Forskerne studerte ryggrader fra 141 skjeletter av mennesker som hadde levd i England i middelalderen eller senmiddelalderen. Av disse 141 ryggradene var det 54 som viste tegn på skiveprolaps.

Tegnet på skiveprolaps som forskerne kunne se på skjelettene, var noen utstikkere av brusk-skiver som kalles Schmorls noduler. Disse oppstår ved enkelte typer utglidning eller prolaps av brusk-skivene.

Syke ryggrader mest lik sjimpansers

Forskerne sammenlignet også disse skjelettene med skjeletter av 56 sjimpanser og 27 orangutanger. Da fant de en sammenheng: Menneskeskjelettene med prolaps, hadde ryggrader som lignet mer på sjimpansens enn de friske menneskenes ryggrad gjorde.

Dette tyder på at skiveprolaps først og fremst rammer mennesker med ryggrader som ligner mer på de tidligste utviklingsstadiene våre, da vi først begynte å gå på to bein, mener forskerne. Dette ifølge i en nyhetsmelding fra Biomed Central, der studien er publisert.

Dette støtter også tanken om at menneskene ganske raskt utviklet seg fra å gå på fire til å gå på to. Denne raske utviklingen kan ha hatt stor betydning for helsen vår.

Kan varsle risiko for prolaps

Resultatene kan også brukes til ryggundersøkelser for å spore folk med større risiko for prolaps, ifølge nyhetsmeldingen.

Forskerne tar forbehold om at få skjeletter er undersøkt – og bare fra en historisk gruppe mennesker i et avgrenset område. De ønsker seg flere undersøkelser av ryggrader på levende mennesker og andre primater for å kartlegge ryggradene bedre.

Referanse:

Kimberly A Plomp mfl: The ancestral shape hypothesis: an evolutionary explanation for the occurrence of intervertebral disc herniation in humans, BMC Evolutionary Biology, 26.april 205, doi: 10.1186/s12862-015-0336-y.