Noen sier de har funnet det, andre leter iherdig, mens noen ikke tør prøve en gang.

Enkelte gir rett og slett opp eller erklærer at de ikke tror på det.

Vi snakker om kvinnens lille, følsomme punkt inne i skjedens fremre vegg.

Den siste tiden har gjort det klart at famlingen etter G-punktet ikke bare foregår under dyna.

En ikke nødvendigvis mindre lidenskapelig leting foregår nemlig også i forskningens verden.

Intenst

Som blant de mange elskende på denne kloden, er meningene delte blant ekspertene, og temperaturen i debatten høy i disse dager.

Spesielt intenst ble det etter at britiske forskere publiserte en studie tidlig i januar i år, hvor de konkluderte med at det ikke finnes noe fysiologisk eller fysisk grunnlag for å si at G-punktet eksisterer.

Forholdet mellom engelskmenn og franskmenn er ikke kjent for å være av den mest kjærlige sorten, og angrepet på G-punktet falt ikke i god jord på den andre siden av kanalen.

Provoserte franske gynekologer samlet seg til konferanse i Paris i slutten av januar. De gikk til frontalangrep på den britiske studien, og indirekte gikk de også til angrep på britisk seksualitet.

De holdt ikke tilbake sine antydninger om at studien var feilaktig rett og slett fordi den var britisk. Det er vel ingen hemmelighet at franskmennene anser seg selv som et hakk mer frislupne når det gjelder sex.

- Totalitært

- Jeg har ikke lyst til å stigmatisere i det hele tatt, men jeg tror den protestantiske, liberale, anglosaksiske personligheten betyr at du er veldig pragmatisk. Det må finnes en årsak til alt, et gen for alt. Jeg syns det er totalitært.

Det sa gynekologen Odile Buisson til den britiske avisa The Guardian i forbindelse med den franske konferansen, som fikk navnet ”G-dag”.

Det britiske forskningsarbeidet er en tvillingstudie som tok for seg over 1800 damer mellom 22 og 83 år, for å undersøke det genetiske grunnlaget for et eventuelt G-punkt.

Arbeidet ble utført av forskere ved Department of Twin Research and Genetic Epidemiology ved King’s College i London.

Hypotesen var at dersom én av kvinnene sa hun hadde funnet sitt G-punkt, burde også tvillingsøsteren si det samme. Men noe slikt mønster viste seg ikke for forsker Andrea Burri og kollegaene, i dette som er den største studien om G-punktet noen sinne.

- Pseudo-fenomen

Riktignok rapporterte 56 prosent av kvinnene i studien at de hadde funnet frem til det følsomme punktet.

Det viste seg likevel at rapporteringsfrekvensen hang sammen med individuelle erfaringer. Forskerne klarte ikke å spore noen genetisk påvirkning.

- Sammenhengen med generell seksuell oppførsel, tilfredshet i forholdet og holdninger til seksualitet, antyder at det selvrapporterte G-punktet er et sekundært pseudo-fenomen, noterte de britiske forskerne i sin rapport.

Riktignok påpekte de også at den tilsynelatende mangelen på arvelighet kanskje kan forklares med at kvinner har ulik evne til å oppdage eget G-punkt.

- Mangel på respekt

Dette lille forbeholdet ble imidlertid som et ømt pust i øret utendørs i full orkan, og gikk upåaktet hen hos de forargede franske gynekologene.

For de britiske forskerne konkluderte jo med en påstand om at årsaken til mangelen på genetisk variasjon – i motsetning til andre anatomiske og fysiologiske egenskaper - er at det ikke finnes noen fysiologisk eller fysisk basis for G-punktet.

- Studien fra King’s College utviser en mangel på respekt for hva kvinner sier, kommenterte Pierre Foldès, en ledende fransk kirurg som har utarbeidet en velkjent teknikk for å bygge opp igjen klitoris hos kvinner som er blitt omskåret.

- Konklusjonene er helt feilaktige fordi de kun er basert på genetiske observasjoner, mens det er klart at det finnes variasjon i kvinnelig seksualitet. Dette kan ikke reduseres til et ja eller nei, eller av eller på, sa han til The Guardian.

- Må kultiveres

Den kjente franske gynekologen Sylvain Mimoun sa på den franske konferansen at mange kvinner har G-punkt. Problemet er bare at kvinnen må kultivere punktet for å få skikkelig kontakt med det, mener han.

- Når hun oppdager de følsomme delene av sin egen kropp, vil denne sensitive sonen bli mer og mer funksjonell. Men hvis hun aldri har rørt den, og ingen andre har rørt den, er konsekvensen at den ikke eksisterer for henne, sa han til den britiske avisa.

Her ser det altså ut til at de britiske og franske forskerne egentlig har noen felles betraktninger, men som i så mange kjærlighetskrangler er det motsetningene som dominerer.

Utilstrekkelighet

Hovedforfatter på den britiske studien, Andrea Burri, sa for eksempel at hun ønsket å fjerne kvinners følelser av utilstrekkelighet og prestasjonsangst, noe som kanskje påvirker kvinner som frykter at de mangler et G-punkt.

- Det er ganske uansvarlig å hevde eksistensen til noe som aldri har blitt bevist, og legge press på kvinner – og på menn, sa hun til Times Online.

Men ifølge AolNews. har Burri modifisert seg litt etter de krasse, franske reaksjonene.

- Det var aldri vårt mål å si at G-punktet ikke eksisterer. Vår hypotese var at det eksisterte. Metodene vi brukte var kanskje ikke passende. Vi foreslår at det kanskje gjøres på en annen måte neste gang, sier hun.

Muligens kan anatomiske vurderinger dokumentere det lille elskovspunktet?

- Ikke en gang britisk

Burri forteller i alle fall at hun har sluttet å lese om angrepene på sin egen studie.

- De ble for personlige, og dessuten er jeg ikke en gang britisk, sier hun til AolNews.

Mimoun, på sin side, lar stereotypene leve videre og kommenterer at det kan være problematisk nok at studiens deltagere er britiske, siden han mener franske kvinner er mer avslappede og lekne i forhold til sex - og at de dermed også finner G-punktet sitt oftere.

- Streng moral er ikke så viktig for oss når det gjelder sex. Men den anglosaksiske mentaliteten er ofte for opptatt av hva som er forbudt og hva som er lov. De er mer sort-hvitt og ikke så komfortable med tvetydighetene i sex, sier han.

- Mer, ikke mindre

Odile Buisson er på sin side litt mer forsonlig og bekymret for denne kulturkrigen i et intervju med The Washington Post:

- Jeg elsker England. Jeg elsker Windsorene, jeg elsker Shakespeare. Men jeg er forbløffet over den manglende tilliten til kvinner. Når kvinner sier de har noe, virker det litt respektløst å ikke vurdere det, sier hun.

- Hvis en kvinne sier noe føles godt akkurat der, bør forskerne gi henne mer oppmerksomhet, ikke mindre, fortsetter Buisson.

Beverly Whipple, den amerikanskje sexologen som fant opp begrepet G-punkt seint på 1970-tallet, gjorde det for å bekrefte opplevelsen til kvinner som sa de hadde følt nytelse i dette området.

Punktet ble oppkalt etter den tyske (!) gynekologen Ernst Gräfenberg som undersøkte kvinners erogene soner og la fra en hypotese om et slikt punkt på 1950-tallet.

- Uvanlig

60 år seinere er vi ikke kommet mye lenger. Det dukker stadig opp studier som bekrefter eller avkrefter punktets eksistens. I begge tilfeller blir grupper av kvinner og menn sittende med en følelse av å ha tatt feil.

- Det er uvanlig at det finnes en del av kroppen hvor det ikke er noe konsensus om den faktisk er der eller ikke, sier Tim Spector, en av de andre forskerne bak den britiske studien.

- Sist gang vi hadde debatter som dette var for flere hundre år siden, da man var på utkikk etter menneskenes sjel, sier han til The Washington Post.

- Vet å gjøre det beste

Den norske legen og sexologen Espen Ester Pirelli Benestad ved Grimstad medisinsk-psykologisk-almen-terapeutisk institutt, er blant de som ikke umiddelbart lar seg overbevise av den britiske studien.

- Av alt tøv, er vel det veldokumentert vitenskapelige noe av det aller verste, sier han til forskning.no.

- La meg nevne et annet eksempel på det vi kan kalle subjektiv feiloppfatning: Selv om en rekke mennesker ved gjentatte anledninger har hatt sterke følelser knyttet til sin samvittighet, er det ennå ingen som med sikkerhet har kunnet påvise samvittighetens anatomiske plassering.

- Kanskje samvittigheten rett og slett ikke eksisterer som annet enn en subjektiv illusjon. Alle historiene om samvittighetens virkninger i oss, blir med det for myter å regne.

- Om det nå skulle være slik med G-punktet også – at det bare er en subjektiv, nytelsesframbringende illusjon et par, tre centimeter inne i skjedens fremre vegg, gjør vel ikke det fornøyelsen verken større eller mindre for dem som vet å gjøre det beste ut av illusjonen, sier Pirelli Benestad.

- Noen har mye, andre har lite

Kollega Elsa Almås, psykolog ved samme institutt, sier det på denne måten:

- Min holdning er at det er med G-punktet som med for eksempel bryster. Noen har mye og noen har lite, følsomheten er forskjellig, og det ser ut til at bevisstgjøring og trening er av betydning.

Tiden får vise om verdens forskere finner en vei ut av G-floken.

Ifølge Times Online planlegges i alle fall en debatt i Journal of Sexual Medicine, som publiserte arbeidet til Burri og kollegaer.

Her skal det komme publikasjoner fra begge forskningsleire – både de som sier ja, ja, ja, og de som sier nei, nei, nei til det sagnomsuste G-punktet.

Referanse:

Andrea Virginia Burri, Lynn Cherkas og Timothy D. Spector; Genetic and Environmental Influences on self-reported G-Spots in Women: A Twin Study; Journal of Sexual Medicine; 4. januar 2010.

Lenker:

guardian.co.uk: French hit back after British attack on G-spot touches nerve

Aftenposten: - G-punktet fines ikke

Le’Express: Alors, le point G, il existe ou pas?

The Washington Post : New research snub of G spot leaves many hot and bothered

Times Online : What an anti-climax : G-spot is a myth

AolNews : Co-Author of Study Skeptical of G-Spot Has Second Thoughts