Sjefens tiltak mot sykefravær hjelper ikke

Det blir ikke færre sykemeldinger når arbeidsgiver setter inn tiltak for ansatte med helseproblemer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sykefraværet er høyt i bygg og anlegg(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

I de fleste bransjer er det ingen påviselig effekt av arbeidsgivers egne forebyggende tiltak for bedre helse blant arbeidstakere over 50 år, viser ny analyse.

Tiltakene skal forebygge helseskader og utbrenthet. Målet er å forhindre at eldre arbeidstakere forsvinner ut av arbeidslivet, enten gjennom sykefravær, tidlig pensjonering eller uførepensjon.

Over 700 norske bedrifter av ulik størrelse, med over 33 000 arbeidstakere, inngår i forskningen. Den er utført av Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen i Fafo.

Eksempler på tiltak som settes inn av arbeidsgivere, er redusert arbeidstid, tekniske hjelpemidler, endring i stilling eller arbeidsoppgaver, trening og fysioterapi.

Studien viser at seks av ti bedrifter hadde satt inn tiltak for å hindre fravær - som altså ikke har ønsket effekt.

Unntaket finner forskerne blant ansatte innen offentlig administrasjon, som typisk jobber på kontor.

Disse har 10 prosent redusert risiko for legemeldt sykefravær på mer enn 16 dager, når sjefen innfører ett eller flere forebyggende tiltak, viser Midtsundstad og Nielsen.  

Fravær over 16 dager gir rett på sykepenger, og rapporteres rutinemessig til SSB. Derfor er tallene også tilgjengelige for forskerne. Kortere fravær er det vanskeligere å få oversikt over.

Mye kan påvirke fraværet

De siste årene har sykefraværet gått nedover i Norge, også blant de litt eldre arbeidstakerne.

Når forskerne undersøkte nedgangen i fravær i bedriftene, var resultatet at bedrifter med tiltak har hatt større fraværsnedgang, men at effekten i det store og hele ikke kan tilskrives arbeidsgiver.

Det kan heller handle om størrelsen på bedriften og om konkurransen i markedet. Store bedrifter har høyere fravær, mens det er lavere blant ansatte i som jobber i næringer med skarp konkurranse.

Midtsundstad understreker at det er mange faktorer som påvirker sykefraværet. Fortsatt vet man for lite om effekten av tiltak på fravær og helseproblemer.

Men: blant ansatte over 50 år i offentlig administrasjon mener forskerne at det nettopp er arbeidsgivers tiltak som forklarer nedgangen.

- Handler om type arbeid

At man ser en reduksjon på 10 prosent blant kontoransatte i stat og kommune har å gjøre med arbeidsoppgavene deres. Her er det enklere for arbeidsgiver å få effekt av tiltakene:

- Har man ryggproblemer, er det lettere å gjøre tilpasninger i arbeidstid og belastninger i en kontorjobb, sammenlignet med en manuell jobb i industrien, sier Midtsundstad.

- Flere vil derfor kunne få egnet tilrettelegging, fordi det er enklere å få til. For en med ikke-manuelt arbeid vil det som regel være lettere å stå i jobben, selv om man har helseproblemer, fortsetter forskeren.

Hun bygger dette på en toårig studie i åtte virksomheter innen industri, pleie og omsorg, offentlig forvaltning og ingeniørbedrifter.

Den ferske analysen viser at fraværet er høyest blant de som jobber på fabrikk, på bygg og anlegg eller i helse- og sosialtjenester.

Kontorarbeid er lettere å tilpasse for folk med dårlig helse. (Foto: iStockphoto)

Rom for fleksible løsninger? 

Mens fraværet går ned blant de offentlige kontoransatte, er effekten av arbeidsgivers tiltak forsvunnet som dugg for solen i andre bransjer som industri, varehandel, helse og sosial og bygg/anlegg.

I jobber som krever mye kundekontakt, eller er lite fleksible på arbeidstid og sted, sykemelder folk seg oftere.

Men det er ikke bare hvilken jobb du har, som avgjør sykefraværet. Også ting ved den ansatte spiller inn.

- Lav utdanning, høyere alder, funksjonshemminger og svekket helse er faktorer som øker risikoen for fravær, sier Nielsen.

Ikke undersøkt enkelttiltak

Forskerne har ikke undersøkt enkelttiltak. Derfor kan de heller ikke si om en type tiltak virker bedre enn andre.

Men de har sett om bare det å ha tiltak for personer med helseproblemer og redusert arbeidsevne har en effekt.

Nielsen påpeker at selv om tiltakene ikke reduserer fraværet direkte, så kan de påvirke andre forhold som trivsel, korttidsfravær og tidligpensjonering. Det gjenstår å undersøke.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) handler blant annet om å redusere sykefravær.

Men studien fra Fafo tyder på at det å være IA-bedrift ikke slår ut på fraværet.

Faktisk har ansatte i IA-bedrifter høyere risiko for sykefravær, enn ansatte i bedrifter som ikke er med på ordningen.

Artikkelen er oppdatert 18.12.2013.

Referanse:

Tove I. Midtsundstad og Roy A. Nielsen: Do work-place initiated measures reduce sickness absence? Preventive measures and sickness absence among older workers in Norway Scand J Public Health. November, 2013 1403494813510791 Sammendrag.

Powered by Labrador CMS