– Viruset oppleves nok av mange som en snikende fare, noe som kryper inn på oss, og det berører oss alle nå, sier Atle Dyregrov, krisepsykolog og professor ved Universitetet i Bergen.

Plutselig skal mange av oss enten være i karantene eller fortsette jobben vår på hjemmekontor. Det kom nok litt brått på for de fleste, og så blir pandemien med ett mer konkret. Den kom i en helt annen skala enn vi var forberedt på, både mentalt og praktisk.

Å være i karantene eller på hjemmekontor kan være isolerende og kjedelig, og kan gi grobunn for mer bekymring.

– De fleste takler det helt fint

– Naturlig nok har vi tenkt på en del av dette før, men så blir vi alle bedt om å isolere oss. Da har mange med seg disse bekymringene som de har allerede hadde, inn i en mer isolert sosial situasjon.

Dyregrov peker på at da kan bekymringene eskalere. Mange opplever at det blir verre når de blir alene eller føler seg alene. Her er hans anbefaling i en ny hverdag:

– Du blir ikke deprimert av å være i karantene eller på hjemmekontor i seg selv, men har du hatt slike plager tidligere, bør du ta forholdsregler. Det kan være en risiko med sosial isolasjon, men husk at de fleste takler det helt fint, sier han.

Viruset tar liv

– Vi opplever nå at flere pasienter har dødd av viruset i Norge. Blir vi enda mer engstelige av det?

– Jeg tror ikke det kom så uventet for folk, og det betyr ikke nødvendigvis noe tidsskille. De massive tiltakene som ble varslet for noen få dager siden har nok hatt større betydning fordi alle merker hvordan situasjonen påvirker vårt til vanlig stabile hverdagsliv.

Dyregrov tror heller ikke denne typen engstelse reduseres særlig med trøst fra andre mennesker, men at det er viktigere at vi alle nå kan bety noe for andre.

Rutiner beroliger oss

Mange er nå i en helt ny situasjon. Kanskje blir det hjemmekontor sammen med en ektefelle. I tillegg blir det fjernundervisning for ett eller flere barn hjemme. Da er de vanlige rutinene plutselig tatt bort fra oss.

Dyregrov er opptatt av vi likevel opprettholder flest mulig gode rutiner. Han understreker at det å skape rutiner betyr mye for oss, og er det som vanligvis gir oss trygghet og ro, og et fristed.

– Nå gjelder det å skape trygghet i hjemmet, for barna. Det er foreldrenes ansvar å få de inn i de nye rutinene, takle fjernundervisning og skape en god balanse med flere typer aktiviteter.

Han minner oss på at alle så langt det er mulig bør være i kontakt med andre i familien, de du ikke kan ha fysisk kontakte med. Det kan også gi en god trygghetseffekt.

– Men husk å ikke snakke bare om korona, selv om det er vanskelig! Prøv heller å pense inn på alle slags hverdagstema isteden, hva vi gjør på og hva vi planlegger å gjøre i morgen.

En lur metode

– Hvis du har mye bekymringer, sett av tid til en daglig bekymringstid til fast tid. 15 minutter er nok.

Dyregrov foreslår tidlig ettermiddag, og at du prøver å tenke rolig gjennom om noe av dette er realistisk. Så kan du sjekke på helsenorge.no eller Folkehelseinstituttet for god informasjon om de ulike temaene.

Slik utsetter du bekymringene til en fast tid.

Kommer bekymringer utenom denne tiden så si til deg selv: «Den bekymringen tar jeg ikke nå, den tar jeg i bekymringstiden min».

– Denne lure metoden kan redusere bekymringstiden, og det er en god investering. Hver bekymringstanke gir uro i kropp og sjel, og kan sette i gang en kaskade av reaksjoner i kroppen.

– Hvis følelsene er sterke, er distraksjon også fint. Se en tv-serie du liker så får denne oppmerksomheten din istedenfor bekymringstankene. Det kan også dempe de kroppslige reaksjonene.

Ikke forbudt å bruke kroppen

– Kanskje er det smart å ta påskeaktivitetene på forskudd. Fysisk aktivitet kan gjøres uten å smitte andre, enten inne eller ute. Det er veldig positivt både for barn og voksne.

I sosiale medier ser vi at en del barnefamilier allerede har satt opp gym på ukeplanen for barna.

– Det er nok lurt at foreldrene prøver å tilpasse seg den nye situasjonen og ikke er for strenge. Nettbrettet kan gjøre at tiden går fortere.

Pass på inneklimaet

– Daglige, regelmessige oppdateringer i media fra troverdige kilder er fint, men jeg liker ikke de fete typene.

Han påpeker at det ikke er lurt å eksponere seg for de skremmende nyhetene hele tiden, men heller legge inn gode pauser. Slik skjermer man også de yngste barna og tar ansvar for alle i familien.

– Barn merker fort hvis foreldrene er veldig engstelige, så prøv å informere rolig og gi omsorg. Sett av tid til å gjøre noe kjekt sammen!

Dugnadsånden lever

Dugnad og det noen kaller samfunnsgodhet, viser seg nå ved at mange stiller opp for å hjelpe under karantenetiden. Facbook-grupper får stadig nye medlemmer som vil hjelpe dem som trenger det.

Dyregrov mener vi har en kollektiv identitet som vi kan utvikle i slike situasjoner, som gjør at vi kan løfte i lag. Det kan bringe ut det beste hos mange som vil ta et tak for fellesskapet.

– Det eksisterer en myte om at de fleste er egoistiske og tenker på å berge seg selv under kritiske situasjoner. Faktisk er vi svært altruistiske og vi stiller opp for hverandre, sier Atle Dyregrov.

Han er tilknyttet Senter for krisepsykologi ved UiB, et Nasjonalt kompetansesenter innen krisepsykologi.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Derfor frykter vi koronaviruset

Ti kjappe om koronaviruset

100 år siden personnummerets far ble født