Kromosom avslører britisk folkemord

Genetiske sammenligninger gjort ved University College i London (UCL) mellom engelske briter og walisiske briter tyder på en massiv nedslakting av keltiske folkegrupper på de britiske øyer etter romernes tilbaketrekning på 400-tallet. Eldre engelsk historie må omskrives.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Invasjon fra Kontinentet

Sammenligninger av den genetiske sammensetningen i Y-kromosomet - som overføres nesten uendret fra far til sønn gjennom generasjonene - mellom britiske menn tyder på en masseinnvandring av angelsaksere fra kontinentet, med en påfølgende nedslakting av de stedlige kelterne. Forskere ved UCL antar at mellom 50 og 100 prosent av kelterne i dagens England ble drept eller fordrevet av angelsaksere.

UCL har sammenlignet Y-kromosomet til menn i utvalgte byer i England og i Nederland. Konklusjonen er forbløffende: Y-kromosomet til den engelsk-britiske forsøksgruppen var nærmest identisk med Y-kromosomet til den nederlandske gruppen. Den nederlandske gruppen hadde sine slektsbånd i Friesland, et område i dagens Nederland hvor man antar at angelsakserne kom fra før innvandringen over Den engelske kanal.

Manglende walisiske Y-kromosomer

Den britiske forsøksgruppen ble valgt ut fra syv historiske byer som er nevnt i Domesday Book fra 1086 (Manntalls- og skatteoppkrevingsdokument fra Vilhelm Erobrerens regenttid). De 313 mennene i gruppen hadde sine røtter i engelske og i walisiske områder. Sammenligningene avslørte store forskjeller mellom de engelske og walisiske mennenes Y-kromosomer. Det var også store ulikheter mellom walisiske menns Y-kromosomer. Forskerne mener dette må tolkes som at flesteparten av de historiske kelterne i England ble drept eller fordrevet fra engelsk jord.

Det vitenskapelige grunnlaget forteller at innvandringen må ha skjedd innenfor de siste 2 500 årene. Fra hva forskerne kjenner til om eldre britisk historie fra før, er det mest sannsynlige tidspunket for hendelsen angelsaksernes inntreden på øyene i tomrommet etter romerne for ca 1 600 år siden.

Walisere og baskere fjerne fettere

Studiet av Y-kromosomet gir en glimrende anledning for forskere innen arkeologi, sosialantropologi og historie til å avdekke slektskapsforhold mellom folkegrupper. Dette nye verktøyet kan avdekke sammenhenger med mye større sikkerhet enn mange skriftlige kilder. Blant annet har resultater ved UCL avslørt et overraskende slektskapsforhold mellom britiske keltere og baskere i dagens Spania og Frankrike.

Genetikk som historiebok

Inntil nå har historikerne antatt at den angelsaksiske innvandringen skjedde på fredelig vis. Angelsakserne ble raskt den nye eliten i England etter Romerrikets sammenbrudd, og man mente at den angelsaksiske kulturen hadde sitt utspring i handel og politikk.

I stedet forteller “genetikken som historiebok” oss om en storstilt folkevandring, hvor den opprinnelige befolkningen ble presset ut mot utkantene av de Britiske øyer, områder som i dag er Wales og Irland.

De nye, naturvitenskapelige bevisene kan bilegge et gammelt stridsspørsmål innen arkeologi- og historiekretser om hvem som var de opprinnelige engelskmenn.

Les mer…

The Center for Genetic Anthropology, University College, London

Blood of the Vikings

Gene Stories: BBC gir en grunnleggende innføring i genetikkens nye verden

Powered by Labrador CMS