Gjeeeeesp. Alle mennesker gjør det, men ingen vet hvorfor. Ikke at det mangler teorier. Før du har lest denne artikkelen ferdig garanterer jeg at du gjesper selv, men forhåpentligvis ikke fordi du kjeder deg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Grunnen til at du kanskje gjesper allerede, er at denne aktiviteten er utrolig smittsom hos mennesker.
Et lite gjesp på biblioteket kan sette i gang en diger biologisk kjedereaksjon.
Å tenke på å gjespe, lese om å gjespe eller se bilde av noen som gjesper får oss til å gjespe selv.
Du kan ikke trekke deg
Tenk på et gjesp: Kjevemuskulaturen strammer seg, neseborene utvider seg og du fyller lungene opp med luft i det munnen åpner seg på vidt gap.
Er det et skikkelig gjesp, stopper du opp et lite øyeblikk, inntil nakkemuskulaturen trekker seg sammen, trommehinnene synger og øynene begynner å renne. Du puster ut mens du kanskje flekker tenner, og avslutter med et lite klynk eller et tilfreds sukk.
Gjennomsnittlig varer det hele opp til ti sekunder. Gjesper du nå? Har du først satt i gang et gjesp, er det praktisk talt umulig å avslutte det. Fisk gjør det, løver gjør det, fugler gjør det, reptiler gjør det og mennesker gjør det.
Vi vet lite om gjesping
"Fugler gjør det også."
Gjesping er observert hos individer fra alle klasser av virveldyr. Det er noe menneskefosteret gjør i mors mage fra det er 15 uker gammelt, og noe av det første spedbarnet gjør etter at det er klemt ut i verden.
Men tross i den enorme utbredelsen, har ikke fenomenet fått mye oppmerksomhet i vitenskapen. Mangelen på interesse kan kanskje henge sammen med det faktum at gjesping sjelden er livstruende - selv om det faktisk er en viss fare for at kjeven skal gå ut av ledd.
Forskerne synes ikke å ha noen overdreven interesse for vanlig oppførsel som gjesping, latter, smil, gråt, kløing, raping, nysing eller sukking. På en eller annen måte er det bare ikke spennende nok.
Forsvar eller beskyttelse?
Det store spørsmålet er selvfølgelig: Hvorfor gjesper vi i det hele tatt? Hva får vi egentlig igjen for gapingen og pustingen bortsett fra muligheten til å fornærme våre samtalepartnere? Handler det om et akutt behov for oksygen? Eller har vi fått for mye karbondioksid i blodet? Er det rester fra evolusjonen som har mistet sin funksjon? På tide å legge seg?
Gjesping opptrer på tvers av mange arter, innfinner seg tidlig i livsløpet, og lar seg påvirke av en lang rekke fysiologiske og psykologiske faktorer.
Alt dette tyder på at det er en viktig handling, men hvilken funksjon det er snakk om har ikke forskerne fått skikkelig tak i enda. Litt snodig egentlig, for i et evolusjonært perspektiv kan universaliteten tyde på en handling med en viktig defensiv eller beskyttende funksjon.
Oksygen til hjernen?
"Nettop stått opp?"
Den vanligste forklaringen på gjesping er at det er en måte å få oksygen til hjernen på. Konvensjonell kunnskap har lenge hevdet at vi gjesper for å friske opp våre slitne og trøtte hjerner, med et forfriskende oksygenrush.
Gjespingen virker derfor som om den er smittsom, men en del av forklaringen er at lufta i rommet inneholder for lite oksygen, slik at alle som er der inne trenger et ekstra magadrag.
Annonse
Kjedsomheten gjør det?
En annen vanlig oppfatning av gjesping er at vi gjør det når vi kjeder oss. En forklaring på hvorfor vi gjesper som henger sammen med denne teorien, kan være at det er en måte å kommunisere på - litt som det motsatte av latter. Vi formidler at noe er uinspirerende.
En fysiologisk forklaring kan være at kjedsomhet oppstår når den viktigste kilden til stimuli i miljøet ikke klarer å holde på oppmerksomheten vår lenger. Hjernen må anstrenge seg for å opprettholde kontakten med omgivelsene, og trenger derfor at du suger inn litt ekstra oksygen.
En evolusjonsteori sier at vi gjesper for å flekke tenner, et adferdsmønster som henger ved fra våre mer primitive forfedre. Gjesping kan altså være en advarsel til andre.
Mer oksygen men like mye gjesping
"Er denne flodhesten trøtt eller sulten?"
Psykologen Robert Provine ved University og Maryland i USA bestemte seg for å teste hypotesen om oksygentilførsel. Han samlet sammen noen studenter og ba dem om å tenke på gjesping mens de inhalerte luftblandinger som enten inneholdt mye oksygen eller mye karbondioksid, i tillegg til en normal luftblanding.
Ingen av blandingene økte frekvensen på gjespingen, som holdt seg stabil på 24 gjesp i timen. Fysisk aktivitet forandret heller ikke gjespefrekvensen. Til og med når studentene pustet inn mye oksygen, holdt gjespingen seg på samme nivå.
Provine var meget overrasket, for han hadde vært trygg på forbindelsen mellom pusting og gjesping. Hvorfor i huleste gjesper vi da, tenkte han for seg selv, og kom opp med en egen teori om at gjesping forbereder hjernen din på forandring.
Forbereder deg på et annet aktivitetsnivå
Psykolog Ronald Baenninger ved Temple University i Philadelphia i USA mener også at gjespingen forbereder hjernene våre på å skifte gir. I et forsøk festet han bevegelsessensorer på forsøkspersonene mens de gjorde sine daglige rutiner, og trykket på en knapp på sensoren hver gang de gjespet.
15 minutter etter gjespet var de aller fleste av forsøkspersonene i gang med en eller annen aktivitet.
Gjesper på startstreken
Annonse
"En elefantsel tar et magadrag."
Provine mener det også finnes mye anekdotisk bevis for at gjesping hjelper hjernen til å forberede seg på at noe skal skje. Olympiske atleter gjesper for eksempel ofte på startstreken, studenter gjesper før eksamen, og solofiolinisten gjesper før konserten.
- Jeg har aldri sett så mye gjesping som før et maratonløp. Og det er ikke fordi løperne er trøtte, eller fordi de kjeder seg. De jobber for å opprettholde et visst nivå av fysiologisk våkenhet, slik at de skal være forberedt på den viktige hendelsen, sa Baenninger til New Scientist i 1998.
Han mener at vi gjesper i situasjoner hvor det ikke er noe som stimulerer oss, men hvor det ville være dumt å miste våkenhetsnivået. Hvorfor vi gjesper før vi går og legger oss klarte han ikke å forklare i sin studie, selv om teorien hans var at vi kjemper for å holde oss våkne og oppmerksomme - en kamp vi er dømt til å tape mot søvnen til slutt.
Blod til hjernen
Baenninger mener et gjesp kan føles forfriskende fordi handlingen fører til at en ekstra dose blod sendes til hjernen. Forskere har funnet ut at mennesker gjesper når de er utsatt for en hjerneblødning, eller når de er bilsyke. Begge tilstandene reduserer mengden blod som er tilgjengelig for hjernen.
Hva den ekstra dosen blod gjør når den blir sendt til hjernen er man ikke helt sikre på.
Men tilbake til det med at gjesping er smittsomt. Dersom dette er noe mennesker og dyr gjør for å holde tanken fokusert og forberede seg på action, hvorfor smitter det så lett da?
Synkroniserer grupper
"Livet i zoologisk hage er bedagelig."
Provine mener at gjespingen kanskje er med på å synkronisere aktiviteten i en gruppe. Denne funksjonen er kanskje ikke så viktig for menneskene, men for primater som lever i familiegrupper kan dette være et viktig signal på at det er på tide å komme seg opp og gjøre noe.
En løve som våkner, strekker seg og gir fra seg et øredøvende gjesp sørger for at hele gruppen snart har gjespet seg våken og er klar til jakt - noe som er risikabelt å holde på med for et enslig individ.
Problemet er bare at man ikke har klart å påvise at gjespingen er smittsom hos andre arter enn menneskene.
Gjespende farlig fisk
Annonse
Siamesisk kampfisk (Betta splendens) gjesper før den angriper en rival. Damselfisk (Pomacentridae) gjesper mellom aktiviteter som spising og flørting. Løver, ulver og primater i zoologiske hager gjesper gjerne mye rundt en time før mating. Kanskje for å gire opp hjernen til dagens største aktivitet.
Hunder snur seg vekk og gjesper for å unngå en konflikt. Gjespingen er et signal om at de ikke trives, for eksempel når noen overdriver klappinga.
Mennesker som prøver å kutte ut narkotiske stoffer (opiater) gjesper hele tiden mens de lider av abstinenser. Schizofrene gjesper nesten aldri.
Det er vel et par ting som tyder på at gjesping har forskjellige funksjoner hos de forskjellige artene.
Åpent mysterium
"Et gjesp er noe av det første som kommer fra en nyfødt."
Forskerne er slettes ikke enige når det gjelder gjesping. De har funnet ut ganske mye om hva som foregår i kroppen når det skjer, men de er enda ikke helt enige om hvilken del av hjernen som styrer fenomenet.
Siden ingen har klart å finne ut hvorfor gjesping smitter så fort, får vi la det hele stå som et åpent mysterium foreløpig.
Gjesper du? I tilfelle satser jeg på at du forbereder hjernen på å finne en ny inspirerende artikkel å lese hos forskning.no, eller at du rett og slett er smittet.
Er det gjesping utløst av kjedsomhet, tror jeg kanskje at jobben min henger i en tynn tråd.
