Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Spanskesyken oppsto ikke i Spania, men i USA. Her ser vi influensapasienter som pleies på Walter Reed-sykehuset i Washington, D.C.
Spanskesyken oppsto ikke i Spania, men i USA. Her ser vi influensapasienter som pleies på Walter Reed-sykehuset i Washington, D.C.

Derfor frykter vi koronaviruset

Verden har vært rammet av flere epidemier. En av de verste var Spanskesyken som herjet mellom 1918 og 1920 og tok sannsynligvis flere liv enn første og andre verdenskrig, til sammen.

Publisert

– Spanskesyken er hovedårsaken til at vi i dag frykter epidemier som koronaviruset, sier førsteamanuensis Magnus Vollset ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på Universitetet i Bergen (UiB).

Influensasykdommen ble en verdensomspennende epidemi, det vil si en pandemi, som drepte nær 100 millioner mennesker. Til sammenligning omkom 18 millioner i første verdenskrig og mellom 60 og 85 millioner i andre verdenskrig.

Spanskesyken kom ikke fra Spania, men fra USA. Sannsynligvis var det amerikanske soldater som brakte den med seg til Europa under første verdenskrig.

Spania, som var nøytrale, og ikke hadde samme sensur på media som de andre store nasjonene, publiserte fritt om epidemien. Særlig da kong Alfons XIII ble syk i mai 1918, ble det slått stort opp i avisene. Senere ble regjeringen rammet.

– Siden alt som fantes av nyheter om den dødelige influensaepidemien kom fra Spania, fikk sykdommen navnet Spanskesyken, forteller Vollset.

Farlig for unge og arbeidsføre

I Norge, med en befolkning på 2,6 millioner, antar man at over en million ble smittet av pandemien. Av disse omkom rundt 15 000. Det gir en dødelighet på 1,3 prosent.

Likevel er det en vesentlig forskjell mellom Spanskesyken og koronapandemien.

– Mens koronaviruset tar livet av gamle og andre sårbare grupper, tok Spanskesyken livet av unge og arbeidsføre, som ikke hadde immunitet fra tidligere influensaepidemier, sier Vollset.

Medisinhistoriker Magnus Vollset mener vi i Norge er bedre rustet enn tidligere mot epidemier.
Medisinhistoriker Magnus Vollset mener vi i Norge er bedre rustet enn tidligere mot epidemier.

Obdusert frosne offer

Spanskesyken var en influensa. Årsaken var et N1H1-virus, som Svineinfluensaen i 2009.

At Spanskesyken var forårsaket av et virus, visste vi ikke før på begynnelsen av 1930-tallet, da viruskunnskapen ble etablert.

– Årsaken til at vi vet at Spanskesyken skyldtes et virus så mange år etterpå, skyldes at man kunne obdusere frosne ofre, som ble bevart i permafrosten de lå begravd i, forklarer Vollset.

Fokus på forebygging

Selv om Spanskesyken tok mange liv i Norge, er den likevel ikke epidemien som har tatt flest liv i Norge. Mellom 1895 og 1955 er det antatt at en kvart million nordmenn døde som følge av sykdommen tuberkulose.

Selv om tuberkulose ikke skyldes et virus, har den en del likhetstrekk med dagens koronaepidemi.

Da tuberkulosen rammet som verst, var det lite medisinen kunne gjøre for den enkelte syke. Antibiotika var ikke tilgjengelig før etter andre verdenskrig og BCG-vaksinen for alle 12- til 14-åringer kom ikke før 1947.

– Fokus den gang lå på forebygging, ved å hindre smitte gjennom å isolere de syke, institusjoner, kampanjer mot spytting, og gjennom å bygge opp befolkningens immunforsvar gjennom bedre kosthold og bedre levekår.

– Da antibiotikaene kom, var tuberkulosen allerede under kontroll. Forebygging fungerer, sier Vollset.

Bedre utrustet i dag

Det finnes flere paralleller mellom dagens koronautbrudd, Spanskesyken og tuberkulose. Det finnes ingen medisiner eller vaksine, men vi vet hvordan vi skal hindre og begrense smitten.

Dersom befolkningen følger rådene som blir gitt fra helsemyndighetene, er det liten grunn til å tro at korona kommer helt ut av kontroll.

– Det viktige nå er å sørge for at vi unngår at svært mange blir smittet samtidig, slik at helsevesenet ikke blir overbelastet, samt å beskytte de mest sårbare, påpeker Vollset.

Vollset minner oss på at vi uansett er mye bedre forberedt i dag enn for hundre år siden. Da Spanskesyken herjet hadde vi en legedekning på 0,4 per 1000 innbygger. I dag er forholdet 4,7 per 1000.

– I tillegg til bedre medisinsk beredskap og større kunnskap om hvordan vi kan forhindre smitte i dag, så har vi bedre levekår, bedre immunforsvar og en mye bedre utdannet befolkning som vet å følge helseråd, sier Magnus Vollset.

Store epidemier i Norge

  • Kolera: Fra 1830-tallet. I Bergen var det verste utbruddet i 1848–1849, da 712 mennesker omkom. På landsbasis var epidemien i 1853 den verste, da 2500 mennesker døde på få måneder – 1600 av dem i Christiania (Oslo).
  • Tuberkulose: Mellom 1895 og 1955 er det antatt at en kvart million nordmenn døde som følge av sykdommen.
  • Lepra: Da Norge i 1856 startet verdens første nasjonale pasientregister, var rundt 2800 rammet. Frem til i dag har cirka 9000 nordmenn vært rammet av lepra. Men selv om antall syke var lavt, var innsatsen enorm og viste hvordan en kronisk (og frem til 1945 uhelbredelig) sykdom kunne stanses.
  • Spanskesyken: En verdensomspennende epidemi (pandemi) som rammet store deler av verden mellom 1918–1920. Spanskesyken drepte mellom 50 og 100 millioner mennesker, 15 000 i Norge.
  • Etter Spanskesyken har vi hatt følgende pandemier: Asia-syken (1957), Hongkong-syken (1968) og russerinfluensaen (1977), og svineinfluensaen (2009).