Irene Baug.(Foto: Universitetet i Bergen)
Fra vikingtid ble de masseprodusert og distribuert over store avstander. Bryner fra Norge er funnet i flere land.
– Dette gjør at de kan fortelle oss mye om både produksjon, handel og kontaktnett fra vikingtid og fremover, sier Baug.
Forteller mye om samfunnet i vikingtiden
Da norske arkeologer gravde opp det berømte Gjellestadskipet i 2020, var en brynestein en av de mest spennende tingene som ble funnet. Les mer om det i denne saken på ScienceNorway (på engelsk).
Ifølge Baug kan steinene fortelle oss mye om samfunnet i vikingtiden – og til og med om tida før.
– De finnes i haugevis av brynestein magasiner, men de har ikke vært særlig studert før de siste årene, forteller Baug. Og nettopp der ligger mye av grunnen til at hun selv begynte å forske på det. Bryner var i stor grad upløyd mark.
En del står skrevet om steinproduktet hvis man søker litt rundt på nettet. En gjenganger er at brynene var Norges første eksportartikkel.
Det vil ikke Baug gå god for.
Annonse
– Man har hatt kontakt, og trolig også drevet handel, med andre varer forut for vikingtiden også, men i en mye mindre skala, sier hun.
Og ofte var det gjerne luksusgjenstander som utgjorde handelsvarene, og ikke hverdagsprodukter som bryner, mener Baug.
1300 år tilbake i tid
Men at brynene er en svært gammel eksportartikkel, viser også Baugs egen forskning. Og de ble fraktet ut fra Norge med skip i svært store mengder.
– Det begynte tidlig på 700-tallet, altså litt før de første vikingtoktene fant sted, forteller Baug.
– Brynene blir et bilde på den utviklingen av handel og produksjon som fant sted på 700- og 800-tallet.
Skrotmasser etter bryneproduksjon på Eidsborg i Telemark.(Foto: Irene Baug)
Trøndelag og Telemark
Produksjonen av bryner i Norge startet i Mostadmarka i Trøndelag.
Den første eksporten Baug og kollegene har funnet spor etter, gikk herfra til Ribe på vestkysten av Danmark på begynnelsen av 700-tallet.
100 år senere, tidlig på 800-tallet, begynte også produksjonen på Eidsborg i Telemark.
– Det har trolig vært flere steinbrudd - men det er i disse to vi kjenner til at det har vært storproduksjon, sier Baug.
– Disse var der ikke bare fordi bonden trengte bryner, men man hadde som mål å selge det videre.
Annonse
Dette bildet er fra brynesteinsbruddet i Eidsborg, Telemark.(Foto: Janne Sogn / Lokalhistoriewiki)
En type sandstein
Men hva var det med brynene fra Trøndelag og Telemark som gjorde dem så attraktive som importvare for andre land?
– Geologien gjorde dem attraktive. Brynene er av skifer og har harde mineralkorn som kunne fungere som slipemiddel når man slipte opp redskapene. Spesielt brynene fra Mostadmarka er relativt finkornet. Disse egner seg godt til finsliping, altså den siste pussen på sverdet eller nåla.
Steinen fra Eidsborg var litt grovere i seg, men også svært godt egnet til sliping.
– I Danmark er det ikke mye stein som egner seg. Derfor måtte de importere det. Funnene våre viser at fra 700-tallet og fremover hadde folk opparbeidet seg kontakter og et nettverk som gjorde at de fikk tilgang til kvalitetsprodukter fra fjerne områder. De trengte ikke å gå ut og lete etter lokale steiner.
Markedsplassene ga større omfang i handelen
Brynene kunne spre seg så langt fordi handelen ble mer organisert.
– Det var ikke bare-bare å frakte varer til sjøs i vikingtiden. Det å skulle eksportere materiale over store avstander vil si at du handlet med folk som du ikke kjente. Handlet du med fremmede, kunne du bli lurt eller ranet, forteller Baug.
Med urbane steder som Kaupang i Vestfold ble det tryggere å handle. Her hadde man folk med makt og ressurser som kunne sørge for markedsfred. På handelsstedene ble det ikke minst drevet handel i mye større skala, der flere folk enn tidligere ble involvert.
– Det som er spennende med Ribe, er at eksporten startet så mye tidligere enn vi trodde. Allerede på 700-tallet begynte man å få organisert handel.
– En liten brynestein som egentlig er ganske kjedelig, inneholder veldig mye informasjon. Vi kan forstå mye om samfunnet ved å studere brynestein.
Fra brynesteinsbruddet i Eidsborg.(Foto: Anne Gundersen/Lokalhistoriewiki)
– Det har nok vært mange arbeidere som har vært involvert i brynesteinvirksomheten. Noen hogde bryner, noen organiserte arbeidet i steinbruddene, mens andre var involvert i å eksportere brynene til byer og handelssteder, konstaterer Baug.
Samtidig kunne en mann produsere veldig mange bryner på en dag. Etter kruttet kom på 1800-tallet er anslaget mellom 400 og 2000 per dag.
– Det har nok ikke gått så mye seinere før kruttet, tror Baug.
Kanskje var det flere mann i steinbruddene vinterstid, når det var mindre å gjøre på gården.
Med på å forme samfunnet
– De som stod bak og hadde råderett over steinbrudd og produktene derfra har tjent store verdier, konstaterer Baug.
Og trolig ble samfunnet langs Telemarksvassdraget formet som følge av produksjonen av og handelen med bryner.
– I Telemark har det antakeligvis vært lokale maktseter som har kontrollert handelen langs vassdraget, sier Baug, og peker på blant annet Kviteseid, et tettsted langs vassdraget - og den kystnære byen Skien.
