Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Ut på trappen, men ikke lenger. Harald Sodemann var på Finse for å samle snø da han brått måtte dra hjem fordi forskningsstasjonen der skulle stenges sammen med universitetene.
Ut på trappen, men ikke lenger. Harald Sodemann var på Finse for å samle snø da han brått måtte dra hjem fordi forskningsstasjonen der skulle stenges sammen med universitetene.

Forsker må utsette påskeprosjekt om snø

PODCAST: I fjor påske fikk meteorolog Harald Sodemann hjelp av skigående kolleger til innsamling av snø. Denne påsken er innsamlingen avlyst på grunn av korona-situasjonen.

Publisert

I påsken i fjor deltok kolleger i Bergen og Oslo i Harald Sodemanns folkeforskningsprosjekt. Neste år vil han be om hjelp også fra andre påsketurister.

En skje, noen plastposer og et par glassflasker er alt du trenger. Måleutstyret får plass i en liten pose i topplokket på ryggsekken.

Harald Sodemann er professor i meteorologi ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Han forsker på hvordan vanndamp transporteres gjennom atmosfæren og på hvordan værsystemene påvirker transporten.

Snø kommer både fra Syden og fra iskanten

Noen ganger har vannet i snøen som faller over Norge, fordampet fra havoverflaten langt sør i Atlanterhavet. Når mengder av vanndamp flommer nordover i det som kalles atmosfæriske elver, kan det bli ekstremt vått vestafjells.

Andre ganger kommer strømmen av fuktig luft fra havet ved iskanten i nord.

– Folk i Tromsø er ikke så glade i slikt vær, sier Harald Sodemann. Da må de måke snø hele dagen.

Å forstå hva som kjennetegner situasjoner med luftstrømmer fra forskjellige havområder, er viktig for å kunne varsle ekstremvær i ulike landsdeler.

– Med skituristers hjelp får vi dekket mye større områder enn vi kan rekke over selv, sier Harald Sodemann.
– Med skituristers hjelp får vi dekket mye større områder enn vi kan rekke over selv, sier Harald Sodemann.

Trenger mer snø

Modeller av atmosfæren er transportforskernes viktigste verktøy, men for å kontrollere at modellresultatene stemmer, trenger de data fra den virkelige verden.

Derfor samler Harald Sodemann på regn og snø.

Sammensetningen av vannmolekyler i snøen kan avsløre hvor vannet fordampet fra og hva som har skjedd med det før det dalte som krystaller over fjellheimen.

I fjor kom kollegene hans hjem fra påsketur med 160 prøveglass med smeltet snø fra hele Sør-Norge.

Tunge og lette søsken

To dråper vann er ikke like. Vannmolekyler kommer i flere former – isotoper av vanlig vann, tungtvann og halvtungt vann – i det Harald Sodemann kaller en liten familie.

– Alle søsknene i familien er ikke like tunge, sier Harald Sodemann.

Det kan han utnytte i forskningen sin. Alle vannisotopene forekommer naturlig. Enhver vanndråpe og ethvert snøfnugg vil inneholde alle isotopene, men ikke i like store mengder.

Forholdet mellom dem avhenger av hvor varmt det var der vannet fordampet og hva det har gjennomgått etterpå.

Jan Even Øie Nilsen fra Bjerknessenteret og Havforskningsinstituttet var en av skigåerne som brukte fjorårets påskeferie til å hjelpe Harald Sodemann med snøprøver langs tungtvannsruten fra Ustaoset til Rjukan. I snøen der er det tungtvann.
Jan Even Øie Nilsen fra Bjerknessenteret og Havforskningsinstituttet var en av skigåerne som brukte fjorårets påskeferie til å hjelpe Harald Sodemann med snøprøver langs tungtvannsruten fra Ustaoset til Rjukan. I snøen der er det tungtvann.

Sporer snø til uvær

Laboratorieanalyser av de 160 påskeprøvene viste at det var klare forskjeller mellom snø på Vestlandet og på Østlandet.

På Vestlandet snør det mest når det er vestavind, mens Østlandet får mest snø når det blåser fra sør og øst. Kommer vinden sørfra, kan det snø både i øst og i vest.

Snøprøvene fra påsken lot seg spore til de enkelte værsystemene som hadde kommet inn over landet i løpet av vinteren.

Denne påsken må målekampanjen dessverre avlyses, men neste år kan kanskje du bli en av dem som hjelper ham med å samle inn snø.

I Bjerknessenterets podkast forteller Harald Sodemann mer om forskningen sin. Episoden er produsert av Stephen Outten, forsker ved Nansensenteret og førsteamanuensis Ingjald Pilskog.

Hør hele podcasten her: