Genet som gir arvelig døvhet kan vise seg å ligge et sted midt imellom “aldri så galt at det ikke er godt for noe” og “det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj” (fritt oversatt etter et amerikansk uttrykk).

Etter å ha undersøkt hva genet gjør i kroppen, har britiske forskere nemlig kommet til følgende besnærende sammenheng:

Hvis du får to kopier av genet blir du døv. Men har du bare én kopi av genet, får du en tykkere hud og bedre beskyttelse mot bakterier og betennelser.

Mystisk utbredelse

Evolusjonen er ikke alltid så lett å forstå.

Hovedregelen er at folk med gener som lager fordelaktige egenskaper i et visst miljø, får flere unger enn de andre stakkarene. Dermed blir det stadig flere som bærer med seg den fine egenskapen, og akkurat dette genet blir brakt videre i generasjon etter generasjon.

Men hva med gener som lager dumme egenskaper? Hvorfor i all verden forsvinner ikke disse inn i livets glemmebok ved aller første korsveg? Vel. En av forklaringene kan være at dette ufordelaktige genet på ett eller annet vis også gir bæreren en fordel.

Nå spekulerer David Kelsell og kollegaene hans fra Queen Mary, University of London på om dette kan være forklaringa på at genet som koder for arvelig døvhet fermdeles finnes.

På leiting etter fordeler

På ett eller annet tidspunkt i menneskets historie skjedde det en mutasjon - en feil - i ett av genene som blant annet styrer hørselen vår.

Feilen gir ingen ulemper så lenge man har ett mutert gen og ett friskt. Men alle som er uheldige nok til å arve mutantgenet fra både mor og far, og altså ender opp med et dobbelt sett av mutert utstyr, blir døve.

Like fullt har den muterte versjonen av genet spredt seg over hele verden, og er i dag forbløffende vanlig blant folk i både Afrika, Europa og Asia. Dette fikk forskermiljøet som i sin tid oppdaget døvegenet til å lure på om mutasjonen også kunne gi en fordel.

Slike sammenhenger har nemlig vist seg å holde stikk i andre tilfeller. Mutasjonen som kan forårsake sykdommen sigdcelleanemi i mennesker med afrikansk opphav, gir for eksempel en viss beskyttelse mot malaria.

Men døvhetsgenet er alt for utbredt til at den mulige positive virkningen kan gjelde en så spesifikk beskyttelse.

- Vi tenkte at hvis det hadde en heldig virkning i det hele tatt, så måtte det være en veldig generell én. Den måtte beskytte mot alle mulige slags sykdommer, ikke bare én enkelt, sier Kelsell.

Mistankene falt mot noe som hadde med huden å gjøre, mye fordi huden faktisk er et av de viktigste forsvarsverkene kroppen har. Dermed satte forskerne i gang med å undersøke utsida av mennesker både med og uten det muterte genet.

Bedre hud

Kelsell og kollegaene fant ut at folk som hadde én eller to utgaver av genet som kan gi døvhet, hadde tykkere hud enn normalt. Det betyr antageligvis også at de har en bedre barriere mot bakterier og andre uhumskheter som vil inn.

Da forskerne dyrket hudceller i laboratoriet sitt, viste det seg også at cellene med det muterte genet så ut til å klare seg bedre mot slemme bakterier som ble tilsatt. Dessuten bevegde cellene seg fortere rundt i fatet de bodde i, skriver Nature.

Det kan jo høres en smule alarmerende ut for oss ikke-biologer, men all susinga rundt i skåla er visstnok et godt kjennetegn på celler som er med på kjapp sårheling. Dermed kan det altså se ut til at mutasjonen hjelper kroppen med å få skader til å gro.

Nå er det så klart langt fra sikkert at denne egenskapen faktisk er grunnen til at det muterte genet for arvelig døvhet fremdeles finnes blant menneskene, påpeker forskerne. Men saken er verdt å forfølge.

I framtida kommer forskerne til å undersøke hvordan det muterte genet kan virke inn på andre celler, for eksempel i magen.

Og hvem vet hva de kan oppdage? Kanskje, hvis vi er heldige, kan vi en dag bruke hemmelighetene til mutantgenet uten at de bokstavelig talt døve egenskapene følger med?

Referanse:

Resultatene ble lagt fram på et møte i European Society of Human Genetics i Amsterdam, 8. mai 2006.

Lenke:

Nature: Deafness gene has health benefit