Hvis du vil dempe appetitten, og samtidig trene litt, kan det hende du bør vurdere å legge bort den blytunge vektstanga du strever med å holde i lufta, og heller ta deg en løpetur.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Jogging som appetittdemper? I hvertfall for en stakket stund. (Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
Aerob trening som jogging og aerobics kan redusere appetitten mer enn anaerob trening, i følge britisk forskning.
Det mener forskere ved Loughborough University og University College i London.
En studie de har utført antyder nemlig at en times humping bortover tredemølla påvirker frigjøringen av to sentrale appetitthormoner, ghrelin og peptid YY.
Halvannen time med barsk vektløfting påvirker derimot bare nivået på det ene av hormonene, i følge studien.
Ga ulikt hormonutslag
Ghrelin er hormonet magen din sender ut når den er tom, og gjør deg sulten. Peptide YY derimot, demper appetitten. Når målingene viser at ghrelin-nivået synker, og peptid YY stiger, er det derfor et tegn på at hormonene demper appetitten i den kroppen det gjelder.
Det var disse to hormonene forskerne målte da de kommanderte 11 mannlige studenter gjennom tre forsøk.
I det første løp de unge herrene på tredemølle i en halv time, i den neste løftet de vekter i en og en halv time, og i den siste gjorde de ingenting.
Etter løpeøkta (den aerobe treningen) hvilte studentene i sju timer, og etter økta med vektløfting (den anaerobe treningen), hvilte de i seks og en halv time. Gjennom hvert av de tre forsøkene forærte guttene to måltider.
Gjennom forsøkene svarte de på hvor sultne de følte seg på ulike tidspunkter. Det viste seg samtidig at løpeøkta ga en senkning av ghrelinet, samt en økning av peptid YY. Sulten lot da vente på seg.
"Urk!! Vekttrening demper ikke sulten så mye som tredemølleløping, i følge den britiske studien. (Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no)"
Etter vektløftingsøkta var det bare ghrelinet som steg, uten av peptid YY økte, og dermed ble sulten utsatt også her, men de fikk raskere behov for mat enn etter løpeøkta.
Kortvarig med nyttig?
Forskerne ved Loughborough University og University College i London mener altså å kunne si at både aerob og anaerob trening demper sulten i en periode, men at aerob trening demper hylende tarmer mer enn den anaerobe.
Det er mange andre hormoner som også påvirker appetitten, men forskerne valgte å konsentrere seg om ghrelin og peptid YY, som de mener er de mest sentrale.
Forandringene i hormoner som forskerne fant, var for øvrig kortvarige (omtrent to timer) for både vektløftinga og løpsøkta, inkludert den tiden de trente. Det neste skrittet er å bli sikre på om hormonforandringene faktisk får deg til å spise mindre.
- Denne forskningen kan kanskje gi oss mer effektive måter å bruke trening til hjelp for å kontrollere vekta, sier David J. Stensel, en av forskerne som utførte den studien.
